Pressemelding
Kystpartiet -
05.09.2012
Norge er bedre tjent med en vanlig handelsavtale med EU enn dagens EØS avtale
Som et verdikonservativt sentrumsparti vil Kystpartiet at Norge skal ha en vanlig handelsavtale med EU. En slik avtale bør sikre nasjonal kontroll over flyten av varer, personer, tjenester og kapital mellom EU og Norge. EØS-avtalen er en liberalistisk husmannskontrakt som hindrer slik kontroll og bør derfor sies opp. En husmannskontrakt i form av forståelsen av at EU presser på for å få Norge til å innordne seg stadig mer av reglene sine.
Norge har bygget opp sin økonomi ved å bruke nasjonale beskyttelsesmekanismer. På denne måten har det vært mulig å sikre at det økonomiske utbyttet fra landets ressurser kommer hele befolkningen til gode. Nasjonal kontroll med markedene og avkastningen av ressursene er nødvendig for å sikre en sosialt, miljømessig og økonomisk bæredyktig utvikling.
En handelsavtale vil sørge for en ganske fri flyt av varer over landegrensene og er til stor, gjensidig nytte for Norge og EU. Med en handelsavtale burde Norge ha muligheter til å oppnå en gunstigere ordning for organiseringen av olje- og gassvirksomheten enn det vi nå har i EØS. Vi har gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) klart å stoppe EUs antidumpingtiltak mot import av laks fra Norge.
Norge bør forbeholde seg retten til å begrense og kontrollere handelen med varer når viktige nasjonale interesser tilsier det. Kystpartiet vil gi norske landbruksvarer den nødvendige tollbeskyttelse, slik at vi kan sikre matvareberedskapen og opprettholde et levedyktig landbruk i hele Norge. Gjennom artikkel 19- og protokoll 3-forhandlingene tvinger EØS-avtalen frem en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Det skjer på en måte som er til ensidig fordel for EU.
Av hensyn til folkehelsen vil vi gjeninnføre den veterinære grensekontrollen av mat, planter og levende dyr. I EØS er slik grensekontroll mellom deltakerlandene forbudt. Norge bør fritt kunne innføre forbud mot varer som truer folkehelsen. Kystpartiet ønsker å fjerne bestemmelsen om at alle større offentlige innkjøp av varer legges ut på anbud i hele EØS-området.
En vanlig handelsavtale inneholder ikke krav om fri bevegelighet av personer. Etter vår mening bør norske myndigheter til enhver tid kunne bestemme omfanget av innvandringen til vårt land. Den norske innvandringsstoppen bør i første omgang gjeninnføres overfor EU-borgere som ikke omfattes av det felles nordiske arbeidsmarkedet. Men hvis det skulle bli økende problemer med sosial dumping også på det nordiske markedet, vil vi vurdere innføring av innvandringsstopp også overfor nordiske EU-borgere. I EØS-avtalen har alle EU-borgere en automatisk rett til å bosette seg i Norge, ta med sin familie og ta arbeid her.
Den frie flyten av arbeidskraft i EØS har ført til økt konkurranse på det norske arbeidsmarked. I enkelte bransjer
presses lønningene nedover. Arbeidsmiljø og fagforeningers posisjon trues. I mange håndverk er det nå svært vanskelig for ungdom å få lærlingplass, siden bedriftene får tak i billig faglært arbeidskraft fra utlandet.
Den frie flyten av personer i EØS har også åpnet for innflytting av EU-borgere som ikke forsørger seg selv gjennom vanlig arbeid. Norske velferdsordninger settes under press. Fattigdom, parallelle samfunn og altfor hard konkurranse mellom ulike folkegrupper kan skape grunnlag for sosiale konflikter og rasisme.
Kystpartiet vil sikre at tjenestehandelen over landegrensene ikke begrenser Norges muligheter til å bekjempe sosial dumping. Vi ønsker å fjerne bestemmelsen om at alle større offentlige innkjøp av tjenester legges ut på anbud i hele EØS-området. EU-kommisjonen har regnet ut at anbudskravene for varer og tjenester til sammen koster Norge 16 milliarder kroner i året. Norge vil uansett ha mye større frihet til å regulere tjenestehandelen innenfor WTO og en bilateral handelsavtale enn i EØS.
Vi vil sikre nasjonal kontroll over naturressurser, nøkkelbedrifter og annen eiendom. Handelsavtalen med EU bør derfor ikke inneholde regler som krever likebehandling av nordmenn og EU-borgere når det gjelder bedriftsetablering og kjøp av bedrifter, eiendom eller rettigheter i Norge. Inntil videre må Norge forholde seg til
investeringskodene i OECD av 1970 og den handelsrelaterte investeringsavtalen i WTO av 1996.
Men hovedmålet må være å gjeninnføre industrikonsesjonsloven som gir anledning til å sikre norsk eierskap til nøkkelbedrifter og hindre andre uønskede oppkjøp. I EØS er det ulovlig å forskjellsbehandle investorer på grunnlag av nasjonalitet.
Problemene på finansmarkedene har vist at kapitalflyt over landegrensene må kunne begrenses i krisesituasjoner. Det er også viktig å beholde reglene for eierbegrensninger i ulike næringer for å sikre mangfold og sunne konkurranseforhold. Vi vil sikre personlig eierskap til landbrukseiendommer. Etter press fra EØS har Norge allerede innført rett for aksjeselskaper til å eie landbrukseiendommer.
Kystpartiet vil at norske myndigheter på selvstendig basis skal bestemme hvilke konkurranseregler og statsstøtteordninger som skal gjelde i vårt land. I EØS har det vært en rekke konflikter mellom ESA og Norge på dette feltet. Kp vil ta tilbake den nasjonale selvråderetten i distriktspolitikken.
Kystpartiets leder
Bengt Stabrun Johansen.
Norge har bygget opp sin økonomi ved å bruke nasjonale beskyttelsesmekanismer. På denne måten har det vært mulig å sikre at det økonomiske utbyttet fra landets ressurser kommer hele befolkningen til gode. Nasjonal kontroll med markedene og avkastningen av ressursene er nødvendig for å sikre en sosialt, miljømessig og økonomisk bæredyktig utvikling.
En handelsavtale vil sørge for en ganske fri flyt av varer over landegrensene og er til stor, gjensidig nytte for Norge og EU. Med en handelsavtale burde Norge ha muligheter til å oppnå en gunstigere ordning for organiseringen av olje- og gassvirksomheten enn det vi nå har i EØS. Vi har gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) klart å stoppe EUs antidumpingtiltak mot import av laks fra Norge.
Norge bør forbeholde seg retten til å begrense og kontrollere handelen med varer når viktige nasjonale interesser tilsier det. Kystpartiet vil gi norske landbruksvarer den nødvendige tollbeskyttelse, slik at vi kan sikre matvareberedskapen og opprettholde et levedyktig landbruk i hele Norge. Gjennom artikkel 19- og protokoll 3-forhandlingene tvinger EØS-avtalen frem en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Det skjer på en måte som er til ensidig fordel for EU.
Av hensyn til folkehelsen vil vi gjeninnføre den veterinære grensekontrollen av mat, planter og levende dyr. I EØS er slik grensekontroll mellom deltakerlandene forbudt. Norge bør fritt kunne innføre forbud mot varer som truer folkehelsen. Kystpartiet ønsker å fjerne bestemmelsen om at alle større offentlige innkjøp av varer legges ut på anbud i hele EØS-området.
En vanlig handelsavtale inneholder ikke krav om fri bevegelighet av personer. Etter vår mening bør norske myndigheter til enhver tid kunne bestemme omfanget av innvandringen til vårt land. Den norske innvandringsstoppen bør i første omgang gjeninnføres overfor EU-borgere som ikke omfattes av det felles nordiske arbeidsmarkedet. Men hvis det skulle bli økende problemer med sosial dumping også på det nordiske markedet, vil vi vurdere innføring av innvandringsstopp også overfor nordiske EU-borgere. I EØS-avtalen har alle EU-borgere en automatisk rett til å bosette seg i Norge, ta med sin familie og ta arbeid her.
Den frie flyten av arbeidskraft i EØS har ført til økt konkurranse på det norske arbeidsmarked. I enkelte bransjer
presses lønningene nedover. Arbeidsmiljø og fagforeningers posisjon trues. I mange håndverk er det nå svært vanskelig for ungdom å få lærlingplass, siden bedriftene får tak i billig faglært arbeidskraft fra utlandet.
Den frie flyten av personer i EØS har også åpnet for innflytting av EU-borgere som ikke forsørger seg selv gjennom vanlig arbeid. Norske velferdsordninger settes under press. Fattigdom, parallelle samfunn og altfor hard konkurranse mellom ulike folkegrupper kan skape grunnlag for sosiale konflikter og rasisme.
Kystpartiet vil sikre at tjenestehandelen over landegrensene ikke begrenser Norges muligheter til å bekjempe sosial dumping. Vi ønsker å fjerne bestemmelsen om at alle større offentlige innkjøp av tjenester legges ut på anbud i hele EØS-området. EU-kommisjonen har regnet ut at anbudskravene for varer og tjenester til sammen koster Norge 16 milliarder kroner i året. Norge vil uansett ha mye større frihet til å regulere tjenestehandelen innenfor WTO og en bilateral handelsavtale enn i EØS.
Vi vil sikre nasjonal kontroll over naturressurser, nøkkelbedrifter og annen eiendom. Handelsavtalen med EU bør derfor ikke inneholde regler som krever likebehandling av nordmenn og EU-borgere når det gjelder bedriftsetablering og kjøp av bedrifter, eiendom eller rettigheter i Norge. Inntil videre må Norge forholde seg til
investeringskodene i OECD av 1970 og den handelsrelaterte investeringsavtalen i WTO av 1996.
Men hovedmålet må være å gjeninnføre industrikonsesjonsloven som gir anledning til å sikre norsk eierskap til nøkkelbedrifter og hindre andre uønskede oppkjøp. I EØS er det ulovlig å forskjellsbehandle investorer på grunnlag av nasjonalitet.
Problemene på finansmarkedene har vist at kapitalflyt over landegrensene må kunne begrenses i krisesituasjoner. Det er også viktig å beholde reglene for eierbegrensninger i ulike næringer for å sikre mangfold og sunne konkurranseforhold. Vi vil sikre personlig eierskap til landbrukseiendommer. Etter press fra EØS har Norge allerede innført rett for aksjeselskaper til å eie landbrukseiendommer.
Kystpartiet vil at norske myndigheter på selvstendig basis skal bestemme hvilke konkurranseregler og statsstøtteordninger som skal gjelde i vårt land. I EØS har det vært en rekke konflikter mellom ESA og Norge på dette feltet. Kp vil ta tilbake den nasjonale selvråderetten i distriktspolitikken.
Kystpartiets leder
Bengt Stabrun Johansen.
