Pressemelding

I går skjedde det igjen. Landet ble delt i to da brua som går over Badderelva i Nord-Troms, ble ødelagt av flom. E6 i Troms og Finnmark er dermed stengt og gjør livet vanskelig både for næringslivet som er avhengig av å transportere folk og varer, og de som bor i området.

Denne strekninga er det mange næringsdrivende som bruker hver dag. Bedrifter som skaper arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Det skal transporteres varer og folk, og stengte veier og dårlig fremkommelighet får negative konsekvenser som ikke er akseptable.

Vegvesenet skal sette inn en midlertidig bru. Den er klar om et par uker. Inntil det skjer, er eneste omkjøringsmulighet via Finland. Og her snakker vi ikke om en snarvei. Omkjøringa er på nærmere 650 kilometer mellom regionsenteret Nordreisa i Nord-Troms til Alta i Finnmark.

For hva skjer med attraktiviteten til å drive næringsvirksomhet i Troms og Finnmark når noe så elementært som infrastrukturen ikke er til å stole på og ikke har den kvaliteten som ethvert moderne menneske forventer? NHO Arktis ser med bekymring på folketallsutviklinga i nord og vi vet at bedrifter sliter med å få tak i nok folk med rett kompetanse. Det er ingen grunn til å tro at transporttilbudet ikke har noe å si på hvor folk velger å bosette seg. Tvert imot, sier regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik. Og hvem vil vel investere pengene sine i et område der en ikke engang kan være sikre på at det er mulig å få fraktet verken varer og gjester? En stengt E6 betyr tapte penger – det er det ingen som ønsker seg.

Kuttene i revidert nasjonalbudsjett og signaler om større kutt i veibudsjettene neste år, er dårlig nytt for næringslivet og bo- og arbeidsregionene som er helt avhengig av god infrastruktur, mener Baik.

Det snakkes vakkert om vekst og muligheter – om at nordområdene er det viktigste strategiske satsingsområdet for Norge. Nå er det på høy tid å gjøre alvor av festtalene og blant annet sørge for en veistandard som legger til rette for mer verdiskaping og sikrer trygg transport. Noe annet har vi ikke råd til, dersom vi ønsker å utvikle landsdelen for fremtida, avslutter Baik.