|
Internasjonale stornavn som Frida Kahlo, Mark Rothko, Laure Prouvost, Louise Bourgeois og Grayson Perry, og nordiske kunstnere og arkitekter som Harriet Backer, A K Dolven og Wenche Selmer er noe av det man kan oppleve i Nasjonalmuseet i de kommende årene. Nå kan Nasjonalmuseet presentere 31 av utstillingene og prosjektene som skal vises i museet fra 2022 til 2025.
– Vi er stolte av å kunne presentere store utstillinger med Mark Rothko og Frida Kahlo for et norsk publikum, sier direktør Karin Hindsbo.
Nasjonalmuseets program for årene som kommer inkluderer soloutstillinger med internasjonale kunstnere, retrospektive presentasjoner av nordiske nålevende kunstnere, utstillinger som går på tvers av kunstformer og tidsepoker, og tematiske utstillinger som tar pulsen på samtiden.
– I Nasjonalmuseet skal vi vise både historisk og samtidig kunst, arkitektur, design og kunsthåndverk. For første gang vil vi få en samlingsutstilling som reflekterer den felles samlingen, og vi får spektakulære rom for skiftende utstillinger av formater som vi aldri før har kunnet vise, sier Hindsbo.
– Vi skal løfte frem norske kunstnerskap, men også introdusere internasjonale navn for et norsk publikum. Utstillingene vi presenterer nå er bare smakebiter på programmet i de kommende tre årene. Det kommer mye mer, sier Stina Högkvist, avdelingsdirektør for samling.
– Vi er også glade for å samarbeide med flere viktige institusjoner om å ta kunsten ut. Sammen med KODE skal Harriet Backer lanseres internasjonalt i Paris og Stockholm. Utstillingene med Else Hagen og Anna-Eva Bergman skal vises ved flere museer i inn- og utland, og vi har et spennende prosjekt om Skakke folkedrakter som skal turnere i Norge, forteller Hindsbo.
Program våren 2022 til sommeren 2023
Scandinavian Design og USA 1890 – 1980 (18. mars–7. august 2022)
I mars åpner en tverrfaglig designutstilling i Nasjonalmuseet – Arkitektur der publikum får oppleve nesten hundre år med industridesign, leker, grafisk design, tekstiler, klær og møbler som er blitt til gjennom reiser og møter mellom Skandinavia og USA. Utstillingen følger den store utvandringen til USA fra Norge og nabolandene på slutten av 1800-tallet, og oppfinnelsen av begrepet «Scandinavian Design» på 1950-tallet. Scandinavian Design og USA 1890– 1980 er en samproduksjon og turné mellom Los Angeles County Museum of Art, Milwaukee Art Museum, Nationalmuseum i Stockholm og Nasjonalmuseet.
Skeivt kulturår 2022
I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. For å markere dette har Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv tatt initiativ til en nasjonal satsing som vil formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie. Gjennom jubileumsåret vil hele Norge fylles med aktiviteter, utstillinger og arrangementer som ser på kunst og kultur med et skeivt blikk. Nasjonalmuseets bidrag til programmet vil blant annet bestå av podkasten «Brytning», som slipper den første av syv episoder 7. mars. Det vil bli skeive omvisninger i Samlingsutstillingen, drag-fortellerstund for barnefamilier, klubbkvelder og performancer.
Samlingen (åpner 11.juni 2022)
Det nye Nasjonalmuseets samlingsutstilling viser de store linjene i norsk billedkunst-, design- og kunsthåndverkshistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Utstillingen strekker seg over 87 rom og 3000 år, fra antikken og helt frem til i dag. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien. Over to etasjer vises rundt 5000 verk, fra middelalderens Baldisholteppet til Tonje Plurs samtidsmote, fra Harriet Backers, Edvard Munchs og Harald Sohlbergs malerier til Hannah Ryggens bildetekstiler, fra kongelige gallakjoler til tannbørster og keramiske krukker. I Samlingsutstillingen er det også varierte formidlingsløsninger, med blant annet video, lyd og formidlingsstasjoner for barn.
Jeg kaller det kunst (11. juni. 2022–11. september 2022)
Lyshallen, den store utstillingssalen på toppen av det nye museet, innvies med en utstilling med 147 kunstnere og kunstnergrupper som arbeider i Norge nå. Utstillingen vil ta i bruk hele Lyshallen og vil vise 277 verk som spenner fra musikk og video til teater og maleri. I jakten på ny kunst har Nasjonalmuseets kuratorer gjennomført over 200 atelierbesøk. I tillegg har museet mottatt bidrag fra over 1000 kunstnere gjennom en åpen innsending. Felles for kunstnerne i utstillingen er at de ikke var representert med verk i Nasjonalmuseets samling da de ble valgt ut. Med Jeg kaller det kunst inviterer Nasjonalmuseet til diskusjon om hvem som er innenfor og utenfor i kunsten og i samfunnet.
Utstillingen vil ta i bruk hele Lyshallen og vil vise verk i vidt forskjellige formater, materialer og kunstformer. I jakten på ny kunst har Nasjonalmuseets kuratorer saumfart hele landet. I tillegg har museet mottatt bidrag fra over 1000 kunstnere gjennom en åpen innsending. Felles for kunstnerne i utstillingen er at de ikke var representert med verk i Nasjonalmuseets samling da de ble valgt ut. Det vil også være et video- og performance-program og en rekke arrangementer gjennom utstillingsperioden.
Østenfor sol og vestenfor måne (11. juni 2022–30. desember 2022)
Denne utstillingen, som blir den første i Nasjonalmuseets utstillingsrom for grafikk og tegning, viser et utvalg av tegningene som ble laget til de norske folkeeventyrene for nesten 150 år siden. Tegningene er lysømfintlige, så dette blir en sjelden mulighet til å se Erik Werenskiolds og Theodor Kittelsens originale tegninger av dyr, troll og andre kjente eventyrskikkelser.
Fredriksen Family Collection (åpner 11. juni 2022)
I et eget rom i det nye Nasjonalmuseet får du se banebrytende, internasjonale kunstverk fra de siste 90 årene. Abstrakt ekspresjonisme, minimalisme og figurative malerier ladet med politisk engasjement, er noen av retningene som vises her. Verkene som stilles ut er hentet fra Fredriksen Family Collection, som består av kunst som Kathrine og Cecilie Fredriksen har samlet til minne om moren, Inger Astrup Fredriksen. Det er en levende samling, som hele tiden suppleres av nye arbeider. Samlingen er et viktig tilskudd til museumssamlinger i Norge og Norden. I Nasjonalmuseet åpner disse kunstverkene for uttrykk, posisjoner og geografi som tidligere ikke har vært en del av museets samling.
International Library of Fashion Research (åpner september 2022)
Til høsten åpner International Library of Fashion Research (ILFR) i spesialdesignede lokaler i «Mellomstasjonen», foran Nasjonalmuseet. ILFR er et spesialisert motebibliotek som består av over 5000 bøker, magasiner, kataloger og andre gjenstander. Motebiblioteket drives av kurator og redaktør Elise By Olsen, og er en uavhengig organisasjon som har et samarbeid med Nasjonalmuseet. I tillegg til samlingen vil motebiblioteket ha et bredt formidlingsprogram og faglige aktiviteter.
Piranesi og det moderne (8. september 2022–8. januar 2023)
Den italienske kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) er best kjent for sine etsninger der han fremstiller byer, ruiner og fengselsscener. Piranesis visjoner har hatt stor påvirkning på moderne fotografi, film, maleri, litteratur og arkitektur. Utstillingen Piranesi og det moderne viser disse forbindelsene ved å presentere Piranesis trykk fra 1700-tallet sammen med verk av kunstnere og arkitekter som Julie Mehretu og Rem Koolhas, og filmer som Metropolis og Star Wars.
Oslo Arkitekturtriennale (21. september 2022–29. januar 2023)
I 2022 har Oslo Arkitekturtriennale temaet «Oppdrag nabolag – (Re)former for fellesskap». Nasjonalmuseets bidrag til triennalen handler om fellesskap og utenforskap. Utstillingen i Nasjonalmuseet – Arkitektur viser en rekke eksempler fra de siste 70 årene på hvordan ideer om fellesskap har preget arkitektur og byutvikling.
Som en del av utstillingen har Nasjonalmuseet invitert det svenske arkitekturkollektivet MYCKET til å lage en stedsspesifikk installasjon som vil ta over deler av museumsbygget på Bankplassen. Med utgangspunkt i egne erfaringer og forskning på skeive rom og skeiv nattklubbarkitektur har gruppen de siste ti årene arbeidet med å skape lekne og performative verk og klubbkonsepter basert på hva de kaller for en «queer-dyke-maximalist»- estetikk. Utstillingen er en del av Skeivt kulturår 2022.
Fredriksen Family Commission. Laure Prouvost (3. november 2022–12. februar 2023)
Fredriksen Commission er en utstillingsserie der internasjonale kunstnere skal produsere utstillinger spesiallaget for Lyshallen. Utstillingene vil vises hvert andre år. Første kunstner ut er franske Laure Prouvost, som er en av vår tids mest fremtredende kunstnere. Prouvost er særlig kjent for sine fantasirike installasjoner med skulpturer, objekter og videoer som omslutter tilskueren. Hun kombinerer personlige minner med kunstneriske og litterære referanser, og verkene preges ofte av en absurd humor.
Grayson Perry (10. november 2022–26. mars 2023)
Høsten 2022 vises den første solopresentasjonen av den britiske kunstneren Grayson Perry i Norge. Gjennom sitt skråblikk på identitet, kjønnsroller, klasse og britisk kultur har Perry blitt en kjent og folkekjær kunstner i Storbritannia og internasjonalt. Utstillingen i Lyshallen presenterer keramiske arbeider, bildetepper og skulpturer fra 1980-årene og fram til i dag.
Vår 2023
Carroll Dunham
Den andre utstillingen i Nasjonalmuseets nye sal for skiftende utstillinger av grafikk og tegning blir med den amerikanske kunstneren Carroll Dunham. Dunham er verdenskjent for sine malerier, skulpturer, grafikk og tegninger med forenklede og ofte brutalt direkte motiver. Utstillingen i Nasjonalmuseet er den første museumspresentasjonen av Dunhams grafiske verk i Skandinavia.
Musikk og kunst
Med kunst, arkitektur, design og kunsthåndverk under samme tak, blir tverrfaglige utstillinger et viktig satsingsområde i Nasjonalmuseet. Våren 2023 vises unike strykeinstrumenter sammen med verk fra Nasjonalmuseets samling i en utstilling med musikk som omdreiningspunkt. Instrumentene kommer fra Dextra Musica, en samling av strykeinstrumenter som lånes ut til utøvere i Norge. Dette blir en anledning til å utforske og formidle kunst og musikk i forening. Utstillingen vil følges av et program med både klassiske og sjangeroverskridende konserter.
Hånden og maskinen
Denne utstillingen i Nasjonalmuseet – Arkitektur tar arkitekturtegningen som utgangspunkt for å se på tendenser i samtidsarkitekturen. Fra en global arkitektur preget av digital estetikk, vokser det etter finanskrisen i 2008 frem en ny generasjon arkitekter som jobber i mindre skala, mer lokalt, kollektivt og ikke-kommersielt. Utstillingen vil vise både norske og utenlandske arkitektkontor som har vært representanter for disse retningene i det siste tiåret.
Thorvald Hellesen
Våren 2023 viser Nasjonalmuseet den første større utstillingen av Thorvald Hellesen (1888-1937), kunstneren som regnes som Norges første kubist. Hellesen levde store deler av sitt voksne liv i Paris. Mens nære kollegaer som Fernand Léger og Francis Picabia etter hvert ble innskrevet i kunsthistorien som kubistiske pionerer, ble Hellesens innsats ukjent for de fleste, i og utenfor Norge. Med denne utstillingen løfter Nasjonalmuseet frem Hellesen med et bredt utvalg av arbeider fra kunstnerens korte, men intense liv. Utstillingen er et samarbeid med Stiftelsen Eckbos Legat.
Louise Bourgeois
Louise Bourgeois (1911-2010) er et av de store navnene i kunsten på 1900-tallet, med en karriere som strekker seg gjennom nesten hele århundret. Hun er kjent for sine tegninger, skulpturer og installasjoner som ofte kretser rundt tema som barndomsminner, familierelasjoner og seksualitet.
I denne utstillingen i Lyshallen settes Bourgeois verk i dialog med andre kunstnere, både historiske og samtidige. Blant samtalepartnerne er kunstnere som Ana Mendieta, Adrian Piper og Louise Nevelson. Utstillingen presenterer over 100 verk fra hele Bourgeois karriere, og etablerer henne som et omdreiningspunkt for moderne og samtidig kunst. Utstillingen er et samarbeid med The Easton Foundation.
Formafantasma – en designutstilling om ull
Denne tverrfaglige, forskingsbaserte designutstillingen med den italienske designerduoen Formafantasma skal utforske ullens materialitet og dens økonomiske, kulturelle, sosiale og biologiske forgreininger. Ull er et materiale med lang historie og sterke tradisjoner i både kunsthåndverk og industriell produksjon i Norge. Prosjektet vil involvere både lokale og internasjonale forskere for å skape ny innsikt om ullens materialet, produksjon og miljø.
Utvalgte utstillinger fra 2023 til 2025:
Skakke folkedrakter
I samarbeid med Valdresmusea og Randsfjordmuseet har Nasjonalmuseet tatt initiativ til et turnerende forskning- og utstillingsprosjekt som ser på folkedrakttradisjoner fra et normkritisk perspektiv.
Bunader og folkedrakter er plagg som mange har forhold til, og de er mye mer enn bare klesplagg. De kan skape følelser av tilhørighet eller utenforskap, og kan være materielle fortellinger om hvem vi er. I dette prosjektet går kunstnere i dialog med tradisjonelle kunsthåndverkere og kunnskapsbærere for å skape nye utrykk for de av oss som føler mindre eller ingen tilhørighet til de nasjonale folkedraktene og markeringene hvor disse benyttes.
Første utstilling i turnéen blir presentert i mai 2023. Bodø Europeisk kulturhovedstad 2024 og Norsk institutt for bunad og folkedrakt er også blant samarbeidspartnerne. Prosjektet skjer i forlengelse av Skeivt kulturår 2022.
Fra Bruegel til Rubens
I samarbeid med Det kongelige belgiske museum i Brussel viser Nasjonalmuseet sommeren 2023 en utstilling med tegninger av kjente nederlandske kunstnere som Pieter Bruegel den eldre og Peter Paul Rubens. Her får man se sjelden utstilte verk fra perioden 1550 til 1640. Tegninger som disse lar publikum få komme tett på kunstnerens hånd, og gir innsikt i de gamle mesternes arbeidsprosess. Fra Bruegel til Rubens skal også vises i Paris og Brussel, og Nasjonalmuseet er første utstillingssted.
Anna-Eva Bergman
Anna-Eva Bergman (1909–1975) levde store deler av livet i Frankrike, men hentet inspirasjon fra den norske naturen i sine monumentale malerier. Høsten 2023 viser Nasjonalmuseet en stor utstilling i Lyshallen som presenterer Bergmans kunstnerskap gjennom ulike faser, med vekt på hennes malerier. Utstillingen skal også vises på Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris, og er planlagt å turnere videre i Europa.
Harriet Backer
Harriet Backer (1845–1932) var en pionér og en av 1800-tallets fremste norske malere. Nå samarbeider Nasjonalmuseet og KODE om å presentere Harriet Backer for et større, internasjonalt publikum gjennom en utstillingsturné til Stockholm, Paris, Oslo og Bergen.
I utstillingen, som blir den første større presentasjonen av Backer på 25 år, vil KODE og Nasjonalmuseet løfte frem det nyskapende ved Backers kunst så vel som å se nærmere på hennes sentrale rolle i norsk kulturliv. Utstillingen åpner i Lyshallen i 2023, før den går videre til Nationalmuseum i Stockholm og Musée d'Orsay i Paris, før den kommer til KODE i 2025.
Drager og laft. Arkitektur rundt 1900
Mange ideer om «norsk» arkitektur som fortsatt er fremtredende i dag, ble etablert rundt 1900. Denne forskningsbaserte utstillingen vil ta for seg arkitekturens rolle i Norge, og især i Kristiania, i denne perioden. Utstillingen vil også vise at mange flere kvinner enn vi tidligere har vært klar over var aktive arkitekter rundt forrige århundreskifte.
Britta Marakatt-Labba
Britta Marakatt-Labba har siden 1970-tallet brodert og fortalt samisk historie og kultur i sine episke tekstilverk. Utstillingen i Lyshallen blir en større retrospektiv presentasjon av denne sentrale kunstneren.
Frida Kahlo
Den mexicanske kunstneren Frida Kahlos (1907–1954) unike billedspråk skaper fascinasjon og undring. Dette blir en sjelden anledning til å se Kahlos egne malerier og tegninger, sammen med mesoamerikanske gjenstander, religiøse malerier, tekstiler og fotografier. Kahlo var politisk aktiv og opptatt av sin mexicanske arv, og utstillingen i Lyshallen høsten 2024 legger vekt på den politiske og ideologiske bakgrunnen for hennes kunstneriske valg.
Else Hagen
Else Hagen (1914–2010) var den første kvinnelige kunstneren som arbeidet med monumentale utsmykninger i Norge. Før Hagen skapte store dekorasjoner som mosaikkbildet Samfunn i Stortingets trappehall, hadde hun imidlertid markert seg som maler og grafiker. Uttrykket var røft og abstrahert, men alltid med mennesket i sentrum. Det er denne delen av Hagens «modernistiske figurasjon» som vies størst oppmerksomhet i denne utstillingen. Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet, og skal vises alle stedene.
Wenche Selmer
Utstillingen i Lyshallen blir den første større presentasjonen av Wenche Selmer (1920–1989) i Nasjonalmuseet. Selmer spilte en viktig rolle i norsk arkitektur i etterkrigstiden. Hun bidro til utviklingen av en nøktern trearkitektur som var knyttet til landskap og lokal byggeskikk, og var i dialog med internasjonale arkitekturmiljøer. Gjennom sitt arbeid på Arkitekthøgskolen i Oslo påvirket hun flere generasjoner arkitekter.
Mark Rothko: Malerier på papir
I 2024 viser Nasjonalmuseet den første større utstillingen med den amerikanske kunstneren Mark Rothko (1903–1970) i Norden. Rothko regnes som en av det tjuende århundres viktigste kunstnere, og sto sentralt i utviklingen av abstrakt kunst i etterkrigstiden. Ved å ta for seg Rothkos arbeider på papir vil utstillingen gi nye perspektiver på utviklingen av kunstnerskapet. I utstillingen i Lyshallen får man se nærmere 100 av Rothkos verk fra hele karrieren: fra figurative motiver på 1930-tallet, til mytologiske og surrealistiske verk på 1940-tallet, til malerier fra 1950- og 1960-tallet i kunstnerens signaturstil, med skimrende fargefelt plassert mot ensfarget bakgrunn. Utstillingen organiseres av National Gallery of Art i Washington, og Nasjonalmuseet er eneste visningssted i Europa.
Ny nordisk mat. Arkitektur, kunsthåndverk og sted 2004–2020
I 2024 er det 20 år siden manifestet «Et nytt nordisk kjøkken» ble underskrevet av 12 kokker fra hele Norden. Den nye, nordiske matbevegelsen skapte en helhetlig estetikk, der kunsthåndverk, design og arkitektur skapte rammene rundt rituelle måltider som speilet tid og sted. Denne utstillingen, som vil foregå over flere arenaer i Nasjonalmuseet, vil gi et historisk overblikk over bevegelsen gjennom interiører, designobjekter, arkitektur, kunst – og gjennom lukt og smak.
A K Dolven
A K Dolven har vært en av Norges fremste samtidskunstnere gjennom fire tiår. Hun arbeider i en rekke forskjellige medier, som maleri, skulptur, fotografi, performance, installasjon, film og lydkunst, og har stilt ut anerkjente kunstinstitusjoner og gallerier over hele verden. I 2025 viser Nasjonalmuseet en retrospektiv utstilling med A K Dolven i Lyshallen.
Gothic Modern
Utstillingen Gothic Modern viser forbindelsene mellom modernisme og nordeuropeisk kunst fra perioden mellom ca. 1480 og 1520. Her skal verk av kunstnere som Albrecht Dürer og Lucas Cranach den eldre settes i dialog med moderne kunstnere som Käthe Kollwitz, Edvard Munch og Emil Nolde. Temaer som tro, begjær, dødsdans, pilegrimsreiser og naturens krefter står sentralt. Det er en annerledes modernisme vi kommer til å få se i denne utstillingen – en «gotisk modernisme». Prosjektet er et internasjonalt forskningssamarbeid mellom finske Ateneum, Alte Nationalgalerie, Berlin og Nasjonalmuseet.
Skeiv islamsk kunst
Skeiv islamsk kunst er et flerårig forskningsprosjekt som ser på forholdet mellom Islam og det skeive, med utgangspunkt i både samtidig og historisk kunst. Prosjektet vil involvere kunstnere, poeter, aktivister, arkitekter, filmskapere og forskere, og skal resultere i en utstilling i Nasjonalmuseet i 2025. Kurator for utstillingen er Noor Bhangu, i samarbeid med billedkunstner Hanan Benammar og Salam Norge – organisasjonen for skeive muslimer.
|
