Pressemelding

Hvordan skal vi forvalte havene slik at vi også kan leve av dem i fremtiden? Innovative løsninger for en bærekraftig forvaltning av havene står i sentrum når statsministeren og tre statsråder deltar på FNs havkonferanse (UNOC) i Lisboa 27. juni til 1. juli.

– Havets helse er truet. Som havnasjon med en lang kystlinje og havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal, vet vi hvor viktig det er at vi kan leve av havene i framtida. Som leder for Det internasjonale panelet for bærekraftig havøkonomi (Havpanlet) vil jeg jobbe for at flere land lager helhetlige forvaltningsplaner for havene, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

En av oppgavene i Lisboa vil bli å få større tilslutning til Havpanelets handlingsplan, som viser hvordan havet kan bidra til å løse mange av vår tids store utfordringer når det gjelder klima, matsikkerhet og jobbskaping.

Portugal og Kenya er vertskap for årets konferanse. Flere tusen deltakere fra myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer, ungdomsorganisasjoner og andre aktører er ventet til Lisboa den siste uken i juni. Målet er å gjøre opp status og mobilisere for gjennomføring av FNs bærekraftmål nummer 14 om livet i havet.

Havforskning og kunnskapsdeling går som en rød tråd gjennom programmet. Les mer om konferansen: https://www.un.org/en/conferences/ocean2022

– Det haster med å bedre havets helse. Det er avgjørende for oss som lever nå og for kommende generasjoner, både i den rike delen av verden og i utviklingsland. Det betyr at land som Norge må dele sine gode løsninger og erfaringer med fattige land, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. - Vi skal vise norsk lederskap i internasjonale havspørsmål. Det vi gjør lokalt har betydning for havets tilstand globalt. Havforskning og kunnskap er nøkkelen til å ta gode beslutninger. Målet er at alle kyststater må utvikle bærekraftig havforvaltning innen 2030.

Kamp mot fiskerikriminalitet

Norge har gjennom en årrekke vært foregangsland i kampen mot organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien og tok i 2018 initiativ til en ministererklæring mot dette problemet. Erklæringen slår fast at fiskerikriminalitet er en trussel mot bærekraftig forvaltning av de globale havressursene og utvikling av en rettferdig blå økonomi. Erklæringen har i dag 48 medlemsland og støttes opp av det norsk-ledede «Blue Justice-initiativet». Initiativet, som støttes av en rekke FN-organisasjoner, bistår utviklingsland med å bekjempe fiskerikriminalitet.

– Et av temaene for oss i Lisboa blir hvordan vi kan hjelpe utviklingsland med å sikre bærekraftig forvaltning av fiskebestander. For å redde havet må vi også redde fisken. Gjennom det norske Blue Justice-initiativet ønsker jeg å styrke det globale bidraget til bekjempelse av organisert fiskerikriminalitet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Leder an i arbeidet mot plastforurensning

Havkonferansen i Lisboa er også en viktig arena for å sikre en sterk internasjonal FN-avtale mot plastforurensning av havet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ledet forhandlingene i FNs miljøforsamling i Nairobi tidligere i år, som førte til enighet om å lage en internasjonal avtale i FN om å stanse plastforurensning. Etter Nairobi-enigheten leder Norge og Rwanda en høyambisjonskoalisjon som jobber for at avtalen blir ambisiøs og effektiv, og ferdigstilles mot slutten av 2024.

– Verden bruker stadig mer plast samtidig som havet kveles av plastavfall. Hvis vi ikke tar store grep globalt vil plastforurensingen tredobles de neste 20 årene. Dette vil være en katastrofe for livet i havet. Jeg er opptatt av at møtene og dialogene i Lisboa legger grunnlag for ambisiøse mål og sterke forpliktelser og virkemidler i en internasjonal plastavtale, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

FNs første havkonferanse fant sted i New York i 2017. Den andre konferansen var opprinnelig planlagt for 2020, men ble utsatt til 2022 på grunn av koronapandemien.