|
- Vår påstand er at på mange av våre veier, er det tilfeldighetene som ofte avgjør om det blir en alvorlig ulykke eller «bare» en ulykke med lettere personskader eller skader på kjøretøyet, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i TSF - Trafikksikkerhetsforeningen.
Vi har fortsatt rundt 1000 km høytrafikkert riksvei som står usikret – og som i følge dagens veinormal skulle vært møtefri vei, sikret med midtrekkverk. I tillegg kommer fylkesveiene. Vi har store etterslep på vedlikehold som gjøre at mye av sideterreng og siderekkverk ikke tilfredsstiller dagens krav. Slike sikkerhetsbarrierer kan være forskjellen på om en ulykke blir med lettere skadde eller en alvorlig ulykke med drepte eller hardt skadde. Fortsatt er vi ikke ferdige med å sikre våre «dødsveier».
Eksempler er E39 Mandal-Lyngdal og E39 Bue-Ålgård, som ble lagt til sides og utsatt, på grunn av kostnadene ved prosjektet. I går kom meldingen om at Nye Veier AS har klart å funnet en løsning ved å dele opp E39 Mandal-Lyngdal i to mindre prosjekter.
Et annet eksempel er byggingen av ny E6 gjennom Sørfold i Nordland med 16 smale og trakkfarlige tunneler. Prosjektet skulle starte opp neste år, men nå har regjeringen satt prosjektet på vent.
- Mener vi noe med nullvisjonen må våre politiske myndigheter handle å sørge for midler til disse viktige nullvisjons-prosjektene, fortsetter Tangstad-Holdal.
Regjeringen har allerede varslet at Nasjonal transportplan skal rulleres tidligere enn planlagt, for å ta ned flere samferdselsprosjekter. Når vi i tillegg får den ene meldingen etter den andre om at fylkeskommunene legger prosjekter på is pga kostnadene, så vil dette få store ringvirkninger for vegsikringen og etterslep i vedlikeholdet, i tillegg til at mange entreprenører rundt omkring i landet vil bli rammet.
Møteulykker og utforkjøringer dominerer også i år, med nesten 70 prosent av alle dødsulykkene i første halvår. Vi er derfor glade for at Statens vegvesen nå skal i gang med å kartlegge status på alle våre riksveier med hensyn til standard på rekkverk. For å kunne sette inn tiltak, er fakta og kunnskap viktig. Samtidig som disse faktagrunnlagene må legges til grunn når våre sentrale politikere og veimyndigheter nå i høst skal i gang med ny rullering av Nasjonal transportplan. Mener vi noe med nullvisjonen, ja da må bevilgningene settes inn der vi vet vi kan redusere de alvorlige ulykkene.
Det delte ansvaret
Nullvisjonen er både en etisk veiviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet at transportsystemer, transportmidler og regelverket for adferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker adferd hos trafikantene og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død. I følge Nullvisjonen er ansvaret for trafikksikkerheten delt mellom trafikanter, myndigheter og andre aktører. Trafikantenes ansvar omfatter at de skal «være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd», mens myndighetene skal tilby et sikkert vegsystem som tilrettelegger for sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger (Meld. St. 20 (2020-2021). Nasjonal transportplan 2022-2033).
Vi er helt avhengige av at politikerne bidrar med å følge opp planlagte prosjekter og sikrer våre trafikkmiljø slik at menneskelig feil eller teknisk svikt ikke straffes med hardt skadde eller omkomne. Trafikantene har også et stort ansvar ved å følge lover og trafikkregler når de ferdes ute i trafikken. Sammen når vi målene i nullvisjonen, avslutter Tangstad-Holdal.
|
