Pressemelding

Tang og tare kan grovt sett deles inn i brunalger, grønnalger og rødalger. Det finnes lite data på næringsstoffer og uønskede stoffer i disse artene fordi det så langt bare er blitt benyttet mindre mengder til humant konsum og som fôr. I det siste har man imidlertid sett økt interesse for både dyrking og høsting av tang og tare. Derfor har NIFES, på oppdrag fra Mattilsynet, laget en vurdering av potensielle negative effekter av humant konsum av tang og tare fra norske farvann. Effektene av tange og tare som fôrtilsetning er også vurdert.

Tilgjengelig informasjon om metaller i norsk tang og tare indikerer at en kan finne forhøyede konsentrasjoner av uorganisk arsen og kadmium, særlig i brunalger. I grønnalger er kadmium-nivåene lave (0,08-0,22 mg/kg tørrvekt), mens i rødalger og brunalger varierer kadmium-nivået fra 0,1 til 3,8 mg/kg tørrvekt.

De høyeste konsentrasjonene av uorganisk arsen og kadmium kan sette begrensninger for bruk av tang og tare som mat og i fôr, står det i rapporten, men det mangler fremdeles undersøkelser for å karakterisere forekomsten av tungmetaller i disse artene på en tilfredsstillende måte. Konsentrasjonene av kvikksølv og bly i norske tang og tare arter er imidlertid lave.

Noen tang- og tarearter har forholdsvis høy konsentrasjon av jod, og brunalgene synes å ha de høyeste nivåene. Selv et lavt inntak av tørkede brunalger vil gi et jodbidrag over anbefalt dose, men hvor ofte man spiser makroalgene er imidlertid avgjørende for hvor mye jod man får i seg fra denne kilden. Det er også viktig å vurdere biotilgjengeligheten til jod og tapet av jod under prosessering av mat (f.eks. koking).

Også når det gjelder bakterier og mikroplast, er det ennå flere ubesvarte spørsmål.