|
-Det gjør inntrykk å høre hvordan høye strømpriser treffer særlig utsatte bedrifter. Regjeringen har jobbet frem en tiltakspakke sammen med partene i arbeidslivet. Arbeidet har vært krevende i lys av situasjonen i norsk økonomi, men vi har kommet frem til en løsning som både NHO, LO og Virke oppfordrer Stortinget til å slutte seg til. I dag legger vi frem flere detaljer i ordningene med nødvendige avgrensninger og vilkår. Planen er at bedriftene skal få penger på konto før jul, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Les mer om pakken som ble lagt fram 16. oktober.
- I arbeidet med strømtiltakene fikk regjeringen forslag om at foretak som benytter seg av fjernvarme også skal omfattes av ordningen. Det har ligger nå inne i vårt forslag til Stortinget, sier Vestre.
Tiltakspakken for næringslivet består av fire grep:
- Bedre fastprisavtaler
- Energitilskuddsordning
- Lånegarantiordning
- Bygge ut mer fornybar kraft
Disse fire grepene er ikke rettet mot spesifikke bransjer, men bredden av næringslivet. Energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen treffer foretak som har strømkostnader som utgjør minst 3 prosent av omsetningen i første halvår 2022. Energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen forutsetter godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
1 Bedre fastprisavtaler
-Regjeringen vil legge til rette for fastprisavtaler som er bedre enn i dag. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet. Nå forventer vi at kraftselskapene starter konkurransen om fastpriskundene, sier Vestre.
Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere.
Tiltak for bedre fastprisavtaler på strøm - regjeringen.no
2 Energitilskuddsordning
- For de mest utsatte bedriftene har vi lagt frem en ny midlertidig søknadsbasert ordning. Foretak med minst 3 prosent strømintensitet kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. Målet er å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet. Tilskuddsordningen har et klart enøkinsentiv der det virkelig vil lønne seg å gjennomføre energitiltak, sier Vestre.
Se Prop 142 S (2021-2022).
Ordningen er rammestyrt og administreres av Enova. Informasjon om innsending av søknad vil legges ut på enova.no når det er klart.
Foretak som gjennomfører energikartlegging og som oppfyller vilkårene for øvrig vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-desember 2022, mens foretak som i tillegg velger å investere i enøk-tiltak vil kunne få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kan foretaket få dekket inntil 50 prosent av investeringskostnaden av enøk-tiltak.
I arbeidet med strømtiltakene fikk regjeringen forslag om at foretak som benytter seg av fjernvarme også skal omfattes av ordningen. Det har vi fremmet forslag om til Stortinget.
Nærmere detaljer i ordningen vil fastsettes i forskrift som hjemles i Stortingets budsjettvedtak, i dialog med partene i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet dokumentasjonskrav, avgrensning, avklaringer rundt fjernvarme og avkortingsmekanisme.
I hvilken periode gjelder ordningen?
Energitilskuddsordningen gjelder fra 1. oktober 2022 til 31. desember 2022.
Når åpner ordningen?
Vi tar sikte på å åpne for søknader i midten av november.
Hvem kan søke?
Foretak med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022 og som oppfyller øvrige vilkår kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
Ordningen er rettet mot foretak som driver næringsvirksomhet, noe som også gjelder mange ideelle organisasjoner.
Regjeringen foreslår at foretakets støtteberettigede strømforbruk må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig elspotpris per kWt for månedene juli til september 2022 er minst doblet fra samme periode året før. Ordningen er ikke avgrenset til foretakets størrelse, og både store og små bedrifter er inkludert så lenge de oppfyller vilkårene.
Ordningen er ikke avgrenset på næringskoder. Foretak som driver innen petroleumsutvinning, kraftbransjen selv og kraftintensiv virksomhet (med strømforbruk over 100 GWh/år) er avgrenset fra å kunne motta tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som er støtteberettiget under andre statlige strømstøtteordninger, som ordningen for landbruket, veksthus og vanningslag, ordningen for frivillige lag og organisasjoner, eller ordningen for husholdninger og boligselskap.
Hvordan regnes strømintensitet?
Strømintensitet regnes som strømkostnadenes andel av bedriftens ordinære omsetning. Beregningsperioden er satt til første halvår av 2022. Bedriftens strømkostnader første halvår i 2022 må utgjøre minst 3 prosent av bedriftens omsetning i første halvår 2022 for å omfattes av ordningen. Strømkostnader er definert som samlede kostnader knyttet til strømforbruk og nettleie over perioden, eksklusive merverdiavgift. Omsetning er definert som inntekter fra salg av varer og tjenester fra ordinær virksomhet.
Utbytte
Bedrifter som mottar tilskudd, vil være avgrenset fra å betale ut utbytte i 2023. Bedrifter som får tilskudd under ordningen og som betaler ut utbytte, vil måtte betale tilbake mottatt tilskudd. Regjeringen vurderer også andre vilkår for å kunne motta støtte, blant annet i lys av erfaringene med støtteordninger under pandemien.
Hva kan foretakene få støtte til?
Bedrifter kan søke om å få dekket deler av strømregningen og om å få dekke deler av investeringskostnaden ved enøk-tiltak.
Dersom bedriften gjennomfører energikartlegging vil den kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022. Dersom bedriften i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022.
I tillegg kan bedriften få tilskudd på inntil 50 prosent av investeringskostnaden for enøk-tiltak.
Hvor mye støtte kan bedriften få?
Ordningen følger bestemmelser i statsstøtteregelverket knyttet til krigen i Ukraina, hvor det aktuelle regelverket setter et tak på 500 000 euro, ca. 5 mill. kroner. Hvert foretak kan derfor maksimalt få 5 mill. kroner til både strømstøtte og enøk-støtte. Dersom foretaket er del av et konsern, kan konsernet samlet få makismalt 5 mill. kroner. . Det vil maksimalt gis tilskudd på 3,5 mill. kroner for den delen av ordningen som skal dekke strømkostnader. Dette makstaket gjelder uavhengig av om bedriften gjennomfører energikartlegging og søker om å få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre/kWt, eller om bedriften også investerer i enøk-tiltak og søker om å få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre/kWt.
3 Lånegarantiordning
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Dette er en midlertidig ordning som vil forvaltes av Eksfin.
Hvem kan få lån?
Bedriften søker om lån i banken sin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår av 2022.
Hvordan regnes strømintensitet?
Strømintensitet regnes som strømkostnadenes andel av bedriftens omsetning. Beregningsperioden er satt til første halvår av 2022. Bedriftens strømkostnader første halvår i 2022 må utgjøre 3 prosent av bedriftens omsetning første halvår 2022 for å omfattes av ordningen.
Videre er det et krav om at foretakets støtteberettigede strømforbruk må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig spotpris per kWh for månedene juli til september 2022 er minst doblet fra samme periode året før.
Hvor mye lån kan det gis?
Det er satt en øvre grense for lånebeløp til 50 millioner kroner. Foretak innenfor et konsern kan hver søke om lån, men slik at den øvre grensen vil gjelde innenfor konsernet og ikke det enkelte foretak, i tråd med Ukrainaretningslinjene.
Når kan du få lån under ordningen?
Vi tar sikte på at ordningen startes opp i november, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Ordningen vil vare ut mars 2023, hvis det midlertidige støtteregelverket forlenges utover 2022 og ESA godkjenner videreføring av ordningen.
Regjeringen jobber med nærmere detaljer i ordningen. Ordningen vil bli forvaltet av Eksfin og du vil finne informasjon her:
Lånegarantiordning for strømutgifter | Eksportfinansiering Norge (eksfin.no)
4 Raskere utbygging av fornybar energi
Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen, korte ned konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet for å møte dagens og fremtidens behov. Regjeringen har nylig bedt NVE om å gjennomføre flere tiltak innenfor gjeldende regelverk som bidrar til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og i tillegg blant annet vurdere en videreutvikling av «fast track»-ordningen for konsesjonsbehandling av små eller enkle saker.
Regjeringen vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Regjeringen har åpnet for behandling av helt nye vindkraftprosjekter, og har bedt NVE om å ta imot nye meldinger til behandling. Det er en forutsetning at vertskommunen samtykker.
Regjeringen vil at en større del av verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode. Derfor foreslår regjeringen nå å innføre grunnrenteskatt på konsesjonspliktige vindkraftverk på land fra og med 2023, og at at kommunene skal få halvparten av grunnrenteskatteinntektene. Dette bidrar til at kommunene og lokalsamfunnene får mer igjen for vindkraftutbygging.
En komplett oversikt over alle strømstøtteordningene fra regjeringen finnes her: Regjeringens strømtiltak - regjeringen.no
|
