Pressemelding
Eva M. Nielsen, Ap -
24.10.2006
NORDISK SAMARBEID I NORD
I slutterklæringen fra Arktisk råds konferanse i Kiruna i august ble det satt fokus på et nordisk initiativ for å fremme den sosiale og menneskelige dimensjonen i det arktiske samarbeidet. Flere av innlederne på konferansen pekte på hvordan klimaendringer og miljøendringene vil påvirke menneskenes levevilkår i de nordlige områdene.
KLIMA
Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Polarforskning har lenge påpekt at klimaendringer først vil gjøre seg gjeldene i nordområdene. Arktis og Svalbard er særlig eksponert. Samtidig påpeker forskerne at de nordlige landområdene blir berørt lenge før klimaendringer får radikal betydning for levemåte i sørlige nordiske områder.
Det er viktig å ha både politisk og forskningsmessig fokus på disse utfordringene, nettopp fordi mange mennesker i nordområdene lever av et naturbasert økonomisk grunnlag. Jeg har med interesse lyttet til representanter for de russiske Nenetsene når de beskriver sitt folks avhengihet av det naturen på tundraen kan gi. Samtidig som de beskriver et godt og konstruktivt samarbeid mellom olje- og gass selskapene og de lokale myndighetene. Et samarbeid som på Barentskonferansen i vår ble omtalt som et avtaleregime der lokalbefolkning og industriinteressene i fellesskap hadde kommet frem til gode løsninger. Det var
det som ble sagt, i alle fall.
POLARÅRET 2006/2007
Det internasjonale polaråret 2006/2007 gir oss en unik mulighet til på nasjonalt nivå å gå inn med både forskningsmidler, og midler til generell informasjon om sosiale utviklingstrekk i Arktis. Isolert sett kan man si at Norge som en tradisjonsrik polarnasjon må bruke polaråret til å løfte den polare arven frem i lyset, gi vår ungdom kunnskap om polarheltenes arbeid og forskningsresultater, og på generelt grunnlag heve det norske folks viten om polare strøk og polare ekspedisjoner. Skal Norge opprettholde sin status som ledende polarnasjon og det skal vi, må vi forsette arbeidet på forskningssiden. Et arbeid som for øvrig nyter stor anerkjennelse internasjonalt.
REKRUTTERING AV NYE FORSKERE.
Våre forskningsstasjoner på Svalbard som er spennende.
Vi må bruk også disse for å skape nyskjerrighet og interesse hos de unge for å bruke pol-områdene til vær og klimaforskning. Gi dem lyst til å være med å avdekke polarområdenes geologiske hemmeligheter. Her er det mye å hente i et nordisk samarbeid og det er positivt at Nordisk råd har ungdomssatsing som et prioritert område for Barentsrådet og i Regionrådet.
MER MÅLRETTET SATSING.
Sett fra mitt ståsted, med en fot i Stortinget og en fot i Finnmark, ser det ut for at Nordisk Råd har lykkes best i de tilfeller der man har valgt ut spesielle satsingsområder for samarbeid i stedet for å spre det over hele fjøla. Dette tror jeg er veien og gå også i fremtiden. En slik spisset satsing har gjort enkeltområder mer synlig og skapt forståelde både blant folk flest og i media, for at nordisk samarbeid er en vinnersak for alle deltakende parter. Og når det gjelder nordområdene er vår store nabo i øst den viktigste samarbeidspartneren å ha med på laget. Det er nok å nevne stikkord som marin ressursutnyttelse, olje og gass, og miljøutfordringene.
KLIMA
Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for Polarforskning har lenge påpekt at klimaendringer først vil gjøre seg gjeldene i nordområdene. Arktis og Svalbard er særlig eksponert. Samtidig påpeker forskerne at de nordlige landområdene blir berørt lenge før klimaendringer får radikal betydning for levemåte i sørlige nordiske områder.
Det er viktig å ha både politisk og forskningsmessig fokus på disse utfordringene, nettopp fordi mange mennesker i nordområdene lever av et naturbasert økonomisk grunnlag. Jeg har med interesse lyttet til representanter for de russiske Nenetsene når de beskriver sitt folks avhengihet av det naturen på tundraen kan gi. Samtidig som de beskriver et godt og konstruktivt samarbeid mellom olje- og gass selskapene og de lokale myndighetene. Et samarbeid som på Barentskonferansen i vår ble omtalt som et avtaleregime der lokalbefolkning og industriinteressene i fellesskap hadde kommet frem til gode løsninger. Det var
det som ble sagt, i alle fall.
POLARÅRET 2006/2007
Det internasjonale polaråret 2006/2007 gir oss en unik mulighet til på nasjonalt nivå å gå inn med både forskningsmidler, og midler til generell informasjon om sosiale utviklingstrekk i Arktis. Isolert sett kan man si at Norge som en tradisjonsrik polarnasjon må bruke polaråret til å løfte den polare arven frem i lyset, gi vår ungdom kunnskap om polarheltenes arbeid og forskningsresultater, og på generelt grunnlag heve det norske folks viten om polare strøk og polare ekspedisjoner. Skal Norge opprettholde sin status som ledende polarnasjon og det skal vi, må vi forsette arbeidet på forskningssiden. Et arbeid som for øvrig nyter stor anerkjennelse internasjonalt.
REKRUTTERING AV NYE FORSKERE.
Våre forskningsstasjoner på Svalbard som er spennende.
Vi må bruk også disse for å skape nyskjerrighet og interesse hos de unge for å bruke pol-områdene til vær og klimaforskning. Gi dem lyst til å være med å avdekke polarområdenes geologiske hemmeligheter. Her er det mye å hente i et nordisk samarbeid og det er positivt at Nordisk råd har ungdomssatsing som et prioritert område for Barentsrådet og i Regionrådet.
MER MÅLRETTET SATSING.
Sett fra mitt ståsted, med en fot i Stortinget og en fot i Finnmark, ser det ut for at Nordisk Råd har lykkes best i de tilfeller der man har valgt ut spesielle satsingsområder for samarbeid i stedet for å spre det over hele fjøla. Dette tror jeg er veien og gå også i fremtiden. En slik spisset satsing har gjort enkeltområder mer synlig og skapt forståelde både blant folk flest og i media, for at nordisk samarbeid er en vinnersak for alle deltakende parter. Og når det gjelder nordområdene er vår store nabo i øst den viktigste samarbeidspartneren å ha med på laget. Det er nok å nevne stikkord som marin ressursutnyttelse, olje og gass, og miljøutfordringene.
