Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen Styremedlem Finnmark Ap -
06.11.2006
Naiv politikk om sild?
Du fornekter deg ikke, Ole Martin Rønning. I ditt innlegg i FD om sildefisket og mulige effekter for Finnmark stempler du oss som naive som fortsatt tror på Finnmark som et fiskerifylke.
Du har jo helt sikkert rett i en del momenter. Ingen skal ta fra deg at du er kunnskapsrik. Men så er det engang slik at sidefisket også handler om politikk. Ikke bare økonomisk markedstenking, slik du forfekter.
Fiskerinæringa er mye politikk. Som (naiv?) Ap-politiker tror jeg at det i dette fiskeriet, som i noen andre deler av pelagisk næring, kan virkemidler brukes for å frakte sild til Finnmark om det var nødvendig. Ikke all silda som fanges utenfor Vesterålen og Lofoten kan produseres i nærområdet. Derfor er det behov for å frakte sild. Og det er her min naive forestilling kommer om at det må være like lønnsomt å frakte sild til Finnmark som til Ålesund eller Danmark –uansett NOx avgifter eller ikke. Distansen fra fiskefeltene til Finnmark er ikke lengre til Ålesund. Og utvilsomt mye kortere enn til Danmark.
For å få sild nordover må det være noen som tar mot silda. Både i Alta, Hammerfest og Honningsvåg er det produsert sild til konsum i 2002. Om alle anlegg er inntakt, vet jeg ikke. Men noen står fortsatt klar til produksjon. Det finnes jo et marked som ønsker silda. Så hvorfor blir det ikke produsert?
Det ble dessuten produsert sild på fabrikken i Vadsø samme vinteren. Fabrikken er stort sett klar til produksjon nå også – om det er ønskelig. Ble det konsumproduksjon i Finnmark har både Vadsø og Båtsfjord fabrikker som kan ta unna avskjær fra konsumindustrien. En del av sildefangstene er også lever til fabrikk. Spesielt de siste dager.
Når Kjell Olav Larsen i Båtsfjord overfor NRK sier at dette ikke er lønnsomt, så er det nok rett. Rett, dersom det ikke kommer tilstrekkelige mengder som gjør det mulig å produsere med fortjeneste og kunne forsvare sine investeringer. Det er kjernen i saken.
Dersom ingen legger til rette for at Finnmark skal få ta del i sildefisket gjennom bruk av ulike virkemidler, så blir det ingen produksjon. Jeg mener derfor, i min naivitet, at det må brukes virkemidler slik at fiskerinæringa (produsentene) i Finnmark kan være med i dette fiskeriet. 3-4 måneder med sildeproduksjon ville vært kjærkommet for noen fiskerisamfunn på kysten av Finnmark. Hva er alternativet? Skal vi overlate alt til alle andre fabrikkeiere og kapitalsterke redere på Vestlandet å drive fiskerinæringa i landet?
Jeg tror, med bakgrunn i havforskernes vurderinger av havtemperaturer og resultater av gyting, at både sild og lodda vil bli sterke arter i Barentshavet. Fisket vil foregå enda lenger østover og Finnmark vil være så og si midt i fiskefeltet. Skal vi ikke forberedes oss på framtiden med å få deler av fiskeindustrien opp på beina igjen og forsøke å få enda flere bein å stå på. Det er verken slagord eller livsfarlig politikk for vårt fylke. Blir du med på den oppgaven, Ole Martin?
Du har jo helt sikkert rett i en del momenter. Ingen skal ta fra deg at du er kunnskapsrik. Men så er det engang slik at sidefisket også handler om politikk. Ikke bare økonomisk markedstenking, slik du forfekter.
Fiskerinæringa er mye politikk. Som (naiv?) Ap-politiker tror jeg at det i dette fiskeriet, som i noen andre deler av pelagisk næring, kan virkemidler brukes for å frakte sild til Finnmark om det var nødvendig. Ikke all silda som fanges utenfor Vesterålen og Lofoten kan produseres i nærområdet. Derfor er det behov for å frakte sild. Og det er her min naive forestilling kommer om at det må være like lønnsomt å frakte sild til Finnmark som til Ålesund eller Danmark –uansett NOx avgifter eller ikke. Distansen fra fiskefeltene til Finnmark er ikke lengre til Ålesund. Og utvilsomt mye kortere enn til Danmark.
For å få sild nordover må det være noen som tar mot silda. Både i Alta, Hammerfest og Honningsvåg er det produsert sild til konsum i 2002. Om alle anlegg er inntakt, vet jeg ikke. Men noen står fortsatt klar til produksjon. Det finnes jo et marked som ønsker silda. Så hvorfor blir det ikke produsert?
Det ble dessuten produsert sild på fabrikken i Vadsø samme vinteren. Fabrikken er stort sett klar til produksjon nå også – om det er ønskelig. Ble det konsumproduksjon i Finnmark har både Vadsø og Båtsfjord fabrikker som kan ta unna avskjær fra konsumindustrien. En del av sildefangstene er også lever til fabrikk. Spesielt de siste dager.
Når Kjell Olav Larsen i Båtsfjord overfor NRK sier at dette ikke er lønnsomt, så er det nok rett. Rett, dersom det ikke kommer tilstrekkelige mengder som gjør det mulig å produsere med fortjeneste og kunne forsvare sine investeringer. Det er kjernen i saken.
Dersom ingen legger til rette for at Finnmark skal få ta del i sildefisket gjennom bruk av ulike virkemidler, så blir det ingen produksjon. Jeg mener derfor, i min naivitet, at det må brukes virkemidler slik at fiskerinæringa (produsentene) i Finnmark kan være med i dette fiskeriet. 3-4 måneder med sildeproduksjon ville vært kjærkommet for noen fiskerisamfunn på kysten av Finnmark. Hva er alternativet? Skal vi overlate alt til alle andre fabrikkeiere og kapitalsterke redere på Vestlandet å drive fiskerinæringa i landet?
Jeg tror, med bakgrunn i havforskernes vurderinger av havtemperaturer og resultater av gyting, at både sild og lodda vil bli sterke arter i Barentshavet. Fisket vil foregå enda lenger østover og Finnmark vil være så og si midt i fiskefeltet. Skal vi ikke forberedes oss på framtiden med å få deler av fiskeindustrien opp på beina igjen og forsøke å få enda flere bein å stå på. Det er verken slagord eller livsfarlig politikk for vårt fylke. Blir du med på den oppgaven, Ole Martin?