Pressemelding
Siemens Husholdningsprodukter -
16.09.2013
Nordmenn blant verstingene
Matsvinn er et økende problem i den vestlige verden og nordmenn er blant verstingene når det kommer til kasting av mat. Dette kommer frem i en ny undersøkelse utført på oppdrag av Siemens Husholdningsprodukter. For å øke fokuset på et voksende problem har Siemens Husholdningsprodukter invitert Klaus Pichler og hans internasjonalt anerkjente fotoutstilling «One Third» til Norge.
Ifølge FN havner en tredjedel av all mat som produseres rett i søpla, enten i løpet av produksjon eller som husholdningsavfall. Matavfall er en enorm sløsing av ressurser og legger stort press på miljøet. Som partner i FAO Initiative Save Food (http://www.fao.org/save-food) har Siemens Husholdningsprodukter kartlagt atferd og holdninger til matavfall i Norden. Over 4000 forbrukere i alderen 20-70 år fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har blitt bedt om hvor ofte de kaster mat, hvorfor de gjør det og om det skaper skyldfølelse og dårlig samvittighet.
Nordmenn blant verstingene
Utfra undersøkelsen er det ingen tvil om at det kastes mye mat i norske husstander. Det vanligste i Norge er å kaste mat 1-3 ganger per måned, men det er mange som kaster mat mye hyppigere. Nesten en fjerdedel (22 prosent) svarte at de kaster mat så ofte som 4-6 ganger per uke eller mer. Sammenlignet med resten av Norden ligger nordmenn på andreplass, rett etter Sverige (23 prosent). Danskene ligger på tredjeplass (17 prosent), mens bare 6,5 prosent av finnene oppgir at de kaster mat så ofte.
2 av 10 bommer på kjøleskaptemperatur
Undersøkelsen viser til at mange har feil temperatur i kjøleskapet. Hele 20 prosent tror den optimale kjøleskaptemperaturen er på 5º eller høyere, men ifølge Matvett er den ideelle temperaturen i kjøleskapet 4º-2º, kjøtt og fisk skal ha det kjøligere enn grønnsaker.
Hedmark og Oppland kaster mest
Nordmenns matsvinn varierer i henhold til demografi og bosted. Blant nordmenn er det folk mellom 30-39 år som kaster hyppigst (31 prosent). De mest fornuftige er mellom 56-70 år hvor mindre enn 1 av 10 oppgir å kaste 4-6 ganger i uken eller mer. Kvinner kaster mer mat enn menn med hele 24 prosent sammenlignet med 20 prosent.
Fra et geografisk perspektiv er det hedmarkinger og folk fra Oppland som lar maten oftest havne i søppelbøtta istedenfor at den havner på tallerkenen. 3 av 10 fra disse regionene sier at de kaster 4-6 ganger per uke eller oftere. Trønderne derimot er flinkest til å ikke kaste maten deres med en andel på16 prosent.
Yngre mest opptatt av datomerking
7 av 10 nordmenn oppgir at vissheten om at matvaren har ligget for lenge i kjøleskapet er avgjørende når vi velger å kaste mat. Andre grunner for at vi velger å hive maten er at den lukter vondt (49 prosent) eller smaker vondt (34 prosent). Holdbarhetsdatoens viktighet varerier mellom alderstrinnene, men er viktigst for de yngre (40 prosent). De mellom 56-70 år bryr seg minst om best-før-datoen. Sammenlignet med de øvrige landene er svenskene minst opptatt av holdbarhetsdatoen mens danskene er mest opptatt av denne (29 prosent vs. 43 prosent).
Nordmenn får minst skyldfølelse
For de fleste nordmenn og skandinaver er matavfall forbundet med skyldfølelse. 7 av 10 nordmenn (67,5 prosent) forteller at de får dårlig samvittighet ved å kaste mat. I en Nordisk sammenheng har danskene dårligs samvittighet ved matkasting (75 prosent), etterfulgt av finnerne (72,5 prosent) og svenskene (71 prosent).
Kvinner kjenner seg mer skyldig enn menn (75 vs. 60 prosent). De yngste, som også kaster hyppigst, føler seg mest skyldig (76 prosent). 5 av 10 sier at den vanligste årsaken til dårlig samvittighet er at det oppleves som sløsing med penger. Den nest vanligste årsaken er at det føles feil vel vitende om at andre mennesker sulter og på tredjeplass kommer miljøhensyn.
«Som forbruker kan du utgjøre en stor forskjell. Et av de enkleste tiltakene du kan gjøre for å påvirke i riktig retning er å oppbevare maten på korrekt måte under riktig temperatur. Vi ser et kontinuerlig behov for å opplyse forbrukerne om matsvinn og hvordan man kan påvirke i det daglige liv,» sier Katrin Ohlander, PR Manager for Siemens Husholdningsprodukter i Norge.
Online undersøkelsen ble gjennomført i perioden juni/juli 2013 av det uavhengige analyseselskapet Snabba Svar/Cint. Den omfatter 1005 respondenter i alder 20-70 år fra Norge, Sverige (4067 stk.), Danmark (1019 stk.) og Finland (1023 stk.).
Ifølge FN havner en tredjedel av all mat som produseres rett i søpla, enten i løpet av produksjon eller som husholdningsavfall. Matavfall er en enorm sløsing av ressurser og legger stort press på miljøet. Som partner i FAO Initiative Save Food (http://www.fao.org/save-food) har Siemens Husholdningsprodukter kartlagt atferd og holdninger til matavfall i Norden. Over 4000 forbrukere i alderen 20-70 år fra Norge, Sverige, Danmark og Finland har blitt bedt om hvor ofte de kaster mat, hvorfor de gjør det og om det skaper skyldfølelse og dårlig samvittighet.
Nordmenn blant verstingene
Utfra undersøkelsen er det ingen tvil om at det kastes mye mat i norske husstander. Det vanligste i Norge er å kaste mat 1-3 ganger per måned, men det er mange som kaster mat mye hyppigere. Nesten en fjerdedel (22 prosent) svarte at de kaster mat så ofte som 4-6 ganger per uke eller mer. Sammenlignet med resten av Norden ligger nordmenn på andreplass, rett etter Sverige (23 prosent). Danskene ligger på tredjeplass (17 prosent), mens bare 6,5 prosent av finnene oppgir at de kaster mat så ofte.
2 av 10 bommer på kjøleskaptemperatur
Undersøkelsen viser til at mange har feil temperatur i kjøleskapet. Hele 20 prosent tror den optimale kjøleskaptemperaturen er på 5º eller høyere, men ifølge Matvett er den ideelle temperaturen i kjøleskapet 4º-2º, kjøtt og fisk skal ha det kjøligere enn grønnsaker.
Hedmark og Oppland kaster mest
Nordmenns matsvinn varierer i henhold til demografi og bosted. Blant nordmenn er det folk mellom 30-39 år som kaster hyppigst (31 prosent). De mest fornuftige er mellom 56-70 år hvor mindre enn 1 av 10 oppgir å kaste 4-6 ganger i uken eller mer. Kvinner kaster mer mat enn menn med hele 24 prosent sammenlignet med 20 prosent.
Fra et geografisk perspektiv er det hedmarkinger og folk fra Oppland som lar maten oftest havne i søppelbøtta istedenfor at den havner på tallerkenen. 3 av 10 fra disse regionene sier at de kaster 4-6 ganger per uke eller oftere. Trønderne derimot er flinkest til å ikke kaste maten deres med en andel på16 prosent.
Yngre mest opptatt av datomerking
7 av 10 nordmenn oppgir at vissheten om at matvaren har ligget for lenge i kjøleskapet er avgjørende når vi velger å kaste mat. Andre grunner for at vi velger å hive maten er at den lukter vondt (49 prosent) eller smaker vondt (34 prosent). Holdbarhetsdatoens viktighet varerier mellom alderstrinnene, men er viktigst for de yngre (40 prosent). De mellom 56-70 år bryr seg minst om best-før-datoen. Sammenlignet med de øvrige landene er svenskene minst opptatt av holdbarhetsdatoen mens danskene er mest opptatt av denne (29 prosent vs. 43 prosent).
Nordmenn får minst skyldfølelse
For de fleste nordmenn og skandinaver er matavfall forbundet med skyldfølelse. 7 av 10 nordmenn (67,5 prosent) forteller at de får dårlig samvittighet ved å kaste mat. I en Nordisk sammenheng har danskene dårligs samvittighet ved matkasting (75 prosent), etterfulgt av finnerne (72,5 prosent) og svenskene (71 prosent).
Kvinner kjenner seg mer skyldig enn menn (75 vs. 60 prosent). De yngste, som også kaster hyppigst, føler seg mest skyldig (76 prosent). 5 av 10 sier at den vanligste årsaken til dårlig samvittighet er at det oppleves som sløsing med penger. Den nest vanligste årsaken er at det føles feil vel vitende om at andre mennesker sulter og på tredjeplass kommer miljøhensyn.
«Som forbruker kan du utgjøre en stor forskjell. Et av de enkleste tiltakene du kan gjøre for å påvirke i riktig retning er å oppbevare maten på korrekt måte under riktig temperatur. Vi ser et kontinuerlig behov for å opplyse forbrukerne om matsvinn og hvordan man kan påvirke i det daglige liv,» sier Katrin Ohlander, PR Manager for Siemens Husholdningsprodukter i Norge.
Online undersøkelsen ble gjennomført i perioden juni/juli 2013 av det uavhengige analyseselskapet Snabba Svar/Cint. Den omfatter 1005 respondenter i alder 20-70 år fra Norge, Sverige (4067 stk.), Danmark (1019 stk.) og Finland (1023 stk.).
