Pressemelding
Hundreårsmarkeringen -
06.03.2005
Norge er en rik, humanitær fredsnasjon
Pressemelding
Stor befolkningsundersøkelse viser et overveldende norsk selvbilde: - Norge er en rik, humanitær fredsnasjon
(Oslo, 5. februar 2005): Nesten alle nordmenn – 92 prosent av oss - mener at Norge er en humanitær fredsfyrste i verdenssamfunnet. Det viser en svært omfattende befolkningsundersøkelse. – Dette overveldende selvbildet står i svært stor kontrast til omgivelsenes bilde av oss, sier direktør Jan Erik Raanes i Hundreårsmarkeringen Norge 2005, som står bak undersøkelsen.
I undersøkelsen ble man blant annet bedt om å ta stilling til ulike karakteristikker av Norge og nordmenn, noen positive og noen negative. Totalt har 3912 personer deltatt i undersøkelsen, omtrent fire ganger så mange som ved vanlige befolkningsundersøkelser. I tillegg til de vanlige demografiske forskjellene er det skilt mellom 1./2. generasjons innvandrere (født i utlandet, eller en eller begge foreldre er utenlandsfødte) og personer med samisk bakgrunn (hentet fra samemanntallet).
Befolkningsundersøkelsen er en del av Hundreårsdebatten som startet i fjor høst, i tilknytning til markeringen av at det nå er gått 100 år siden unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. – Hensikten med debatten er å utvide perspektivet på Norge som verdensborger, og å drøfte vårt forhold til omverdenen slik at vi kan lære noe av dette, sier Raanes.
Uhyre sterkt selvbilde
Et hovedfunn som går igjen i undersøkelsen er at nordmenn har et uhyre sterkt selvbilde på nasjonens vegne: Den suverene vinneren blant de seks positive karakteristikkene av Norge er: ”En rik nasjon som deler sine ressurser med andre gjennom humanitær aktivitet og fredsarbeid”. Hele 92 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enige i denne karakteristikken, bare 8 prosent er helt eller delvis uenige.
Dette utsagnet kom derimot på en klar sisteplass i den befolkningsundersøkelsen Hundreårsmarkeringen gjennomførte i åtte europeiske land i fjor sommer.
– Her hjemme oppfatter vi oss som en humanitær fredsfyrste, der ute har man ikke helt fått med seg akkurat det. Det er med andre ord en avgrunn mellom vårt nasjonale selvbilde og det bilde våre nære omgivelser har av oss, en avgrunn som uten tvil er verd en drøftelse. I forrige debattrunde karakteriserte den danske redaktøren Hans Engell Norge og nordmenn som ”rike, fete og selvtilfredse”. Den siste uken har også Aftonbladets svenske kommentator Johanne Hildebrandt vakt oppmerksomhet med sin karakteristikk av Norge og nordmenn. Undersøkelsen viser at kommentarene ikke var helt skivebom, sier Jan Erik Raanes.
Det sterke selvbildet bekreftes av andre resultater. 62 prosent er uenige i at vi ikke gjør nok for utvikling og fred. 88 prosent mener Norge har en godt utdannet befolkning, 85 prosent mener Norge er en nasjon med høy grad av teknologi og innovasjon, 82 prosent er enige i at Norge er dominert av likeverd og demokratiske verdier, 75 prosent mener Norge er en nasjon av vennlige og åpne mennesker, og 69 prosent mener vi holder oss med en liberal og sosialt avslappet kultur.
Nasjon kontra person
En noe mer selvkritisk holdning viser seg til negative karakteristikker av menneskelige egenskaper: 51 prosent mener vi er dominert av egoisme og selvtilfredshet, 41 prosent mener vi holder oss med strenge moralnormer og 36 prosent mener vi er kalde og intolerante.
– På sett og vis virker det som om troen på nasjonen og dens egenskaper er svært, svært sterk, mens vi tillater oss mer selvpisking når vi karakteriserer oss som folk, sier Raanes.
Dette bildet bekreftes av svarene på de åpne spørsmålene, der respondentene ble bedt om svare med noen stikkord på det mest positive og det mest negative de forbinder med Norge og nordmenn. Det er her en klar tendens til at vi helst liker å karakterisere ikke-menneskelige faktorer når vi skal si noe positivt. Da handler det mye om trygt samfunn, natur og velferd, mens positive karakteristikker av menneskelige egenskaper begrenser seg til tre hovedgrupper - ærlige, generøse og vennlige.Når vi derimot blir bedt om negative assosiasjoner, liker vi å karakterisere mennesker i mye større grad enn nasjonen. Alle de seks hovedgruppene av stikkord som vi finner i svarene handler om menneskelige egenskaper, ingen om nasjonen: Vi er selvgode, egoistiske, negative, nasjonalistiske, innadvendte og fordomsfulle.
Gap til minoritetene
Selv om minoriteten med innvandrerbakgrunn og samene i undersøkelsen i det store og hele viser samme tendens som flertallsbefolkningen, er det likevel mulig å se noen gap i oppfatninger. Den samiske minoriteten er gjennomgående mindre begeistret enn flertallsbefolkningen for karakteristikkene av Norge som en særlig humanitær, fredsvennlig og demokratisk nasjon med vekt på likeverd.
– På de åpne spørsmålene ser vi også et interessant gap. De av våre landsmenn som har særlig tilknytning utenfor Norden og Vesten er mer kritiske til nordmenns egenskaper enn den norske flertallsbefolkningen. Dette gjelder særlig for de av respondentene som har en tilhørighet til land i Asia, Midt-Østen og Afrika, sier Jan Erik Raanes.
Stor befolkningsundersøkelse viser et overveldende norsk selvbilde: - Norge er en rik, humanitær fredsnasjon
(Oslo, 5. februar 2005): Nesten alle nordmenn – 92 prosent av oss - mener at Norge er en humanitær fredsfyrste i verdenssamfunnet. Det viser en svært omfattende befolkningsundersøkelse. – Dette overveldende selvbildet står i svært stor kontrast til omgivelsenes bilde av oss, sier direktør Jan Erik Raanes i Hundreårsmarkeringen Norge 2005, som står bak undersøkelsen.
I undersøkelsen ble man blant annet bedt om å ta stilling til ulike karakteristikker av Norge og nordmenn, noen positive og noen negative. Totalt har 3912 personer deltatt i undersøkelsen, omtrent fire ganger så mange som ved vanlige befolkningsundersøkelser. I tillegg til de vanlige demografiske forskjellene er det skilt mellom 1./2. generasjons innvandrere (født i utlandet, eller en eller begge foreldre er utenlandsfødte) og personer med samisk bakgrunn (hentet fra samemanntallet).
Befolkningsundersøkelsen er en del av Hundreårsdebatten som startet i fjor høst, i tilknytning til markeringen av at det nå er gått 100 år siden unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. – Hensikten med debatten er å utvide perspektivet på Norge som verdensborger, og å drøfte vårt forhold til omverdenen slik at vi kan lære noe av dette, sier Raanes.
Uhyre sterkt selvbilde
Et hovedfunn som går igjen i undersøkelsen er at nordmenn har et uhyre sterkt selvbilde på nasjonens vegne: Den suverene vinneren blant de seks positive karakteristikkene av Norge er: ”En rik nasjon som deler sine ressurser med andre gjennom humanitær aktivitet og fredsarbeid”. Hele 92 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enige i denne karakteristikken, bare 8 prosent er helt eller delvis uenige.
Dette utsagnet kom derimot på en klar sisteplass i den befolkningsundersøkelsen Hundreårsmarkeringen gjennomførte i åtte europeiske land i fjor sommer.
– Her hjemme oppfatter vi oss som en humanitær fredsfyrste, der ute har man ikke helt fått med seg akkurat det. Det er med andre ord en avgrunn mellom vårt nasjonale selvbilde og det bilde våre nære omgivelser har av oss, en avgrunn som uten tvil er verd en drøftelse. I forrige debattrunde karakteriserte den danske redaktøren Hans Engell Norge og nordmenn som ”rike, fete og selvtilfredse”. Den siste uken har også Aftonbladets svenske kommentator Johanne Hildebrandt vakt oppmerksomhet med sin karakteristikk av Norge og nordmenn. Undersøkelsen viser at kommentarene ikke var helt skivebom, sier Jan Erik Raanes.
Det sterke selvbildet bekreftes av andre resultater. 62 prosent er uenige i at vi ikke gjør nok for utvikling og fred. 88 prosent mener Norge har en godt utdannet befolkning, 85 prosent mener Norge er en nasjon med høy grad av teknologi og innovasjon, 82 prosent er enige i at Norge er dominert av likeverd og demokratiske verdier, 75 prosent mener Norge er en nasjon av vennlige og åpne mennesker, og 69 prosent mener vi holder oss med en liberal og sosialt avslappet kultur.
Nasjon kontra person
En noe mer selvkritisk holdning viser seg til negative karakteristikker av menneskelige egenskaper: 51 prosent mener vi er dominert av egoisme og selvtilfredshet, 41 prosent mener vi holder oss med strenge moralnormer og 36 prosent mener vi er kalde og intolerante.
– På sett og vis virker det som om troen på nasjonen og dens egenskaper er svært, svært sterk, mens vi tillater oss mer selvpisking når vi karakteriserer oss som folk, sier Raanes.
Dette bildet bekreftes av svarene på de åpne spørsmålene, der respondentene ble bedt om svare med noen stikkord på det mest positive og det mest negative de forbinder med Norge og nordmenn. Det er her en klar tendens til at vi helst liker å karakterisere ikke-menneskelige faktorer når vi skal si noe positivt. Da handler det mye om trygt samfunn, natur og velferd, mens positive karakteristikker av menneskelige egenskaper begrenser seg til tre hovedgrupper - ærlige, generøse og vennlige.Når vi derimot blir bedt om negative assosiasjoner, liker vi å karakterisere mennesker i mye større grad enn nasjonen. Alle de seks hovedgruppene av stikkord som vi finner i svarene handler om menneskelige egenskaper, ingen om nasjonen: Vi er selvgode, egoistiske, negative, nasjonalistiske, innadvendte og fordomsfulle.
Gap til minoritetene
Selv om minoriteten med innvandrerbakgrunn og samene i undersøkelsen i det store og hele viser samme tendens som flertallsbefolkningen, er det likevel mulig å se noen gap i oppfatninger. Den samiske minoriteten er gjennomgående mindre begeistret enn flertallsbefolkningen for karakteristikkene av Norge som en særlig humanitær, fredsvennlig og demokratisk nasjon med vekt på likeverd.
– På de åpne spørsmålene ser vi også et interessant gap. De av våre landsmenn som har særlig tilknytning utenfor Norden og Vesten er mer kritiske til nordmenns egenskaper enn den norske flertallsbefolkningen. Dette gjelder særlig for de av respondentene som har en tilhørighet til land i Asia, Midt-Østen og Afrika, sier Jan Erik Raanes.
