Pressemelding
Frank Bakke-Jensen (Høyre) -
21.03.2014
Nordnorsk debatt sett fra nord
På åtti-tallet var det en barne-tv serie som het Romlingane. Serien var basert på livet til noen muselignende dyr, bosatt på en fjern planet, som kommuniserte med hverandre ved hjelp av plystrelyder. Plottet var som oftest bygget rundt det faktum at kommunikasjon ved hjelp av plystrelyder ikke var helt enkelt, og dermed ikke veldig vellykket.
Lørdag den 15. mars kunne vi under Nordlysspalten Nordnorsk debatt, lese sjefredaktørens analyse av Solbergregjeringens politikk for landsdelen. Jeg er naturlig nok grunnleggende uenig i mye av det som hevdes i artikkelen. Min og Opdahls oppfatning av hva denne landsdelen trenger er ofte totalt motstridende.
Likevel, æres den som æres bør. Det er i sin analyse av prosessen rundt EUs regionalstøtteregelverk, Opdahl, antagelig ufrivillig, avdekker en av de store utfordringene denne landsdelen står overfor. Vi forstår ikke hvordan EUs beslutningsorganer virker.
Så til regionalstøtten, hva er det, hva som har skjedd og hvem som visste noe?
Vi må forholde oss til EUs nye regelverk for regionalstøtte. Dette er en viktig del av EØS-avtalen, som sikrer oss markedsadgang til vårt viktigste marked. Dette regelverket ble endret i juni 2013 – altså under forrige regjering. Med de nye reglene blir det ikke redusert arbeidsgiveravgift for blant annet transport, finans og energisektoren. Da dette var på høring fra EU i januar 2013 svarte både NHO, Virke og de fire nordligste fylkeskommunene på denne. Det er et bemerkelsesverdig faktum at hverken fylkeskommunene eller NHO og Virke har sett konsekvensene av at fire sektorer tas ut av støtteregelverket. De har i alle fall ikke påtalt dette i høringsuttalelsene sine. Disse institusjonene har altså på lik linje med redaktøren ikke evnet å forstå hva som skjedde i EU.
La en ting være helt klart. Vi er uenige i EUs beslutning om at sektorene skal unntas. Den forrige regjeringen var også uenig. Derfor sendte den brev til både EU og ESA, men ble ikke hørt. Det har også denne regjeringen gjort. Jeg er ikke i tvil om at de rødgrønne stod på for norske interesser, på samme måte som den nåværende regjering gjør. Derfor snur vi nå alle steiner for å få definisjonene av sektorene så smale som mulig, i tillegg til å jobbe med så gode kompenserende tiltak som mulig.
Hva kan vi lære av dette?
For min del er det åpenbart at Solbergregjeringens grep med en egen statsråd for EU-saker er et klokt tiltak. EU-spørsmål er vanskelige og må tas både tidlig og på alvor. Det lyktes vi ikke med i saken om regionalstøtte.
Bør fylkeskommunene, NHO og Virke ta en gjennomgang av sitt forhold til Brussel? Ja det fremstår vel også som ganske åpenbart. Her er jo lista over feil lengre enn noen kan ønske. Jeg spør meg om vi i det hele tatt har nytte av et eget Nord-Norge kontor i Brussel.
Jeg leser selvfølgelig Nordlys, og skal fortsette med det. Når det gjelder Anders Opdahls analyser velger jeg dog følgende grep. Det er det samme trikset jeg brukte på åtti-tallet når Romlingane kom på skjermen.
Jeg holder meg for nesen, blåser et mottrykk og fjerner pipelydene.
God helg.
Lørdag den 15. mars kunne vi under Nordlysspalten Nordnorsk debatt, lese sjefredaktørens analyse av Solbergregjeringens politikk for landsdelen. Jeg er naturlig nok grunnleggende uenig i mye av det som hevdes i artikkelen. Min og Opdahls oppfatning av hva denne landsdelen trenger er ofte totalt motstridende.
Likevel, æres den som æres bør. Det er i sin analyse av prosessen rundt EUs regionalstøtteregelverk, Opdahl, antagelig ufrivillig, avdekker en av de store utfordringene denne landsdelen står overfor. Vi forstår ikke hvordan EUs beslutningsorganer virker.
Så til regionalstøtten, hva er det, hva som har skjedd og hvem som visste noe?
Vi må forholde oss til EUs nye regelverk for regionalstøtte. Dette er en viktig del av EØS-avtalen, som sikrer oss markedsadgang til vårt viktigste marked. Dette regelverket ble endret i juni 2013 – altså under forrige regjering. Med de nye reglene blir det ikke redusert arbeidsgiveravgift for blant annet transport, finans og energisektoren. Da dette var på høring fra EU i januar 2013 svarte både NHO, Virke og de fire nordligste fylkeskommunene på denne. Det er et bemerkelsesverdig faktum at hverken fylkeskommunene eller NHO og Virke har sett konsekvensene av at fire sektorer tas ut av støtteregelverket. De har i alle fall ikke påtalt dette i høringsuttalelsene sine. Disse institusjonene har altså på lik linje med redaktøren ikke evnet å forstå hva som skjedde i EU.
La en ting være helt klart. Vi er uenige i EUs beslutning om at sektorene skal unntas. Den forrige regjeringen var også uenig. Derfor sendte den brev til både EU og ESA, men ble ikke hørt. Det har også denne regjeringen gjort. Jeg er ikke i tvil om at de rødgrønne stod på for norske interesser, på samme måte som den nåværende regjering gjør. Derfor snur vi nå alle steiner for å få definisjonene av sektorene så smale som mulig, i tillegg til å jobbe med så gode kompenserende tiltak som mulig.
Hva kan vi lære av dette?
For min del er det åpenbart at Solbergregjeringens grep med en egen statsråd for EU-saker er et klokt tiltak. EU-spørsmål er vanskelige og må tas både tidlig og på alvor. Det lyktes vi ikke med i saken om regionalstøtte.
Bør fylkeskommunene, NHO og Virke ta en gjennomgang av sitt forhold til Brussel? Ja det fremstår vel også som ganske åpenbart. Her er jo lista over feil lengre enn noen kan ønske. Jeg spør meg om vi i det hele tatt har nytte av et eget Nord-Norge kontor i Brussel.
Jeg leser selvfølgelig Nordlys, og skal fortsette med det. Når det gjelder Anders Opdahls analyser velger jeg dog følgende grep. Det er det samme trikset jeg brukte på åtti-tallet når Romlingane kom på skjermen.
Jeg holder meg for nesen, blåser et mottrykk og fjerner pipelydene.
God helg.