Pressemelding
NAF -
12.12.2012
- Neste mål er å redusere finansieringskostnadene
Når vi først har et bompengesystem så har NAF hele tiden krevd færrest mulig bomselskap for å få mest mulig vei for pengene. En kraftig reduksjon i antall selskap, er et riktig steg på veien, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF. Han påpeker at dersom Arnstad virkelig vil ha mest mulig vei for pengene bør hun i tillegg redusere finansieringskostnadene.
Forslaget fra Vegvesenet om å samle bompengeselskapene i maks 19, helst kun 6 selskaper er godt nytt for NAFs medlemmer. NAF har lenge kjempet for å få redusert antallet bomselskap og Stig Skjøstad er glad for at NAFs argumenter blir hørt. – Vi vil nå lese gjennom høringsforslaget nøye for å se hva som ligger i dette. Blant annet er det viktig at nytteprinsippet opprettholdes ved at det sikres mot kryssfinansiering av prosjektene. Vi vil også se dette opp mot nylig fremlagt rapport fra Riksrevisjonen.
Administrasjonskostnadene er likevel bare en liten del av utgiftene ved bompengeinnkreving. Finanskostnadene er mye større. – Den største kostnadsreduksjonen kan gjøres ved at staten gir bompengeselskapene lån til en mye lavere rente enn hva det private lånemarkedet tilbyr.
NAF ønsker primært et finansieringssystem for veibygging i Norge som gjør at man ikke er avhengig av bompengebidrag. Inntil det blir en realitet, er det viktig for oss at så mye som mulig av det som betales i bompenger skal gå til de faktiske byggekostnadene - ikke til å betale renter på dyre lån eller administrere ordningen.
Eksempler på finanskostnader vs. administrasjon- og driftskostnader i to nylig behandlete bompengefinansierte prosjekter:
* Fv 33 Skreifjella – Totenvika (rassikringsprosjekt i Østre Toten, vedtatt i Stortinget 6. desember):
Utbyggingen er beregnet å koste 425 mill. 2012-kroner, finansiert delvis med statlige midler, delvis med fylkeskommunale midler og delvis med bompenger. Brutto bompengeinntekter er beregnet til 301 mill. 2012-kr, fordelt med 162 mill. kr i finansieringsbidrag til prosjektet, 94 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og 45 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Av de 301 millionene som brukerne skal betale, skal altså hele 31 % gå til å dekke lånerenter, mens administrasjonskostnadene til bompengeselskapet er «bare» 15 %. Kun 54 % av bompengene skal gå til å dekke byggekostnader!
* Rv 4 Lunner – Jaren/Lygna (veiutbygging, i behandling i TK-komiteen nå):
Utbyggingen er beregnet å koste 1870 mill. 2012-kroner, finansiert ved statlige midler og bompenger. Det skal innkreves 2330 millioner i bompenger – altså mer enn hva utbyggingen koster! Dette for å dekke finansieringskostnader (36 % av bompengene som innkreves) og administrasjonskostnader («bare» 6 % av bompengene som innkreves). Kun 57 % av det som skal innkreves, skal brukes til å dekke byggekostnadene. (I denne proposisjonen er det lagt til grunn samlede bompengeinntekter på om lag 2 330 mill. kr, fordelt med 1 330 mill. kr til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 850 mill. kr i netto renteutgifter og 150 mill. kr til å dekke innkrevingskostnadene og kostnader til drift av bompengeselskapet)
Forslaget fra Vegvesenet om å samle bompengeselskapene i maks 19, helst kun 6 selskaper er godt nytt for NAFs medlemmer. NAF har lenge kjempet for å få redusert antallet bomselskap og Stig Skjøstad er glad for at NAFs argumenter blir hørt. – Vi vil nå lese gjennom høringsforslaget nøye for å se hva som ligger i dette. Blant annet er det viktig at nytteprinsippet opprettholdes ved at det sikres mot kryssfinansiering av prosjektene. Vi vil også se dette opp mot nylig fremlagt rapport fra Riksrevisjonen.
Administrasjonskostnadene er likevel bare en liten del av utgiftene ved bompengeinnkreving. Finanskostnadene er mye større. – Den største kostnadsreduksjonen kan gjøres ved at staten gir bompengeselskapene lån til en mye lavere rente enn hva det private lånemarkedet tilbyr.
NAF ønsker primært et finansieringssystem for veibygging i Norge som gjør at man ikke er avhengig av bompengebidrag. Inntil det blir en realitet, er det viktig for oss at så mye som mulig av det som betales i bompenger skal gå til de faktiske byggekostnadene - ikke til å betale renter på dyre lån eller administrere ordningen.
Eksempler på finanskostnader vs. administrasjon- og driftskostnader i to nylig behandlete bompengefinansierte prosjekter:
* Fv 33 Skreifjella – Totenvika (rassikringsprosjekt i Østre Toten, vedtatt i Stortinget 6. desember):
Utbyggingen er beregnet å koste 425 mill. 2012-kroner, finansiert delvis med statlige midler, delvis med fylkeskommunale midler og delvis med bompenger. Brutto bompengeinntekter er beregnet til 301 mill. 2012-kr, fordelt med 162 mill. kr i finansieringsbidrag til prosjektet, 94 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og 45 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Av de 301 millionene som brukerne skal betale, skal altså hele 31 % gå til å dekke lånerenter, mens administrasjonskostnadene til bompengeselskapet er «bare» 15 %. Kun 54 % av bompengene skal gå til å dekke byggekostnader!
* Rv 4 Lunner – Jaren/Lygna (veiutbygging, i behandling i TK-komiteen nå):
Utbyggingen er beregnet å koste 1870 mill. 2012-kroner, finansiert ved statlige midler og bompenger. Det skal innkreves 2330 millioner i bompenger – altså mer enn hva utbyggingen koster! Dette for å dekke finansieringskostnader (36 % av bompengene som innkreves) og administrasjonskostnader («bare» 6 % av bompengene som innkreves). Kun 57 % av det som skal innkreves, skal brukes til å dekke byggekostnadene. (I denne proposisjonen er det lagt til grunn samlede bompengeinntekter på om lag 2 330 mill. kr, fordelt med 1 330 mill. kr til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 850 mill. kr i netto renteutgifter og 150 mill. kr til å dekke innkrevingskostnadene og kostnader til drift av bompengeselskapet)
