Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen Tidligere styreleder for NNFS -
18.01.2007
Nord-Norsk filmsenter eller samisk filmsenter?
For en filmskaper med blikk for dramatikk, kunne historien rundt Nord-Norsk Filmsenter (NNFS) de siste 3-4 år blitt en svært spennende film. Full av intriger miljøene imellom, falskspillere med uærlige hensikter, politiske bløffmakere og tåredryppende scener hvor enkeltpersoners skjebner blir brettet ut for omverden.
Det er tydelig at dramaturgien som ligger i en spenningsfilm har smittet over på historien rundt Nord-Norsk Filmsenter. Nå skrives nye kapitler på de tilsynelatende rykende ruiner av det som er Nord-Norsk Filmsenter i Honningsvåg. Det er nemlig oppstått nye allianser. Disse består av fylkesråden for kultur i Finnmark, Innovasjon Norge i Finnmark, Kautokeino kommune og en filmskaper. Den nye alliansen vil etablere et ”Samisk Filmsenter”. På kysten blåste det for hardt på toppene. Det var for mye dramatikk. Så dramatisk at senteret i dag er uten direktør og filmkonsulent.
Det er mildt sagt overraskende at Finnmark fylkeskommune med kulturpolitiske ledelse ønsker en slik endring. Overraskende av flere årsaker. Først fordi det har vært gitt inntrykk av de siste år at det var og er et ønske at NNFS skal bestå og være i Honningsvåg. Som en del av den Nord-Norske kulturavtalen, som et virkemiddel i distriktspolitisk arbeid med å styrke kultursatsingen i ytterkanten av landet og ikke minst fordi NNFS i snart 30 år har hatt sitt tilhold i Honningsvåg. Gjennom senterets drift er det årlig blitt produsert over 20 filmer med tilhørighet i landsdelen. De siste år har senteret også hatt en forpliktelse til å få produsert minst en samisk film i året. En målsetning som er oppfylt. Når målene er oppfylt, skulle jeg tro at eierne er fornøyd. Noe de tilsynelatende har vært. Det samme kan sies i all hovedsak om brukerne av senteret, filmskaperne. At ikke alle har vært fornøyd med at sitt prosjekt ikke har fått ønsket støtte, er en vurdering som gjøres av styret basert på et faglig råd fra filmkonsulenten. Slik vil det alltid være. Et styre er ansvarlig for drift og økonomi. Brukerne er brukere og en part som har sine interesser å ivareta. At brukere også er medlemmer av styret og dermed kan sitte i et dilemma av og til er et problem partene er klar over og lever med.
Så hvorfor åpne opp for flytting av NNFS fra Honningsvåg til Kautokeino? Om Finnmark fylkeskommune ønsker å utvikle fylket innen film, så betinger det ikke noen flytting. Sørg for at det kommer mer midler i potten til filmsenteret, så vil mange utfordringer løses. Sørg for at det kommer en ledelse på plass i senteret, så vil problemer løses. Dersom eierne også gir sitt styre full oppbakking i de vedtak som gjøres, vil brikkene falle på plass. Det burde være oppgaver som eierne var opptatt av å løse. Jeg er langt fra overbevist om at eierne har gjort det som har vært mulig den siste tid.
Dersom det virkelig er et ønskes om å styrke og utvikle film med samisk tilknytning, kan det løses med en egen filmkonsulent og mer midler til denne delen av filmskapinga. Derimot er det noe helt annet å lage et ”Samisk Filmsenter”. Hva er egentlig det?
Mange filmer er laget med utgangspunkt i Finnmark, naturen og historien. Vi får håpe at de fleste og beste fortsatt ikke er laget. Dersom målet er at det er disse filmer fylket vil støtte opp om å få utviklet, betinger det en helt annen satsing kulturpolitisk. Den viljen eller evnen synes ikke å være tilstede i dag. Derfor svever det i det blå hva som egentlig er historien bak ideen om å flytte NNFS. Er det egentlig den gamle historien om at noen filmarbeidere, særlig i Troms, ikke ønsket at Honningsvåg skulle være administrasjonssted for NNFS. Et senter som ikke fysisk produserer film, med tildeler midler (gitt i statsbudsjettet) til produksjon av kort- og dokumentarfilm med Nord-Norsk tilknytning. Som er tilrettelegger for å utvikle alle filmskapere og alle filmprosjekter i landsdelen innenfor sitt definerte område. Hva blir skal bli annerledes ved å flytte til Kautokeino?
Det er tydelig at dramaturgien som ligger i en spenningsfilm har smittet over på historien rundt Nord-Norsk Filmsenter. Nå skrives nye kapitler på de tilsynelatende rykende ruiner av det som er Nord-Norsk Filmsenter i Honningsvåg. Det er nemlig oppstått nye allianser. Disse består av fylkesråden for kultur i Finnmark, Innovasjon Norge i Finnmark, Kautokeino kommune og en filmskaper. Den nye alliansen vil etablere et ”Samisk Filmsenter”. På kysten blåste det for hardt på toppene. Det var for mye dramatikk. Så dramatisk at senteret i dag er uten direktør og filmkonsulent.
Det er mildt sagt overraskende at Finnmark fylkeskommune med kulturpolitiske ledelse ønsker en slik endring. Overraskende av flere årsaker. Først fordi det har vært gitt inntrykk av de siste år at det var og er et ønske at NNFS skal bestå og være i Honningsvåg. Som en del av den Nord-Norske kulturavtalen, som et virkemiddel i distriktspolitisk arbeid med å styrke kultursatsingen i ytterkanten av landet og ikke minst fordi NNFS i snart 30 år har hatt sitt tilhold i Honningsvåg. Gjennom senterets drift er det årlig blitt produsert over 20 filmer med tilhørighet i landsdelen. De siste år har senteret også hatt en forpliktelse til å få produsert minst en samisk film i året. En målsetning som er oppfylt. Når målene er oppfylt, skulle jeg tro at eierne er fornøyd. Noe de tilsynelatende har vært. Det samme kan sies i all hovedsak om brukerne av senteret, filmskaperne. At ikke alle har vært fornøyd med at sitt prosjekt ikke har fått ønsket støtte, er en vurdering som gjøres av styret basert på et faglig råd fra filmkonsulenten. Slik vil det alltid være. Et styre er ansvarlig for drift og økonomi. Brukerne er brukere og en part som har sine interesser å ivareta. At brukere også er medlemmer av styret og dermed kan sitte i et dilemma av og til er et problem partene er klar over og lever med.
Så hvorfor åpne opp for flytting av NNFS fra Honningsvåg til Kautokeino? Om Finnmark fylkeskommune ønsker å utvikle fylket innen film, så betinger det ikke noen flytting. Sørg for at det kommer mer midler i potten til filmsenteret, så vil mange utfordringer løses. Sørg for at det kommer en ledelse på plass i senteret, så vil problemer løses. Dersom eierne også gir sitt styre full oppbakking i de vedtak som gjøres, vil brikkene falle på plass. Det burde være oppgaver som eierne var opptatt av å løse. Jeg er langt fra overbevist om at eierne har gjort det som har vært mulig den siste tid.
Dersom det virkelig er et ønskes om å styrke og utvikle film med samisk tilknytning, kan det løses med en egen filmkonsulent og mer midler til denne delen av filmskapinga. Derimot er det noe helt annet å lage et ”Samisk Filmsenter”. Hva er egentlig det?
Mange filmer er laget med utgangspunkt i Finnmark, naturen og historien. Vi får håpe at de fleste og beste fortsatt ikke er laget. Dersom målet er at det er disse filmer fylket vil støtte opp om å få utviklet, betinger det en helt annen satsing kulturpolitisk. Den viljen eller evnen synes ikke å være tilstede i dag. Derfor svever det i det blå hva som egentlig er historien bak ideen om å flytte NNFS. Er det egentlig den gamle historien om at noen filmarbeidere, særlig i Troms, ikke ønsket at Honningsvåg skulle være administrasjonssted for NNFS. Et senter som ikke fysisk produserer film, med tildeler midler (gitt i statsbudsjettet) til produksjon av kort- og dokumentarfilm med Nord-Norsk tilknytning. Som er tilrettelegger for å utvikle alle filmskapere og alle filmprosjekter i landsdelen innenfor sitt definerte område. Hva blir skal bli annerledes ved å flytte til Kautokeino?
