Pressemelding
Finnmark fylkeskommune -
25.09.2014
Nordnorsk historie er internasjonal
- Frigjøringen av Finnmark i 1944 var ikke bare en viktig hendelse i norsk historie, men også i europeisk sammenheng. Det sier leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt.
Huitfeldt deltar på Finnmark Fylkeskommunes historiekonferanse i Kirkenes 22.-24. oktober. Hennes foredrag handler om naboskap i nord sett i lys av frigjøringen.
Avklart naboskap med Russland
- Den røde armé gikk inn i Norge og frigjorde Finnmark i 1944. Men til forskjell fra de andre landene russerne gikk inn i under 2. verdenskrig, trakk styrkene seg ut etterpå. Dermed blir Norges markering av krigens slutt en helt annen enn ute i Europa, fremholder Huitfeldt. – Vårt naboskap har vært annerledes. Spørsmålet om grenselinjene ble aktualisert under delelinje-saken, og nå er Norges forhold til Russland avklart. Det er forskjellig fra de andre Nato-landenes erfaringer med Russland, sier hun.
Samarbeidet fortsetter
Hvordan vil du karakterisere Norges forhold til Russland? - Det gode forholdet er bevart. Det økonomiske, politiske og folk-til folk-samarbeidet i nord fortsetter, og det er viktig for oss. Hva Russland gjør i Ukraina handler ikke om nordområdene, understreker Anniken Huitfeldt.
Likevel fordømmer det offisielle Norge Russlands aktiviteter i Ukraina. –Samarbeidet i nord er veldig godt, og dette er to ulike områder. Konferansen i Kirkenes ser jeg veldig frem til, fordi jeg er historiker. Hendelsene i Finnmark i 1944 er en viktig del av europeisk historie. Det finnes så mange interessante beretninger og jeg gleder meg også til å høre hva ny forskning har brakt frem, sier komitélederen. – Nordnorsk historie er internasjonal.
Huitfeldt deltar på Finnmark Fylkeskommunes historiekonferanse i Kirkenes 22.-24. oktober. Hennes foredrag handler om naboskap i nord sett i lys av frigjøringen.
Avklart naboskap med Russland
- Den røde armé gikk inn i Norge og frigjorde Finnmark i 1944. Men til forskjell fra de andre landene russerne gikk inn i under 2. verdenskrig, trakk styrkene seg ut etterpå. Dermed blir Norges markering av krigens slutt en helt annen enn ute i Europa, fremholder Huitfeldt. – Vårt naboskap har vært annerledes. Spørsmålet om grenselinjene ble aktualisert under delelinje-saken, og nå er Norges forhold til Russland avklart. Det er forskjellig fra de andre Nato-landenes erfaringer med Russland, sier hun.
Samarbeidet fortsetter
Hvordan vil du karakterisere Norges forhold til Russland? - Det gode forholdet er bevart. Det økonomiske, politiske og folk-til folk-samarbeidet i nord fortsetter, og det er viktig for oss. Hva Russland gjør i Ukraina handler ikke om nordområdene, understreker Anniken Huitfeldt.
Likevel fordømmer det offisielle Norge Russlands aktiviteter i Ukraina. –Samarbeidet i nord er veldig godt, og dette er to ulike områder. Konferansen i Kirkenes ser jeg veldig frem til, fordi jeg er historiker. Hendelsene i Finnmark i 1944 er en viktig del av europeisk historie. Det finnes så mange interessante beretninger og jeg gleder meg også til å høre hva ny forskning har brakt frem, sier komitélederen. – Nordnorsk historie er internasjonal.
