|
Kun 5 av 10 nordmenn mener at det er helt uakseptabelt å «plusse på» erstatningskravet etter en skade eller ulykke på reise, og slik kreve større erstatning fra forsikringsselskapet enn du har krav på. 1 av 10 mener at det er ganske akseptabelt.
Det viser en ny undersøkelse blant over 1 000 respondenter, gjennomført av YouGov på vegne av forsikringsselskapet If.
Studenter er verstinger
Av de unge under 30 år er det 3 av 10 som mener denne formen for forsikringssvindel er helt uakseptabel. Blant studentene er det kun 2 av 10 som mener det samme, samtidig som hele 30 prosent synes at det er ganske akseptabelt å legge til litt ekstra på kravet til forsikringsselskapet.
– Vi har stilt spørsmålet jevnlig siden 2011. Aldri tidligere har så få tatt klar avstand til forsikringssvindel. Dessverre er de unge langt mer åpne for dette enn andre. Vi frykter at de ikke forstår konsekvensene, sier kommunikasjonssjef Ellen Paulsen i If Europeiske Reiseforsikring.
«Bagatell» med store konsekvenser
Forsikringsselskapet er bekymret for at folk bagatelliserer forsikringssvindel, og naive for hvilke konsekvenser det kan få når de blir tatt.
– En ting er at du taper hele erstatningskravet, ikke bare den delen av erstatningen du har overdrevet. I tillegg blir du sagt opp som kunde, risikerer å bli politianmeldt – og få alt fra bøter til strenge ubetingede fengselsstraffer. Å bli straffedømt for økonomisk kriminalitet, kan gi deg begrensninger både for enkelte yrkesretninger og for å reise, advarer kommunikasjonssjefen.
Apple-produkter og luksusmerker
Den vanligste forsikringssvindelen er å melde forsikringstilfeller som ikke har skjedd, eller å overdrive hvor mye som var i stjålne vesker eller kofferter.
– Disse sakene inkluderer ofte Apple-produkter som iPhone, iPad og AirPods, solbriller, vesker, jakker og andre klær fra luksusmerker. Det er heller ikke uvanlig at krav «overdrives» med flere dyre gjenstander som ikke er stjålet, og som dokumenteres ved hjelp av kvitteringer fra familie og venner. Det er trist at flere på den måten bidrar til svindel, sier Ellen Paulsen, og fortsetter:
– Vi må heller ikke glemme ferieturistene som ønsker å forlenge ferien, og melder seg syke og ute av stand til å fly mot slutten av ferien eller skaffer falsk dokumentasjon på sykdom i ferien. Det er dessverre også en del av dem, sier hun.
Stjeler fra fellesskapet
Forsikringsselskapene avdekker stadig mer svindel, både ved hjelp av selskapenes rådgivere og utredere, et nettverk av samarbeidspartnere i utlandet, og ny teknologi. If viser til en utvikling der stadig flere forsøker seg på bedrageri, og stadig flere blir tatt. Særlig unge i starten av voksenlivet prøver seg, ofte for småbeløp.
– Det er trist å se hvor kreative folk er, for å få erstatning de ikke har krav på. Det virker som de tror at forsikringsselskapene sitter på en utømmelig pengesekk som disse erstatningene utbetales fra. Men i praksis handler dette om å stjele fra fellesskapet, og bidra til høyere forsikringspremier for alle de andre, ærlige kundene, sier kommunikasjonssjefen i If Europeiske Reiseforsikring.
Lurer seg selv
Forsikringsselskapet er urolige for at unge og lavtlønnede synes svindel er mer akseptabelt enn andre grupper, spesielt nå i krevende økonomiske tider med høy rente og inflasjon.
– Mange rasjonaliserer og tenker at de har betalt forsikring i mange år uten å bruke den, og derfor har gjort seg fortjent til litt ekstra. Men vi har ikke en egen konto for hver enkelt. I praksis er det ikke forsikringsselskapet de lurer, men sin egen familie og sine egne venner – som ender opp med høyere forsikringspremier, sier Paulsen, og fortsetter:
– Husk reiseforsikringen i ferien – vi hjelper deg hvis noe skulle skje! Men ikke krev mer enn du har krav på. Du lurer ikke oss, men deg selv og de ærlige kundene.
En oversikt fra Finans Norge viser at forsikringsbransjen i 2023 avslo 1 213 skadeforsikringssaker, en økning på 6 prosent fra året før. Den totale verdien var på 146 millioner kroner. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp for privat skadeforsikring var på 132 000 kroner, men det var stor spredning i beløpene som ble avdekket.
|
