Pressemelding

Fredag 25. november kom nyheten om at høyesterett hadde avvist Scandics anke knyttet til sak om parkeringsområde på Nordkapp og vi har dermed fått en rettskraftig dom i saken, og det er slått fast at hele platået er utmark etter Friluftsloven og løyvepliktig dersom man skal ta betaling for å oppholde seg på området. 

I forbindelse med dommen ber vi om at ordfører orientere kommunestyret om status i Nordkappsaken, om dommens betydning for innbyggere og næringsliv i Nordkapp kommune og om planer videre.

Ordfører forholder seg til kommunestyrets avgjørelser, vedtak og uttalelser. I et kommunestyremøte vil det ikke være riktig av ordfører å spekulere på andres vegne, men skape trygghet om de vedtak som er fattet.

Dommens umiddelbare betydning for innbyggerne er at Nordkapp kommune ikke må betale flere millioner i saksomkostninger til saksøker Scandic. 

Dommen gir ingen begrensninger på innbyggernes liv og tilværelse i Nordkapp.  Søksmålet har sannsynligvis påført både Scandic, kommunen og samfunnet et omdømmetap. Det er å håpe på at dommen og høyesteretts avvisning av anken legger spørsmålet dødt.

Det hviler på alle at vi nå ser framover og at alle parter jobber sammen for å fremme kommunen og reisemålet med de attraksjoner vi har.

For næringslivet har retten slått fast at ingen trenger å betale Scandic for å ta sine gjester med til Nordkapp-platået. Det er en mulighet som åpenbart senker terskelen for etablering av nye virksomheter innen opplevelsesturisme, guiding mv. 

De videre planer er så langt, er det som er vedtatt av kommunestyret. Ordfører har oppfattet at innbyggere ønsker et temamøte/ folkemøte der det opplyses om saken og veien videre drøftes.

Så ønsker vi svar på følgende spørsmål: 

1. Kommunestyrets flertall SV og SP lovet innbyggerne at de skulle bli den stolte eier av Nordkapplatået etter over 90 år på fremmede hender (felles pressemelding av 10. juni 2019).
   a) Er dette fortsatt en målsetting for posisjonspartiene?
   b) Og hvordan vurderer ordføreren realitetene i saken i dag?

Ordfører svarer for kommunestyrets vedtak og ikke de ulike partienes politikk til enhver tid. 

Det vedtatte planprogram for Nordkapphalvøya har følgende formål:

«Å legge til rette for offentlig styring og kontroll av området og derigjennom sørge for en bærekraftig forvaltning og lik adgang til trafikkareal, parkering og friluftsarealer. Det er et mål at allmennheten skal sikres adgang til utmark og friluftsarealer, samt at det dannes grunnlag for en god helhetlig løsning under demokratisk kontroll.

Offentlig tilgjengelighet til utmark og infrastruktur på Nordkapp-platået kan sikres gjennom regulering til offentlig formål, noe som også gir mulighet for offentlig drift eller eieform».

Dommen bekrefter realismen i formålet. De som har vært i tvil og de som har etterspurt rettsapparatets avgjørelse har nå fått klarhet i dette.

1. Rettsprosessen har avklart spørsmålet om innmark/utmark og slik handlet om grunnlaget for et eventuelt løyve for å ta betaling for ankomst til platået etter Friluftslovens paragraf 14. er ordfører enig i at løyve av 2014 bygde på samme rettsforståelse som nå er stadfesta av høyesterett, at område er utmark?

Den 19. desember 2019 slo Fylkesmannen fast i sitt vedtak at løyvet gitt i 2014 ikke var i tråd med korrekt rettsforståelse. Dommen i lagmannsretten bekrefter Fylkesmannens forståelse av saken. 

Lovens vilkår for å gi løyve var ikke oppfylt jf. Fylkesmannen vedtak 19. desember 2019.

Konklusjon til pkt.1 (vurdering av klagers anførsler sak 65/18) i Fylkesmannens avgjørelse:

«Kommunene har unnlatt å behandle saken etter kravene i fvl.kap.IV, V og VI. Kommunen har verken vurdert om vilkårene i friluftsloven §14 er oppfylt, utredet saken etter fvl.§17 eller begrunnet sitt vedtak jf. Fvl.§§24 og 25 før den fattet vedtak i sak 65/18. Dette vitner om en manglende forståelse for grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling. Feilene medfører både materielle og prosessuelle mangler ved vedtak 65/18.»

På grunnlag av dette ble vedtak 65/18 opphevet av Fylkesmannen.

Konklusjon til pkt.2  i Fylkesmannens avgjørelse:

Nordkapp kommune har i sak 12/14 innvilget løyve til innkreving av avgift til tiltak både inne i Nordkapphallen og på utendørs arealer som verken knytter seg til et «opparbeidet friluftsområde», er tiltak som er med på å fremme friluftslovens formål eller er opparbeidet «til fordel for friluftsfolket». Avgiften knytter seg altså til tiltak utenfor bestemmelsens virkeområde. Dette medfører rettsanvendelsesfeil ved vedtak 12/14».

Konklusjon til pkt.3 i Fylkesmannens avgjørelse (Er avgiften «rimelig):

«Rettskildene tilsier at en avgift etter friluftsloven §14 utelukkende skal dekke de faktiske utgiftene som eier eller bruker har hatt for opparbeiding av friluftsområdet, altså selvkost-prinsipp. Det vil etter vårt skjønn være rimelig å tolke bestemmelsen utvidende til også å gjelde nødvendige drifts- og vedlikeholdskostnader for de samme tiltakene. Det vil imidlertid ligge utenfor ordlyden av «rimelig» å tolke bestemmelsen i en så vid forstand at avgiftsnivået skal kunne beregnes ut fra markedsverdien (gjenskaffelsesverdi)på et friluftstiltak og et ønsket avkastningsnivå på den kapital som er bundet opp i tiltaket.

Fylkesmannen finner etter dette at bruk av kapitalverdimodellen (CAMP) for beregning av nivå på adkomstavgift etter friluftsloven §14 i enhver gitt situasjon vil ligge utenfor bestemmelsens vilkår om at avgiften skal være «rimelig» og ikke uforholdsmessig. Dette medfører rettsanvendelsesfeil ved vedtak 12/14».

Utdrag av Fylkesmannens merknad til vedtak fra 19.12.2019:

«Fylkesmannen har kommet til at de beregninger av avgiften som vedtak i sak 12/14 bygger på, er i strid med vilkårene i friluftsloven §14. Det ligger dermed utenfor kommunens skjønnsrom å vedta løyve på dette grunnlag».
 

Når ordfører uttaler seg om lovlighet av løyvet fra 2014, så er det Fylkesmannens vurderinger i klagebehandling fra desember 2019 som ligger til grunn. Vilkårene i løyvet var ikke i tråd med friluftsloven §14
 

1. Hvis ikke, redegjør for forskjellen mellom forståelsen av friluftsloven og tolkningen av denne i 2014, og det som foreligger nå, etter dommen?

Etter Fylkesmannens avgjørelse i desember 2019 har kommunens forståelse av friluftsloven vært i tråd med denne og den veiledning som da ble gitt. Frifinnelsen etter Scandics søksmål mot Nordkapp kommune har ikke endret dette. Fylkesmannens avgjørelse 19. desember 2019 gir en god redegjørelse for forskjellene mellom kommunestyrets forståelse av friluftsloven 8. april 2014 og kommunestyrets forståelse av friluftsloven etter 19. desember 2019.

For å presisere noe av det som er lært gjennom fylkesmannens avgjørelse i 2019 og gjennom rettsakene som i stor grad handlet om utmark/innmark og om parkeringsområdet på Nordkapp er løyvepliktig, legger ordfører til følgene utdrag fra domsavsigelsen i lagmannsretten 23.09.22:

«Løyvekravet ble tilføyd i 1996, og i den forbindelse uttalte departementet følgende, jf. Ot.prp. nr. 27 (1995-1996) s. 8: «Når det gjelder bestemmelsens rekkevidde, vil departementet peke på at den etter sin ordlyd gjelder for «badestrand, teltplass og annet opparbeidet friluftsområde». Eksemplene nevnt i lovteksten antyder at bestemmelsen tar sikte på avgrensede områder for opphold og aktivitet av en viss varighet. Bestemmelsen gjelder også parkeringsplasser som er opparbeidet i tilknytning til friluftsområder, men gir ikke hjemmel for å legge avgift på ferdsel på skiløyper, stier o.l.» Lagmannsretten finner det etter dette klart at lovgiver har hatt en klar intensjon om at adgangen til å kreve parkeringsavgift reguleres av § 14 fra vedtakelsen av loven og til løyvekravet ble innført.

I lys av inngrepets karakter er det etter lagmannsrettens syn klart at ordlyden sammenholdt med de klare forarbeidsuttalelsene gir et tilstrekkelig lovgrunnlag for å nekte grunneier å ta avgift, og derigjennom grunnlag for tvangsmulkt i et tilfelle hvor grunneier ikke følger kommunens avslag. Dette innebærer at kommunens vedtak om tvangsmulkt er basert på riktig forståelse av friluftsloven § 14, og vedtaket er ikke ugyldig på dette grunnlaget. Det er atter subsidiært anført at parkeringsplassen ikke er opparbeidet i tilknytning til utmarka/friluftsområde på Nordkapp-platået, men i forbindelse med og i tilknytning til den turistbaserte næringsvirksomheten i Nordkapp-hallen. Med andre ord gjelder angivelig ikke § 14 for denne parkeringsplassen. Lagmannsretten finner det åpenbart at anførselen ikke kan føre frem. Et større området har vært benyttet til parkering fra vegen til platået ble etablert og før hallen ble oppført, men etter hvert ble parkeringen kanalisert til det som er dagens parkeringsområde. Det er riktig at plassen ble betydelig opparbeidet med blant annet fyllmasser fra utgraving under hallen, men dette medfører ikke at plassen ikke er en utfartsparkering for Nordkapp-platået. Nærmeste alternative parkeringsplass er, som nevnt, - seks km unna. Det har heller ingen betydning for dette spørsmålet at utformingen av dagens parkeringsplass ble godkjent og innvilget de nødvendige offentligrettslige tillatelser samtidig med Nordkapp-hallen. Lagmannsretten er enig i statens formulering om at både parkeringsplassen og hallen eksisterer som følge av Nordkapp-platået, og ville ikke blitt etablert uavhengig av dette.

Lagmannsretten bemerker imidlertid at Scandic ikke har anført eller dokumentert at parkeringsavgiften tidligere ble fastsatt etter et selvkostprinsipp, og etter lagmannsrettens syn er profittmomentet nokså fremtredende i saken. Dette tilsier at Scandics ulempe har mindre vekt i avveiningen mellom allmennhetens interesse og grunneierinteressen (Dom lagmannsrett 23.09.22).»

Ordfører mener at denne forståelsen ikke lå til grunn når kommunestyret i 2014 gjorde vedtak om løyve i sak 12/14.
 

1. Vi forutsetter at kommuneledelsen har dialog med eier og driver av anlegget på Nordkapp. Kan ordfører orientere kommunestyret og gi en vurdering av om eier/driver kommer til å søke løyve og ta betaling for å entre området?

I desember 2022 har Visit Nordkapp tatt initiativ til et møte med Scandic og Nordkapp kommune ved ordfører for å drøfte samarbeidsavtalen med destinasjonsselskapet. Scandic har ikke hatt tid å avse til slikt møte.

Ordfører har forståelse for at Scandic kan ha behov for å områ seg etter at de ikke har vunnet fram i sitt søksmål mot Nordkapp kommune. Forventningen min er at et møte for å drøfte framtiden må la seg gjennomføre innen rimelig tid.

Ordfører mener det er viktig at kommunen er i dialog med næringslivet, også med Scandic om

framtidig samarbeid. Ordfører erkjenner at Scandic er en betydelig næringsaktør i kommunen, og anser samarbeid som viktig og riktig. Scandic ble allerede i kommunestyre i juni 2019 ønsket velkommen til å søke løyve i tråd med Fylkesmannens anbefaling.

Ordfører har ikke mottatt noe initiativ fra Scandic og vet dermed ikke hva de tenker i saken.
 

1. Når og hvor mye inntekt tenker du at kommunen kan få etter domsavsigelsen?

Ordfører er usikker på hva spørsmålsstiller mener, men da Scandic valgte å saksøke Nordkapp kommune direkte fremfor å benytte seg av ordinær klageadgang påførte Scandic oss en økonomisk risiko med mulighet for tap.

 

1. I et intervju uttaler ordfører at vilkår i tidligere løyve ikke er oppfylt. Hvilke vilkår i løyvet er ikke fulgt opp? og av hvem?

Ordfører har bedt spørsmålsstiller om å dokumentere hvilket intervju det vises til. Ordfører har mottatt lenke til intervju i Finnmarksposten 25.11.22, men kan ikke se at ordfører uttaler seg direkte om vilkår for tidligere løyve der. Ordfører uttaler i intervjuet at det nå ikke er tvil om hvilken lovanvendelse som gjelder på Nordkapp.

 

Løvet fra 2014 som ble videreført i 2028, men klaget på av Norsk friluftsråd og behandlet av Fylkesmannen i 2019, hadde 22 vilkår. Opprettelse av fond var vilkår 11 og 12 i løyvet:

Kopi fra rådmannens innstilling i sak 12/14:

«Opprettelse av fond:

11. Løyveinnehaver skal opprette et fond for å ivareta sikringen av området, herunder sikre vedlikeholdet økonomisk. Forvaltningen av dette fondet utføres av kommunen og eier/bruker.

12. Fondet skal også kunne benyttes til formål av mer generell nytte for samfunnet og allmennheten på Nordkapp (for eksempel utarbeiding av forvaltningsplan, opparbeiding av nye stier, forskjønning av naturområder etc. på Nordkapp).»

Tidligere ordfører har vist til at fondet er opprettet og at det skal være om lag 1 mill. på fondet. Svaret har framkommet når undertegnede har påpekt at løyvet av 2014 ikke er fulgt opp. Jeg tar et lite forbehold siden situasjon og beløpet må baserer seg på min hukommelse siden ordfører ikke kan finne dette dokumentert.

Det er undersøkt om et slikt fond finnes i Nordkapp kommunes portefølje. Et slikt fond eller henvisning til fond er ikke funnet.
 

1. Har det noen gang vært foreslått at parkeringsdriften på Nordkapp ikke krever løyve?

At parkeringsdrift mot betaling ikke krevde løyve var en vesentlig del av Scandics søksmål og også spørsmålet som ble anket etter lagmannsrettens dom og som høyesterett avviste. Når det er forsøkt brakt til høyesterett for avgjørelse så kan vi trygt si at det har vært foreslått at parkeringsdriften ikke krever løyve.
 

1. Tenker ordfører at det fortsatt vil være gratis for innbyggere i Nordkapp å parkere på platået?

Med mindre det faktisk er noen hinder for det så får vi gå ut ifra at det vil være gratis for alle som er medlemmer av RNNC 
 

1. Ordfører har i et intervju sagt at “Nordkappsaken” startet med at Nordkapp ble privatisert, hva er det ordfører her konkret viser til?

Under er et direkte sitat fra intervjuet:

 «Vi har sagt hvordan Nordkapp skal forvaltes, vi har aldri lovet noen pengesummer, men pekt på muligheter. Vi har ment at betingelsene fra løyvet fra 2014 skulle gitt Nordkapp kommune en andel av parkeringsinntektene på Nordkapp.»

Hvilke inntekter lovet Nordkapp SV og SP innbyggerne i juni 2019 at kommunen skulle få inn?

Ordfører har bedt spørsmålsstiller om å dokumentere hvilket intervju det vises til. Dette for å sette sitatet inn i riktig sammenheng. Ordfører har mottatt lenke til intervju i Finnmarksposten 25.11.22, men kan ikke finne sitatet i vedlagte intervju. Ordfører uttaler i intervjuet at det nå ikke er tvil om hvilken lovanvendelse som gjelder på Nordkapp.

Ordfører kjenner igjen innholdet i sitatet og vil fullføre resonnementet med: «vi har lært mye om friluftsloven i årene fra 2018 og fram til i dag., også at kommunen heller ikke kan legge et avkastningskrav inn i løyvet dersom kommunen skulle drive friluftsparkeringen. Parkering etter friluftsloven §14 er til selvkost».

Scandics søksmål forstås som et ønske om å få dom for at deres praksis var av privat art og beskyttet av privat eiendomsrett på bekostning av allmennhetens interesser. I lagmannsretten ble det konkret formulert fra Scandic og Rica at de måtte ha rett til å stenge ute konkurrenter og andre for å beskytte sine økonomiske interesser i det de betraktet som sin innmark.

Til slutt, ordfører svarer for kommunestyrets vedtak og ikke de ulike partienes politikk til enhver tid.