Pressemelding
Eirik Fiva Direktør -
11.11.2005
Nærområdet til nordområdene – èn landsdelsstemme
I den nordlige landsdelen må vi i langt sterkere grad enn i dag fremstå som et godt landsdelsteam –på tvers av fylker og partigrenser, på tvers av skillelinjer mellom det offentlige og næringsliv, på tvers av næringer. Her er det mulighet for vinn-vinn.
Nordområdene med sine store naturressurser er i skuddet som aldri før og særdeles viktig internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Her har den nordlige landsdel mye å bidra med. Vi skal fremover bidra sterkt i den nye kompetanseutviklingen, i petroleumsvirksomhet, i sikkerhets- og transportspørsmål, forsvaret og i videreutvikling av marin sektor og reiseliv. Skal vi lykkes må vi bli flinkere i praktisk landsdelssamarbeid! Ikke bare si det, gjør det! I størst mulig grad må vi fremstå med èn landsdelsstemme. Det er vi som er nærområdet til nordområdene.
Vi har selvfølgelig mange eksempler på godt landsdelssamarbeid. Et eksempel fra denne måned: Utenriksdepartementet var i Sulis på møte i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Der sto landsdelen frem med èn stemme når det gjaldt innspill til forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet 2020, som legges fram for Stortinget til våren. Planen er bare ett element i nordområdefokuset, men her krever landsdelen å få inn et rammeverk for regional utvikling og verdiskapingspotensiale i tillegg til miljøaspektene. Verdiskapingsperspektivet, på tvers av parti og fylkesgrenser, ble formulert etter en prosess som involverte næringsliv og FoU-miljø.
Men vi må etter mitt syn jobbe mye mer med å bygge landsdelsteamet. Vi må vise det i praksis – igjen og igjen. Det er min erfaring at vi er for lite rause og i praksis tenker for lite landsdel. Også vi i Landsdelsutvalget må bli bedre.
Utenriksministeren trakk opp spennende perspektiver om nordområdene i Tromsø den 10 november.
Etter min mening er det ikke tvil: Tromsø er storbyen i nord, og skal bli enda viktigere. Tromsø er best i klassen til å tenke stort og godt, for deretter å gjøre ting sammen. Samtidig snakker man særlig i Tromsø om å bygge regionen Nord-Norge. Spennende tanker!
Likevel vil mange se litt for ofte at storregionen Nord-Norge iblant forveksles med byen Tromsø. Tilsvarende opplever man skeptiske holdninger og antipatier mot Tromsø, fra mindre steder i de respektive fylkene mot større osv. Man har også opplevd at folk heller har ønsket at landsdelen går glipp av noe enn at nabobyen får det.
Dette kan være en subjektiv misforståelse, men det subjektive er kanskje den sterkeste form for virkelighet. Som sjefredaktør Hans Kr. Amundsen sier i Nordlys 11.11.05: Samarbeidet mellom byene og mellom institusjonene er ikke godt nok. ”Svaret er jo nei. Men det må bli ja fortere enn fy. Initiativet ”Barents 2020” er grunn god nok til å slippe gamle krangler”. Kollega Tone Jensen i AN samme dag: ”Vi blir simpelthen nødt til å få til et samarbeid som omfatter hele landsdelen.”
Alle ser også at en del landsdelssamarbeid ”går på skinner”, men forbedringspotensialet er altså stort. Som daværende statsminister Jan P. Syse sa: ”Det er ikke nok å stå opp om morgenen. En må våkne også!” Omformet kan man si at det er ikke nok å snakke om å være et godt team i landsdelen, vi må praktisere det også. Så ofte som mulig! Vi snakker jo om et potensielt vinnerteam!
Det jeg etterlyser er en større raushet og mer konkret samarbeid i og mellom det offentlige, utdanning/FoU, og næringsliv på tvers av sektorer og bransjer. Landsdelsutvalget vil daglig jobbe for bedre landsdelssamarbeid i praksis med ha kraftig fokus på nordområdene.
Bodø 11.11.05
Nordområdene med sine store naturressurser er i skuddet som aldri før og særdeles viktig internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Her har den nordlige landsdel mye å bidra med. Vi skal fremover bidra sterkt i den nye kompetanseutviklingen, i petroleumsvirksomhet, i sikkerhets- og transportspørsmål, forsvaret og i videreutvikling av marin sektor og reiseliv. Skal vi lykkes må vi bli flinkere i praktisk landsdelssamarbeid! Ikke bare si det, gjør det! I størst mulig grad må vi fremstå med èn landsdelsstemme. Det er vi som er nærområdet til nordområdene.
Vi har selvfølgelig mange eksempler på godt landsdelssamarbeid. Et eksempel fra denne måned: Utenriksdepartementet var i Sulis på møte i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Der sto landsdelen frem med èn stemme når det gjaldt innspill til forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet 2020, som legges fram for Stortinget til våren. Planen er bare ett element i nordområdefokuset, men her krever landsdelen å få inn et rammeverk for regional utvikling og verdiskapingspotensiale i tillegg til miljøaspektene. Verdiskapingsperspektivet, på tvers av parti og fylkesgrenser, ble formulert etter en prosess som involverte næringsliv og FoU-miljø.
Men vi må etter mitt syn jobbe mye mer med å bygge landsdelsteamet. Vi må vise det i praksis – igjen og igjen. Det er min erfaring at vi er for lite rause og i praksis tenker for lite landsdel. Også vi i Landsdelsutvalget må bli bedre.
Utenriksministeren trakk opp spennende perspektiver om nordområdene i Tromsø den 10 november.
Etter min mening er det ikke tvil: Tromsø er storbyen i nord, og skal bli enda viktigere. Tromsø er best i klassen til å tenke stort og godt, for deretter å gjøre ting sammen. Samtidig snakker man særlig i Tromsø om å bygge regionen Nord-Norge. Spennende tanker!
Likevel vil mange se litt for ofte at storregionen Nord-Norge iblant forveksles med byen Tromsø. Tilsvarende opplever man skeptiske holdninger og antipatier mot Tromsø, fra mindre steder i de respektive fylkene mot større osv. Man har også opplevd at folk heller har ønsket at landsdelen går glipp av noe enn at nabobyen får det.
Dette kan være en subjektiv misforståelse, men det subjektive er kanskje den sterkeste form for virkelighet. Som sjefredaktør Hans Kr. Amundsen sier i Nordlys 11.11.05: Samarbeidet mellom byene og mellom institusjonene er ikke godt nok. ”Svaret er jo nei. Men det må bli ja fortere enn fy. Initiativet ”Barents 2020” er grunn god nok til å slippe gamle krangler”. Kollega Tone Jensen i AN samme dag: ”Vi blir simpelthen nødt til å få til et samarbeid som omfatter hele landsdelen.”
Alle ser også at en del landsdelssamarbeid ”går på skinner”, men forbedringspotensialet er altså stort. Som daværende statsminister Jan P. Syse sa: ”Det er ikke nok å stå opp om morgenen. En må våkne også!” Omformet kan man si at det er ikke nok å snakke om å være et godt team i landsdelen, vi må praktisere det også. Så ofte som mulig! Vi snakker jo om et potensielt vinnerteam!
Det jeg etterlyser er en større raushet og mer konkret samarbeid i og mellom det offentlige, utdanning/FoU, og næringsliv på tvers av sektorer og bransjer. Landsdelsutvalget vil daglig jobbe for bedre landsdelssamarbeid i praksis med ha kraftig fokus på nordområdene.
Bodø 11.11.05
