Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen Styremedlem i Finnmark Ap -
03.10.2006
Når er fremtiden?
Bak denne litt merkelige overskrift føler jeg meg friste til å dele noen tanker med dere. Finnmark fylkeskommune inviterte til samferdselskonferanse forleden. Der skulle framtidens samferdselsutfordringene drøftes, som det heter. Joda, interessant. Ikke minst for oss som er i den politiske verden.
Når er framtiden? I følge flere av deltakerne på møtet : Snart! Andre var mer konkret: hvordan skal dagens 14 åringer ha det når de er 30 år. Uansett, framtiden bare kommer – hele tiden.
Blant de som var invitert til å innlede var regionvegsjef i nord Torbjørn Naimak i Statens vegvesen og divisjonsdirektør for regionale lufthavner i Avinor, Margrethe Snekkerbakken.
Naimak fortalte blant annet om etterslepet som er innen vedlikehold av dagens riks- og fylkesveier i Finnmark. 590 millioner innen riksveier og 300 millioner innen fylkesveier! Altså oppgaver tilknyttet vedlikehold som fort nærmere seg en milliard kroner bare i vårt fylke. I samme åndedrag nevnte han at vi har knapt penger til brøyting. Dessuten at vegene er ujevnere og dårligere i Finnmark enn andre fylker og gjennomsnitten i Norge. Et greit og forståelig bilde på vegstandarden.
Veger er en del av vår nødvendige infrastruktur for at transport kan bli utført.
Snekkerbakken fortalte om landets 46 flyplasser hvorav kun 5 gikk med overskudd. De 41 andre – herunder alle 11 i Finnmark – gikk med underskudd. Disse måtte subsidieres, fortalte hun. Samtidig påpekte hun at det er behov for flere sikkerhetstiltak som medfører store investeringer fra statens side i disse ulønnsomme flyplassene. Hun mente derfor at pengene som brukes blant annet i Finnmark ikke alltid ble brukt rett og mest effektivt med tanke på fylkets mange flyplasser. For å understreke dette la hun fram et kart som viste hvor god ”dekning” av flyplasser det er i Finnmark og at folk stort sett bor innenfor en halv til en times biltur til flyplassene….!
Flyplassene er en del av vår infrastruktur for at transport kan bli utført.
Møtedeltakerne fikk også et notat utarbeid av samferdselsgruppa i fylkestinget hvor det påpekes muligheten for å ha to stamflyplasser i Finnmark og kutte bort kortbaneflyplassene.
Tanken er at alle reisende skal reise med bil inn til hovedflyplassene på Skaidi og Varangerbotn for så å fly derfra ut av Finnmark. For å få dette til kunne det bygges veger og transportsystem som tar for seg tilbringertjenesten hurtig og effektivt….!
Med dette som bakteppe startet diskusjonene om blant annet flyplass-strukturen.
Hallo – er det noen der?! Er det dette som er framtiden? Hvem i Finnmark er misfornøyd med dagens flyplass-struktur? Det må jo være folk i Kautokeino, Skavnak og Sandland på Loppa. Der er det ikke flyplass.
Men hvorfor tar fylkesråden og flere av samferdselspolitikerne til orde for noe som ikke er ønsket fra noen av kommunene eller innbyggerne i fylket. Hva er drivkrafta?
Hvorfor skal Finnmark være beste elev i klassen når staten ønsker effektivisering av pengene innen luftfart? Er det slik å forstå at flere av de ledende politikerne i Finnmark ser for seg kun to flyplasser i Finnmark? Resten er nedlagt for rutetrafikk! Hvorfor skal infrastrukturen til flyplasser være så kostnadseffektiv? Er det fordi Avinor er et aksjeselskap og skal gå med overskudd? Når skal veiene gå med overskudd. Hva om de ikke gjør det. Skal vi kutte lengda?
Om folk i fylket ikke er fornøyde med deler av rutenettet, frekvensen på avganger og tilgang på lavpriser, er det en sak som kan drøftes og forbedres. Men å legge ned ni flyplasser er dramatisk. Å skape en forventning om at det kan bygges ”hurtig-farts-veger” i Finnmark til to sentrale flyplasser, er å forlede innbyggerne på ville veier.
Her må det ryddes opp kraftig og fort før det sprer seg en forståelse om at dette er fylkets ønske.
Hva er det neste som bør være effektivt og brukes mindre penger på?
Hvorfor har ikke samferdselspolitikerne antydet endring i anløpsmønsteret til hurtigruta. Hvorfor skal den anløpe alle 11 havner i Finnmark? Hurtigruta er jo også subsidiert. Anløpene og drifta går jo med underskudd – særlig i Finnmark. Det holder vel med to anløp i fylket: Honningsvåg og Kirkenes. Det er jo dit turistene vil. Å kutte de anløpene vil ikke ha noen betydning for gods og lokale passasjerer i Finnmark. Det er lite av begge deler ombord.
Så kan jo helsepolitikerne utrede effektive sykehus og fødeklinikker. Få de som er syk over til Tromsø og UNN. Der er jo spesialister og kapasitet i fullt monn. Det blir sikkert effektiv bruk av statens penger. Var det ikke noen som snakket om å lage en felles region i Nord-Norge. Det er jo effektivt…!
Som dere skjønner, dette bærer galt av gårde. Jeg tilhører de som ønsker å bygge opp fylket – ikke rive ned! Derfor kan jo enkelte omtale meg som en gledesdreper for deres lyst til å fabulere om framtiden. Når jeg nevnte Soria Moria erklæringa på møtet, så var det fordi det er slått fast at flyplassene skal være som de er, hurtigruta skal gå som den gjør, vegene skal bedres og sykehusene skal være der de er i fylket. Jeg tror på det.
Så tror jeg på at vi kan løse utfordringer med utgangspunkt i det som er realistisk. Jeg vil gjerne bidra til utvikling gjennom å drøfte framtiden, gi rammebetingelser for etableringer, skape aktivitet og ringvirkninger. Men jeg tror at utfordringene i Finnmark skal løses gjennom å bygge på det som er. Ikke på noen løsflyvende ideer som enkelte føler seg tvunget å komme med fordi det skal lages planer om framtiden og noen sier at penger skal brukes ”mer effektivt”. Retorikken om at vi er et subsidiert område avviser jeg. Finnmark er fylket som bidrar stort til landets verdiskaping gjennom fiskerinæring og de andre aktiviteter som er her i dag. Mer er i vente. Da skulle bare mangle at ikke vi skal ha tilbakeført noen av disse verdier gjennom å ha mange flyplasser, gode veger, havner, hurtigruta og sykehus. Husk; Finnmark er der drømmer blir virkelighet! Hva skal ellers framtiden være?
Når er framtiden? I følge flere av deltakerne på møtet : Snart! Andre var mer konkret: hvordan skal dagens 14 åringer ha det når de er 30 år. Uansett, framtiden bare kommer – hele tiden.
Blant de som var invitert til å innlede var regionvegsjef i nord Torbjørn Naimak i Statens vegvesen og divisjonsdirektør for regionale lufthavner i Avinor, Margrethe Snekkerbakken.
Naimak fortalte blant annet om etterslepet som er innen vedlikehold av dagens riks- og fylkesveier i Finnmark. 590 millioner innen riksveier og 300 millioner innen fylkesveier! Altså oppgaver tilknyttet vedlikehold som fort nærmere seg en milliard kroner bare i vårt fylke. I samme åndedrag nevnte han at vi har knapt penger til brøyting. Dessuten at vegene er ujevnere og dårligere i Finnmark enn andre fylker og gjennomsnitten i Norge. Et greit og forståelig bilde på vegstandarden.
Veger er en del av vår nødvendige infrastruktur for at transport kan bli utført.
Snekkerbakken fortalte om landets 46 flyplasser hvorav kun 5 gikk med overskudd. De 41 andre – herunder alle 11 i Finnmark – gikk med underskudd. Disse måtte subsidieres, fortalte hun. Samtidig påpekte hun at det er behov for flere sikkerhetstiltak som medfører store investeringer fra statens side i disse ulønnsomme flyplassene. Hun mente derfor at pengene som brukes blant annet i Finnmark ikke alltid ble brukt rett og mest effektivt med tanke på fylkets mange flyplasser. For å understreke dette la hun fram et kart som viste hvor god ”dekning” av flyplasser det er i Finnmark og at folk stort sett bor innenfor en halv til en times biltur til flyplassene….!
Flyplassene er en del av vår infrastruktur for at transport kan bli utført.
Møtedeltakerne fikk også et notat utarbeid av samferdselsgruppa i fylkestinget hvor det påpekes muligheten for å ha to stamflyplasser i Finnmark og kutte bort kortbaneflyplassene.
Tanken er at alle reisende skal reise med bil inn til hovedflyplassene på Skaidi og Varangerbotn for så å fly derfra ut av Finnmark. For å få dette til kunne det bygges veger og transportsystem som tar for seg tilbringertjenesten hurtig og effektivt….!
Med dette som bakteppe startet diskusjonene om blant annet flyplass-strukturen.
Hallo – er det noen der?! Er det dette som er framtiden? Hvem i Finnmark er misfornøyd med dagens flyplass-struktur? Det må jo være folk i Kautokeino, Skavnak og Sandland på Loppa. Der er det ikke flyplass.
Men hvorfor tar fylkesråden og flere av samferdselspolitikerne til orde for noe som ikke er ønsket fra noen av kommunene eller innbyggerne i fylket. Hva er drivkrafta?
Hvorfor skal Finnmark være beste elev i klassen når staten ønsker effektivisering av pengene innen luftfart? Er det slik å forstå at flere av de ledende politikerne i Finnmark ser for seg kun to flyplasser i Finnmark? Resten er nedlagt for rutetrafikk! Hvorfor skal infrastrukturen til flyplasser være så kostnadseffektiv? Er det fordi Avinor er et aksjeselskap og skal gå med overskudd? Når skal veiene gå med overskudd. Hva om de ikke gjør det. Skal vi kutte lengda?
Om folk i fylket ikke er fornøyde med deler av rutenettet, frekvensen på avganger og tilgang på lavpriser, er det en sak som kan drøftes og forbedres. Men å legge ned ni flyplasser er dramatisk. Å skape en forventning om at det kan bygges ”hurtig-farts-veger” i Finnmark til to sentrale flyplasser, er å forlede innbyggerne på ville veier.
Her må det ryddes opp kraftig og fort før det sprer seg en forståelse om at dette er fylkets ønske.
Hva er det neste som bør være effektivt og brukes mindre penger på?
Hvorfor har ikke samferdselspolitikerne antydet endring i anløpsmønsteret til hurtigruta. Hvorfor skal den anløpe alle 11 havner i Finnmark? Hurtigruta er jo også subsidiert. Anløpene og drifta går jo med underskudd – særlig i Finnmark. Det holder vel med to anløp i fylket: Honningsvåg og Kirkenes. Det er jo dit turistene vil. Å kutte de anløpene vil ikke ha noen betydning for gods og lokale passasjerer i Finnmark. Det er lite av begge deler ombord.
Så kan jo helsepolitikerne utrede effektive sykehus og fødeklinikker. Få de som er syk over til Tromsø og UNN. Der er jo spesialister og kapasitet i fullt monn. Det blir sikkert effektiv bruk av statens penger. Var det ikke noen som snakket om å lage en felles region i Nord-Norge. Det er jo effektivt…!
Som dere skjønner, dette bærer galt av gårde. Jeg tilhører de som ønsker å bygge opp fylket – ikke rive ned! Derfor kan jo enkelte omtale meg som en gledesdreper for deres lyst til å fabulere om framtiden. Når jeg nevnte Soria Moria erklæringa på møtet, så var det fordi det er slått fast at flyplassene skal være som de er, hurtigruta skal gå som den gjør, vegene skal bedres og sykehusene skal være der de er i fylket. Jeg tror på det.
Så tror jeg på at vi kan løse utfordringer med utgangspunkt i det som er realistisk. Jeg vil gjerne bidra til utvikling gjennom å drøfte framtiden, gi rammebetingelser for etableringer, skape aktivitet og ringvirkninger. Men jeg tror at utfordringene i Finnmark skal løses gjennom å bygge på det som er. Ikke på noen løsflyvende ideer som enkelte føler seg tvunget å komme med fordi det skal lages planer om framtiden og noen sier at penger skal brukes ”mer effektivt”. Retorikken om at vi er et subsidiert område avviser jeg. Finnmark er fylket som bidrar stort til landets verdiskaping gjennom fiskerinæring og de andre aktiviteter som er her i dag. Mer er i vente. Da skulle bare mangle at ikke vi skal ha tilbakeført noen av disse verdier gjennom å ha mange flyplasser, gode veger, havner, hurtigruta og sykehus. Husk; Finnmark er der drømmer blir virkelighet! Hva skal ellers framtiden være?
