|
Regjeringen vil bruke 481 millioner mer på fylkesveiene neste år enn i år. Dette er en halv milliard unna å oppnå nivået de selv legger opp til i Nasjonal transportplan (NTP), som ble lagt frem før sommeren. Også pengebruken på vedlikehold av riksveier er under nivået i NTP.
– Dette er skuffende og langt unna de forventningene de selv har sådd. Pengebruken på fylkesvei må økes mer og raskere enn det regjeringen nå legger opp til. Forfallet på fylkesveiene er oppe i rundt 100 milliarder kroner. Derfor forventer vi at potten til fylkesveiene økes kraftig når regjeringen skal forhandle budsjettet, sier Handagard.
Kutter øremerket ordning
I budsjettet neste år vil regjeringen kutte den øremerkede ordningen til fylkesveiene, og legg midlene inn i rammetilskuddet. NAF mener endringen legger et stort ansvar på fylkeskommunene for å sikre at pengene finner veien.
– Vi skulle sett at mer av midlene var øremerket. Med trange budsjetter, kan fylkene få en tøff oppgave med å prioritere riktig slik at forfallet på veiene tas ned og vi får mer trafikksikre, bedre vedlikeholdte hverdagsveier, sier Handagard.
- Får mye å ta igjen
På Statens vegvesens budsjett for drift og vedlikehold av riksvei foreslår regjeringen å bruke 10,8 milliarder kroner neste år. I Nasjonal transportplan er behovet for vedlikeholdsmidler satt til 11,6 milliarder kroner årlig. NAF mener pengebruken minst burde tilsvare det de selv mener er nødvendig i NTP.
– Hver krone som ikke kommer i dette budsjettet må tas igjen i årene fremover, både på riks- og fylkesvei. Det er skuffende at ikke regjeringen ikke innfrir i neste års budsjett. Det kan bety at forfallet, spesielt på fylkesveiene, vil fortsette å øke i årene fremover.
Mangler satsning på skredsikring
NAF etterlyser en kraftigere satsning på å sikre veinettet mot skred og ras neste år. Pengebruken er langt unna de behovene som er kartlagt. Tilskuddene til skred- og rassikring er også for svake, mener NAF.
– Veiene vil måtte stå imot større påkjenninger fremover fra endringer i klima og nedbør. Bare i år har viktige veier måtte stenges flere steder som følge av flom og skred. Å sikre veiene burde derfor prioriteres høyere, sier Handagard.
Bompenger: Fra rekord til nær rekord
Samtidig som investeringene på vei økes, vil bilistene få en kraftig bompengeregning de neste årene. Regjeringen anslår at bilistene må betale 15,8 milliarder kroner i bompenger i år, og 15,4 milliarder i 2025. Samtidig er det klart at 2023 ble et rekordår for bompenger, og bilistene betalte inn hele 16 milliarder i fjor.
– Disse tallene viser at bilistene fortsatt vil få høye bompengeregninger fremover. Flere store veiutbygginger medfører også høye bompenger. Vi savner nye politiske initiativ for å få ned bompengebelastningen for folk, sier Handagard.
Finansierer kollektiv med bompenger
Neste år vil 4,7 milliarder i bompenger brukes på kollektivtrafikken. I tillegg vil det går 1,5 milliarder i betaling fra bilistene til å drifte kollektivtrafikken i Oslo.
– Dette er ikke bærekraftig, og det er ikke slik at høye bompenger automatisk gir et bedre kollektivtilbud der behovet er størst. Regninga for å utvikle et godt kollektivtilbud burde ikke sendes til bilistene, sier Handagard.
Riktig å ikke skru opp bilavgiftene
Det blir kun mindre justeringer i drivstoffavgiftene neste år. Samtidig vil trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften) bli noe lavere for bensin- og dieselbiler, samtidig som denne avgiften økes for elbiler.
– Det er riktig å ikke skru opp avgiftene på drivstoff, slik vi har kunnet frykte. Selv om det ikke blir kutt i drivstoffavgiftene neste år, er vi fornøyd med at de i stedet står på stedet hvil, sier Handagard. – Likevel er det en underlig vei å gå å sku opp avgiften på å eie elbil, som nå er i ferd med å bli de nye folkebilene, sier Handagard.
Se også NAFs reaksjon på at momsgrensen på elbil holdes på dagens nivå
|
