Pressemelding
ngjerd Schou, Høyre -
14.12.2015
Nå må vi stramme inn asylpolitikken
Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og til å gi beskyttelse fra forfølgelse. Men vi har også ansvar for å gi de som kommer hit et best mulig utgangspunkt for å etablere et nytt liv i Norge.
Europa opplever nå en historisk stor tilstrømming av flyktninger og migranter, den store majoriteten fra Syria, Afghanistan og Irak. UDI regner med at Norge må ta imot 100 000 flyktninger innen utgangen av 2017, men prognosene er svært usikre. Enslige mindreårige asylsøkere er en av gruppene som øker mest, spesielt fra Afghanistan. Drivkreftene som har brakt dem hit til Norge vil være aktive i lang tid fremover. Situasjonen i Syria og Libya er fortsatt uløst, og preges av krig og en sivilbefolkning som lider. Det er langt frem til fred og demokrati.
Nødvendig med innstramning
Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og til å gi beskyttelse fra forfølgelse. Men vi har også ansvar for å gi de som kommer hit et best mulig utgangspunkt for å etablere et nytt liv i Norge. Oppgaven med å ta i mot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i et omfang som det UDI regner med, vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen og for kommunene. I dagens situasjon er det derfor nødvendig også å gjennomgå regler og rutiner som kan redusere kostnader per asylsøker og strømmen av søkere. Mange som flykter er ikke forfulgt, men er folk som vil skape seg en bedre fremtid og nye liv. De er ofte kalt økonomiske flyktninger. Vi har ikke kapasitet til å ta i mot det store antall økonomiske flyktninger som kommer.
I den sammenheng identifiserer Høyre en rekke områder hvor det er nødvendig med innstrammingstiltak for å gjøre ordningene vi har bærekraftige:
• Antall enslige mindreårige asylsøkere må ned. For å forhindre barn på flukt og at slektninger og foreldre sender barn fra seg, bør det opprettes omsorgssentre/barnelandsbyer i nærområder hvor mange barn flykter fra. For å bekjempe kriminelle bakmenn bør det også vurderes å innføre naturalytelser istedenfor kontantytelser til enslige mindreårige i mottak. Vi vet nå at mange unge sender penger utav landet så snart de er mottatt.
• Det bør vurderes å øke botidskravet, både for norsk statsborgerskap, men også for å motta visse kontantytelser som kontantstøtte og rettigheter, som pensjon. For innvilgelse av permanent opphold bør det stilles visse integreringskriterier, f.eks. norsk- og samfunnskunnskaper på et visst nivå.
• Asyl skal gis til personer som har krav på beskyttelse. Men dersom beskyttelsesbehovet opphører før flyktningen er å anse som etablert i Norge, bør fortrinnsvis disse returneres. Midlertidige beskyttelsesformer der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse bør også vurderes. De høye asylsøkerankomstene fører også til en betydelig sekundærinnvandring av familiemedlemmer. Det er derfor nødvendig å vurdere innstramminger i retten til familiegjenforening og familieetableringer.
• Formålet med introduksjonsordningen var i sin tid at de som hadde behov skulle få tilbud om maks toårig introkurs. I dag er det nærmest en etablert praksis at alle går i to år. Kurset må bli mer fleksibelt, og hovedregelen må være raskest mulig ut i arbeidslivet. Det bør utvikles nye tiltak som forhindrer adgang til lediggang og liv på ulike stønader. Dette må gjelde helt fra mottak til bosetting, og er i seg selv integreringsfremmende. Det må være en tydelig forventning og incentiver til at «kommer du til Norge, skal du jobbe».
• Integreringen må starte tidligere. Nå starter integreringen når man er bosatt i kommunen, det er for sent når man tenker på økte køer og ventetid i mottak som følge av tilstrømmingen. Vi vil derfor arbeide med integreringsmottak der de som har fått oppholdstillatelse kan starte med norskopplæring og arbeidstrening.
Det er viktig å sende et signal om at Norge stiller krav til de som får opphold og at det nå kommer innstramming i ytelser. Samtidig må Norge bidra til hjelpeorganisasjoner i de flyktning produserende land.
Internasjonal innsats
Men det er ikke nok bare å gjøre noe i Norge. Krisen er internasjonal, og utfordringene må håndteres internasjonalt. Som medlemsland i Schengen, med en felles Europeisk yttergrense, er det i Schengen-samarbeidet løsningen må finnes. Det er viktig at Dublin-regelverket fungerer, herunder at registrering og kontroll skjer ved yttergrensene. Det må også jobbes intensivt med å finne varige løsninger på konflikter og dysfunksjonelle styresett i land som Syria og Libya. I lys av de mange og langvarige flyktningkrisene, må Norge fremover være innstilt på å innrette mer av vår bistand til tiltak som kan stabilisere land og forebygge migrasjon. Det er i nærområdene vi kan hjelpe flest. Høyre mener det er her den viktigste humanitære innsatsen fra Norge skal være, og at tilstrømmingen til Norge ikke må gå på bekostning av hjelp i nærområdene.
I den sammenheng er demokratiprosessen i Tunisia et lys i et mørkt landskap i Nord-Afrika. Tildelingen av Nobels Fredspris til Dialogkvartetten vil hjelpe tunisierne å forene seg i kampen mot utfordringene de nå står overfor - først og fremst terrorisme. Prisen vil bidra til å sikre Tunisias vei mot demokrati og være en støtte til skritt vekk fra trusselen om borgerkrig. Fredsprisene er en viktig markering av at dialog mellom ulike grupper og at staten kan løse utfordringer i utdanning, helse og infrastruktur. Det hindrer store flyktningstrømmer til Europa.
Europa opplever nå en historisk stor tilstrømming av flyktninger og migranter, den store majoriteten fra Syria, Afghanistan og Irak. UDI regner med at Norge må ta imot 100 000 flyktninger innen utgangen av 2017, men prognosene er svært usikre. Enslige mindreårige asylsøkere er en av gruppene som øker mest, spesielt fra Afghanistan. Drivkreftene som har brakt dem hit til Norge vil være aktive i lang tid fremover. Situasjonen i Syria og Libya er fortsatt uløst, og preges av krig og en sivilbefolkning som lider. Det er langt frem til fred og demokrati.
Nødvendig med innstramning
Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og til å gi beskyttelse fra forfølgelse. Men vi har også ansvar for å gi de som kommer hit et best mulig utgangspunkt for å etablere et nytt liv i Norge. Oppgaven med å ta i mot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i et omfang som det UDI regner med, vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen og for kommunene. I dagens situasjon er det derfor nødvendig også å gjennomgå regler og rutiner som kan redusere kostnader per asylsøker og strømmen av søkere. Mange som flykter er ikke forfulgt, men er folk som vil skape seg en bedre fremtid og nye liv. De er ofte kalt økonomiske flyktninger. Vi har ikke kapasitet til å ta i mot det store antall økonomiske flyktninger som kommer.
I den sammenheng identifiserer Høyre en rekke områder hvor det er nødvendig med innstrammingstiltak for å gjøre ordningene vi har bærekraftige:
• Antall enslige mindreårige asylsøkere må ned. For å forhindre barn på flukt og at slektninger og foreldre sender barn fra seg, bør det opprettes omsorgssentre/barnelandsbyer i nærområder hvor mange barn flykter fra. For å bekjempe kriminelle bakmenn bør det også vurderes å innføre naturalytelser istedenfor kontantytelser til enslige mindreårige i mottak. Vi vet nå at mange unge sender penger utav landet så snart de er mottatt.
• Det bør vurderes å øke botidskravet, både for norsk statsborgerskap, men også for å motta visse kontantytelser som kontantstøtte og rettigheter, som pensjon. For innvilgelse av permanent opphold bør det stilles visse integreringskriterier, f.eks. norsk- og samfunnskunnskaper på et visst nivå.
• Asyl skal gis til personer som har krav på beskyttelse. Men dersom beskyttelsesbehovet opphører før flyktningen er å anse som etablert i Norge, bør fortrinnsvis disse returneres. Midlertidige beskyttelsesformer der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse bør også vurderes. De høye asylsøkerankomstene fører også til en betydelig sekundærinnvandring av familiemedlemmer. Det er derfor nødvendig å vurdere innstramminger i retten til familiegjenforening og familieetableringer.
• Formålet med introduksjonsordningen var i sin tid at de som hadde behov skulle få tilbud om maks toårig introkurs. I dag er det nærmest en etablert praksis at alle går i to år. Kurset må bli mer fleksibelt, og hovedregelen må være raskest mulig ut i arbeidslivet. Det bør utvikles nye tiltak som forhindrer adgang til lediggang og liv på ulike stønader. Dette må gjelde helt fra mottak til bosetting, og er i seg selv integreringsfremmende. Det må være en tydelig forventning og incentiver til at «kommer du til Norge, skal du jobbe».
• Integreringen må starte tidligere. Nå starter integreringen når man er bosatt i kommunen, det er for sent når man tenker på økte køer og ventetid i mottak som følge av tilstrømmingen. Vi vil derfor arbeide med integreringsmottak der de som har fått oppholdstillatelse kan starte med norskopplæring og arbeidstrening.
Det er viktig å sende et signal om at Norge stiller krav til de som får opphold og at det nå kommer innstramming i ytelser. Samtidig må Norge bidra til hjelpeorganisasjoner i de flyktning produserende land.
Internasjonal innsats
Men det er ikke nok bare å gjøre noe i Norge. Krisen er internasjonal, og utfordringene må håndteres internasjonalt. Som medlemsland i Schengen, med en felles Europeisk yttergrense, er det i Schengen-samarbeidet løsningen må finnes. Det er viktig at Dublin-regelverket fungerer, herunder at registrering og kontroll skjer ved yttergrensene. Det må også jobbes intensivt med å finne varige løsninger på konflikter og dysfunksjonelle styresett i land som Syria og Libya. I lys av de mange og langvarige flyktningkrisene, må Norge fremover være innstilt på å innrette mer av vår bistand til tiltak som kan stabilisere land og forebygge migrasjon. Det er i nærområdene vi kan hjelpe flest. Høyre mener det er her den viktigste humanitære innsatsen fra Norge skal være, og at tilstrømmingen til Norge ikke må gå på bekostning av hjelp i nærområdene.
I den sammenheng er demokratiprosessen i Tunisia et lys i et mørkt landskap i Nord-Afrika. Tildelingen av Nobels Fredspris til Dialogkvartetten vil hjelpe tunisierne å forene seg i kampen mot utfordringene de nå står overfor - først og fremst terrorisme. Prisen vil bidra til å sikre Tunisias vei mot demokrati og være en støtte til skritt vekk fra trusselen om borgerkrig. Fredsprisene er en viktig markering av at dialog mellom ulike grupper og at staten kan løse utfordringer i utdanning, helse og infrastruktur. Det hindrer store flyktningstrømmer til Europa.
