Pressemelding
Frank Bakke-Jensen, Stortingsrepresentant Finnmark Høyre -
01.03.2012
Nasjonal transportplan, etatenes forslag
I dag på selveste skuddårsdagen sitter jeg på kontoret og følger pressekonferansen til Samferdselsministeren. I dag legges fagetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 frem.
Valg av dag blir litt symbolsk. Heller ikke nytt forslag til Nasjonal transportplan legges frem hvert år.
Forslaget legges frem av Avinor, Jerbaneverket, Statens Vegvesen og Kystverket.
Det er altså etatene som har ansvar for lufthavner, jernbane, veier og for Kystverket havner og farleder.
Hvordan forholder en Stortingsrepresentant fra Finnmark seg så til slike dokumenter? Dette er som sagt fagetatenes innstilling. I dag 29. februar 2012, klokken 1200 startet altså den politiske jobben med NTP for perioden 2014-2023.
Denne skal så vedtas i Stortinget utpå våren 2013.
Fagetatene beskriver forskjellige utviklinger, og kommer med planforslag til hvordan man kan nå disse. Det blir opp til politikerne å vedta en politikk og økonomiske rammer som tar oss til de vedtatte målene.
For meg blir det også viktig å se om fagetatene har sett til andre politiske dokumenter som behandles i disse dager. Er ambisjonene i Stortingsmeldingen om Nordområdene tatt inn i behandlingen, og vil det være mulig å finne spor av disse ambisjonene i fagetatenes innstilling?
Etatene er klare på at de vil følge opp regjeringens nordområdestrategi. For å løse dette vil de for vår del se på en eventuell ny havn i Kirkenes, bygge og utbedre Rv94, E105 og deler av E6. Her tenker man en strategi for transportknutepunkt. Alta, Kirkenes og Hammerfest er altså behandlet under dette avsnittet.
Det er også viktig å presisere at den enorme lengden med fylkesveier ikke blir behandlet i dette dokumentet. For mange vil altså ”min” vei ikke være omhandlet her. Men vei er viktig for oss i Finnmark så hva skal man se etter her?
Hvordan ser man for seg at veiprosjektene skal finansieres? Vi vet av erfaring at finansieringsmodeller med brukerfinansiering hittil sterkt har favorisert befolkningstette områder. Vil man fortsette med dette, eller se på modeller bedre tilpasset vårt litt mer tynt befolkede fylke. Behovet for nye og godt vedlikeholdte veier er ikke mindre oppe hos oss. Det er det ingen tvil om.
Hva sier fagetatene om nye måter å planlegge, organisere, finansiere, bygge og vedlikeholde samferdselsprosjekter på?
Etatene er som Høyre klare på at dagens modell ikke fungerer. For å oppfylle Høyres ønske om mer trygg vei, raskere og billigere, foreslår de ny modell for en mer effektiv og rask planlegging. Mer langsiktig forutsigbar finansiering, og rasjonell utbygging over lengre sammenhengende strekninger er som hentet fra Høyres alternative transportplan. Våre forslag om å finansiere vedlikehold med fondsavsetninger passer også godt inn i visjonen.
Da gjenstår det å se en modell som passer veier med tynnere trafikkgrunnlag. Det blir en politisk jobb.
Det er ingen grunn til å være for fornøyd med ambisjonene på vegne av Finnmark. Hammerfests behov for bedre lufthavn er man ikke kommet noe lengre med, ei heller begrensningene på Kirkenes lufthavn er det gjort noe med. Man skal komme tilbake til dette?
Finnmark vil de nærmeste årene oppleve en industriell utvikling som vil gi fylkets befolkning både nye muligheter og utfordringer.
Hvis Finnmarkingene skal kunne ta del i verdiskapingen må det gjøres et løft innen samferdsel og infrastruktur. Transport av personer, varer og tjenester internt i fylket vil være avgjørende for at vårt næringsliv kan delta i utviklingen.
Finnmark Høyre vil derfor ha et løft innen dette feltet de nærmeste årene. Vi vil ha en offensiv satsing på samferdsel og infrastruktur i fylket. Dette vil vi gjøre ved å ha mer offentlig-private samarbeid (OPS), slik at vi raskt får bygget ut en rekke lange veistrekninger. Kystriksveien som samferdselsprosjekt må realiseres. Finnmark Høyre forlanger at staten tar ansvar for finansiering, bygging og utbedring av de veier som er statens ansvar. Brukerfinansiering som ren symbolpolitikk der man bygger administrasjon og ikke vei, bremser utviklingen i fylket.
Fagetatenes innstilling gir ikke alle de svarene vi trenger på disse spørsmålene.
Valg av dag blir litt symbolsk. Heller ikke nytt forslag til Nasjonal transportplan legges frem hvert år.
Forslaget legges frem av Avinor, Jerbaneverket, Statens Vegvesen og Kystverket.
Det er altså etatene som har ansvar for lufthavner, jernbane, veier og for Kystverket havner og farleder.
Hvordan forholder en Stortingsrepresentant fra Finnmark seg så til slike dokumenter? Dette er som sagt fagetatenes innstilling. I dag 29. februar 2012, klokken 1200 startet altså den politiske jobben med NTP for perioden 2014-2023.
Denne skal så vedtas i Stortinget utpå våren 2013.
Fagetatene beskriver forskjellige utviklinger, og kommer med planforslag til hvordan man kan nå disse. Det blir opp til politikerne å vedta en politikk og økonomiske rammer som tar oss til de vedtatte målene.
For meg blir det også viktig å se om fagetatene har sett til andre politiske dokumenter som behandles i disse dager. Er ambisjonene i Stortingsmeldingen om Nordområdene tatt inn i behandlingen, og vil det være mulig å finne spor av disse ambisjonene i fagetatenes innstilling?
Etatene er klare på at de vil følge opp regjeringens nordområdestrategi. For å løse dette vil de for vår del se på en eventuell ny havn i Kirkenes, bygge og utbedre Rv94, E105 og deler av E6. Her tenker man en strategi for transportknutepunkt. Alta, Kirkenes og Hammerfest er altså behandlet under dette avsnittet.
Det er også viktig å presisere at den enorme lengden med fylkesveier ikke blir behandlet i dette dokumentet. For mange vil altså ”min” vei ikke være omhandlet her. Men vei er viktig for oss i Finnmark så hva skal man se etter her?
Hvordan ser man for seg at veiprosjektene skal finansieres? Vi vet av erfaring at finansieringsmodeller med brukerfinansiering hittil sterkt har favorisert befolkningstette områder. Vil man fortsette med dette, eller se på modeller bedre tilpasset vårt litt mer tynt befolkede fylke. Behovet for nye og godt vedlikeholdte veier er ikke mindre oppe hos oss. Det er det ingen tvil om.
Hva sier fagetatene om nye måter å planlegge, organisere, finansiere, bygge og vedlikeholde samferdselsprosjekter på?
Etatene er som Høyre klare på at dagens modell ikke fungerer. For å oppfylle Høyres ønske om mer trygg vei, raskere og billigere, foreslår de ny modell for en mer effektiv og rask planlegging. Mer langsiktig forutsigbar finansiering, og rasjonell utbygging over lengre sammenhengende strekninger er som hentet fra Høyres alternative transportplan. Våre forslag om å finansiere vedlikehold med fondsavsetninger passer også godt inn i visjonen.
Da gjenstår det å se en modell som passer veier med tynnere trafikkgrunnlag. Det blir en politisk jobb.
Det er ingen grunn til å være for fornøyd med ambisjonene på vegne av Finnmark. Hammerfests behov for bedre lufthavn er man ikke kommet noe lengre med, ei heller begrensningene på Kirkenes lufthavn er det gjort noe med. Man skal komme tilbake til dette?
Finnmark vil de nærmeste årene oppleve en industriell utvikling som vil gi fylkets befolkning både nye muligheter og utfordringer.
Hvis Finnmarkingene skal kunne ta del i verdiskapingen må det gjøres et løft innen samferdsel og infrastruktur. Transport av personer, varer og tjenester internt i fylket vil være avgjørende for at vårt næringsliv kan delta i utviklingen.
Finnmark Høyre vil derfor ha et løft innen dette feltet de nærmeste årene. Vi vil ha en offensiv satsing på samferdsel og infrastruktur i fylket. Dette vil vi gjøre ved å ha mer offentlig-private samarbeid (OPS), slik at vi raskt får bygget ut en rekke lange veistrekninger. Kystriksveien som samferdselsprosjekt må realiseres. Finnmark Høyre forlanger at staten tar ansvar for finansiering, bygging og utbedring av de veier som er statens ansvar. Brukerfinansiering som ren symbolpolitikk der man bygger administrasjon og ikke vei, bremser utviklingen i fylket.
Fagetatenes innstilling gir ikke alle de svarene vi trenger på disse spørsmålene.
