Pressemelding

Når man snakker om fiskeri, så går rullegardinen ned hos de fleste utenom oss som er midt opp i det. Sånn var det også i SV for ei tid tilbake. Dette har vi nordfra ordna i, og det på skikkelig vis.  Sjøl om det i bakgrunn lå en ryggmargsrefleks med rettferdig fordeling, behovet til kystsamfunn og kystflåte og ikke minst det positive miljøaspektet med kystflåten, så tok det ei stund før fiskeri ble konkret og virkelig allmennkunnskap i hele partiledelsen. Nå er kunnskapen på plass.

Et utslag av dette er at partileder Audun Lysbakken utfordret ledelsen i Ap og Sp til å være med å garantere at «Hjeltneskvota» måtte tas fra de leveringspliktige trålkvantumet. At det ennå ikke er kommet noe svar på utfordringen, kan bety at fiskeripolitikk ikke er så viktig for partiene sentralt, men noe «de der åppe i nord» holder på med.

Kysten har ikke råd å vente
SV vil ikke vente å se, vi er ikke redde for å ta i et tak. Både lokalt og sentralt er SV veldig utålmodige med å komme i gang med å snu skuta. Kystbefolkninga har ventet lenge nok, valg etter valg har de fått servert lovnader om at noe vil bli gjort, men først må forpliktelsene brytes. Om forpliktelsene brytes eller ikke spiller imidlertid ingen rolle, de fungerer ikke etter hensikten. Dagens situasjon er ikke ønskelig, og den tjener ikke kystsamfunnene. Personlig sliter jeg med å forstå hvordan denne vente-og-se-politikken til nå har fått slik gjennomslag, valg etter valg.

SV vil, uten noe dill-dall-vente-og-se-holdning, rett og slett gå rett på med å starte hjemfallet av de leveringspliktige kvotene.

Regjeringa har gitt oss et utmerket utgangspunkt for dette med «Hjeltneskvota». SV vil ta kvantumet fra de leverigspliktige kvotene. Her er i dag ca 70.000 tonn som i praksis er utilgjengelig for industrien selv om disse i prinsippet opprettet som samfunnskvoter som skulle holde industrien med råstoff.

Trålstigen, ei hellig ku
Det påstås at dette ikke er mulig på grunn av trålstigen og fordelingen mellom kyst og trål. Trålstigen er en hellig ku som det er på høy tid å slakte. Den står i veien for utviklinga. Som for gruppeinndelingen i kystflåten kan vi kan dele trålkvantumet i to undergrupper, en for opprinnelige fiskereide trålkvoter og en for industrieide leveringspliktige kvoter. Dermed beholdes de fiskareide trålkvotene intakt, mens hjemfallet av de leveringspliktige kvotene kan begynne med å avsette 3.000 tonn til «Hjeltneskvota».

Dermed holdes både industri, kystfiskerne og de fiskareide trålerne, utenfor både «hjeltneskvota» og hjemfallsordningen. Dette er det eneste riktige å gjøre, og det må gjøres nå! Neste valg er det nok for seint.