Pressemelding

Finnmark fylkeskommune har på sin desembersamling vedtatt energistrategier for Finnmark for perioden 2010-2013. Jeg vil komme med noen betraktninger her.
Finnmark har en stor og velutviklet energisektor. Snøhvitprosjekt kan nevnes som eksempel.
Det eksisterer en mening at utvinning av gas og olje må gå parallelt med utvidelsen av fornybar energi.
Finnmark har 70 % av Norges vindkraftpotensialet.
Petroleumssektor og fornybarenergi sektor utvikler seg forskjellig. Men begge har behov for stor innsats fra både lokale, regionale og sentrale myndigheter.
Finnmark kan bli nordområdenes ledende energiregion. Her trengs det konsesjoner, forskning, skate – og avgiftspolitikk. Infrastruktur er nøkkelen til suksess.
Dessverre gir regjeringenes Nordområdestrategi og Nasjonal Transport Plan (NTP) for 2010 – 2019 lite svar på de utfordringene som energisektoren står overfor.
Med sine 48 felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel er N. en betydelig og stabil leverandør av petroleumsprodukter på verdens marked.
Utsikter for Finnmark er enorme, tatt i betraktning Snøhvitanlegget, Goliat og Shtokman på russisk side.
Vannenergi har lange tradisjoner i Finnmark.
Mens fornybarenergi er ikke lønnsomt og er å avhengi av statlig støtte for reduksjon av miljømessige naturskader.
Dersom man vil ha til en reel reduksjon av klimautslipp må det tilkomme statlige midler for utvikling av fornybar energi.
Nettkapasitet har også sitt å si i ut viklingen av energiressursene i Finnmark.
Allikevel er Finnmark fortsatt i startfasen i forhold til petroleumsaktiviteten. Det er viktig at det legges til rette for både studie, forskning og at det lokale næringslivet fatter interesse for denne bransjen. Likeså viktig er det å ha forutsigbarhet og kontinuitet, så vel som adgang til konsesjoner for selskaper på Barentshavets olje og gassresurser.
Men uten regjeringenes velvilje kommer man til kort i utvikling av Barentshavet som olje – og gassresurser, det samme gjelder for fornybar energiprosjekter.

Shtokman og leverandøraktiviteter

I Øst-Finnmark er det nå interesse for etablering av baser knyttet til forsynning av petroleumsindustrien i Barentshavet og på Shtokman.
Utvinning av petroleumsforekomstene i N-V Russland skaffer betydelige muligheter for norsk næringsliv og det i nærområder.
Det finnes næringslivsaktører som allerede i dag er mer eller mindre aktive på det russiske markedet og operer i leverandørbransjen og andre.
Finnmark næringslivsaktører kan bidra med det samme dvs. aktivt delta med leverandør- og underleverandørtjenester, kanskje også delta i byggeprosjekter.

Grensepasseringer og toll

Som mulig hinder anser jeg grensepasseringer på russisk side. Det er mye som kan, som alle vet, fort skape grensepasserings problem. (Feil i visumet, bagasje som kan oppfattes som utstyr, etc.).
Det kan bli ødeleggendes for Shtokman hvis grensepasserings problematikk ikke løses.
På grunn av russisk tollbyråkrati kan det melde seg behov for direkte leveranser av utstyr rett fra N. for å spare tid og penger. Det er viktig å skaffe seg russiske partnere bla til leverandøroperasjoner. Allikevel ved akutt tidspress, som objektivt kan oppstå under utbygging av et slikt omfattende prosjekt kan oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å levere direkte fra N.
Kirkenes har den største kailengde i Øst-Finnmark og et operativt og moderne havn.
For eksempel under redningsoperasjonen av ubåten ”Kursk” ble alt av utstyr levert direkte fra Kirkenes.
Kirkenes havn er i stand til å imøtekomme krav og takle det leveransevolumet rettet mot Shtokman. Kirkenes bør utvikles som leveransebase til Shtokman.