Pressemelding

Norske naturressurser eies av oss alle i fellesskap. De har blitt, og skal også i framtida, forvaltes på en slik måte at de kommer hele folket til gode. Dette er kun mulig dersom Norge sikrer nasjonal kontroll over og nasjonalt eierskap til vår felles eiendom.

Jord, skog, fisk, olje og gass, fossefall og mineraler er verdifulle naturressurser som også i framtida må forvaltes klokt. Lokalsamfunnene langs kysten vår, inne i fjordene, i fjellregionene og i skogen, er skapt på forvaltning av naturressurser. De ble bygget opp av hardtarbeidende folk som ville bruke de lokale ressursene til å bygge ei framtid for seg og sine.

Dersom Norge hadde latt EU styre over norsk fisk, latt utenlandske kapitaleiere kjøpe opp norske fossefall, eller latt globale selskaper ta kontroll over norske olje- og gassfelt, ville vi vært et fattigere land i dag. Senterpartiet vil også i framtida sikre nasjonal kontroll over naturressursene, både i form av privat og offentlig eierskap.

Den globale kampen om naturressurser vi ser i dag gjør det enda viktigere å sikre at forvaltningen og eierskapet av ressursene ligger under folkevalgt kontroll. Derfor vil Senterpartiet fortsatt kjempe mot norsk medlemskap i EU.

Særnorske avgifter som har til hensikt å redusere CO2-utslipp virker ikke i praksis, som følge av at de kan unngås. Senterpartiet vil at nærskipsfarten, fiskebåter og øvrig norsk industri får fritak fra avgiften så lenge dette er en konkurranseulempe for Norge, siden EU-land og andre industriland er unntatt ei slik avgift.

Strøm
Norsk strøm har ikke bare vært et konkurransefortrinn for norsk industri. Rimelig strøm har vært en forutsetning for byggingen av det Norge vi kjenner i dag. Den norske vannkrafta er unik gjennom at den er både billig og nær 100 % regulerbar. Politiske feilgrep gjør at vi er i ferd med å miste det konkurransefortrinnet som vannkrafta har vært. Mangelen på regulering av strømeksporten gjennom utenlandskablene har mangedoblet strømprisen i Norge i perioder.

Senterpartiet støtter ikke tanken om å gjøre Norge til en del av EUs energiunion. EU har ført en energipolitikk som har svekket både produksjonen i egne land og velferden til egne borgere. Det er ikke mulig å gjøre Norge fullt integrert i EUs energimarked og samtidig bevare konkurransefortrinnet norsk industri og næringsliv har hatt med norsk vannkraft. Tyske strømpriser i Norge er noe Senterpartiet aldri kan godta. Derfor vil vi ta tilbake nasjonal kontroll over norsk energipolitikk. Vi vil ha færre, ikke flere, utenlandskabler, og vi vil regulere strømeksporten i eksisterende kabler. Vi vil ha mer politisk styring av utbyggingen av energinettet for å sikre at norsk næringsutvikling baserer seg på politiske prosesser og beslutninger som utvikler hele landet.

Matsikkerhet
Som nasjon må Norge sikre innbyggerne tilstrekkelig tilgang til mat. I dette ligger også et behov for å ha en beredskap dersom noe uventet skulle skje. Det er historieløst å tro at Norge til enhver tid kan importere den maten vi trenger. En slik strategi er både naiv og uansvarlig. Dette har ikke minst de siste års krig i Europa vist til det fulle. Det er også usolidarisk å planlegge for at vi alltid kan importere fra andre og ikke produsere det vi kan selv. Senterpartiet ser det som avgjørende å styrke matsikkerheten i Norge. Av hensyn til forsyningssikkerhet som en del av totalberedskapen, må det sikres at matproduksjon foregår i hele landet.

Senterpartiet har bidratt til at nasjonale kornlagre nå gjenopprettes. Den viktigste matsikkerheten får vi imidlertid gjennom å øke vår egen, løpende matproduksjon. Dette vil Senterpartiet gjøre gjennom å sikre en langsiktig bedring av lønnsomheten i næringa, gjennom blant annet økte jordbruksoppgjør, et sterkt tollvern og økte investeringsmidler.

Senterpartiet mener en velfungerende matforsyning også fordrer et effektivt nasjonalt distribusjons-nettverk av grossister og dagligvarebutikker. Finland har lagt planer for etablering av 300 såkalte beredskapsbutikker innen 2028, det vil si butikker som skal kunne fungere selv om strømforsyningen er nede ved at myndighetene stiller med reservegeneratorer. Slik beredskapstenking hvor en i større grad sikrer at en har flere mindre beredskapslager rundt om i hele landet, bør også vurderes i Norge.

Senterpartiet mener det må etableres beredskapsbutikker tilsvarende som i Finland. Senterpartiet mener at beredskapslagring av matkorn må utvides fra 3 til 6 måneder, og at det må etableres et mel-lager i Nord-Norge.

Forsvar og totalberedskap
Senterpartiet har over mange år jobbet målrettet for å styrke det norske forsvaret. Det er ikke mulig å beskytte eget folkestyre, uten at vi evner å forsvare landet vårt. Gjennom medlemskap i NATO, en allianse av selvstendige og samarbeidende stater, vil vi forsvare oss selv og våre allierte. Norge er NATOs øyne og ører i nord. Gjennom et sterkt forsvar og en forutsigbar politikk sikrer vi trygghet og stabilitet i våre nærområder.

Senterpartiet har i regjering sørget for et historisk løft for Forsvaret. Den usikre og høyspente situasjonen verden og spesielt Europa nå står i viser at dette har vært viktig og riktig prioritering. Hvordan behovet blir fremover vil kunne utvikle seg og endre seg raskt. Det vil være avgjørende at forvaret får de midler som trengs, og at arbeidet med beredskap styrkes ytterligere i tiden som kommer.

Det beste forsvaret av Europa er at Ukraina lykkes i sin kamp for frihet. Senterpartiet mener derfor at den militære og sivile støtten til Ukraina må trappes opp videre. Norge må stå støtt i kampen for frie, liberale verdier, folkestyret og forsvaret av folkeretten.

I tillegg til et styrket forsvar og et godt samarbeid med våre allierte er vi avhengig av at hele samfunnet tenker beredskap. Senterpartiet i regjering sørget for å få lagt fram ei stortingsmelding om totalberedskap. Totalberedskap handler om å sørge for at også sivilsamfunnet er forberedt på krise og krig. Vi må bygge opp motstandskraft mot sammensatte trusler og væreforberedt på at også det sivile kan understøtter militær innsats dersom det skulle være nødvendig.

Infrastruktur og beredskap
En robust infrastruktur er en svært viktig del av totalberedskapen i Norge. Derfor har Senterpartiet over tid blant annet vært opptatt av å øke bevilgningene til drift og vedlikehold innen samferdsels-sektoren og redusere vedlikeholdsetterslepet både på veg og bane, samt prioritere viktige nye, større investeringer. Det er svært viktig at fokus på sikkerhet og beredskap integreres på alle områder og prioriteres høyt ved rullering av Nasjonal Transportplan. Samtidig er NTP er en plan med mange prosjekter i en lang tidshorisont. Det må derfor raskt utarbeides en konkret plan for hvilke investeringer i infrastruktur det er tidskritisk å gjennomføre kommende stortingsperiode, for å ta høyde for Stortingets behandling av Forsvarets Langtidsplan og Totalberedskapsmeldingen.

Når nasjonalt eierskap over viktige selskaper innen bl.a. båt- og fergetransport svekkes, så øker sårbarheten vår. Senterpartiet vil sikre nasjonalt eierskap og kontroll over kollektivtransport og samfunnskritisk infrastruktur. Senterpartiet er samtidig opptatt av de sikkerhetsmessige konsekvensene av at samfunnskritisk infrastruktur og transportmidler har opphav fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Blant annet har det framkommet at ca. 90 prosent av alle nye elektriske busser som bestilles er kinesiske. Det må sikres at investeringer i kollektivtransport primært kommer fra land som Norge har et sikkerhetssamarbeid med, og at det ikke under noen omstendighet foretas anskaffelser som kan innebære en sikkerhetsrisiko. Samtidig må regjeringen sette i gang en full gjennomgang av sikkerhet og beredskap knyttet til infrastruktur, transportmidler og kritisk personell for transport i Norge.