Pressemelding
Av stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, -
13.07.2005
NORGE ER NORD!
Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsmann
Norge er nord! Og, Norge er kyst! Både i vår utenrikspolitikk og i vår innenrikspolitikk må vi derfor ha fokus på de særegne mulighetene og de særegne utfordringene som knytter seg til våre interesser i nord-områdene og i kyst- og havområdene.
Etter min vurdering må vi heise opp 5 satsingsområder i nordområde-politikken:
1) Det internasjonale samfunnet må gå sammen om å rydde opp i miljøproblemene på Kola. Her ligger enorme lagre av atomavfall. Dette er én av verdens største miljøutfordringer. Det er en trussel mot oss. Og mot verdenssamfunnet. Russland klarer ikke å løse denne utfordringen alene. Det er på høy tid at verdenssamfunnet – representert både ved EU, USA og andre – tar tak i denne utfordringen. Norske myndigheter må mer konsekvent sette dette på den internasjonale dagsorden.
2) Norge og Russland må sammen sikre en bærekraftig forvaltning av våre felles fiskebestander. Det forutsetter at vi sikrer en best mulig langsiktig forvaltning. Men, det forutsetter også en bedre kontroll med ressursuttaket. Vi har sett alvorlige eksempler på at russiske fiskefartøy driver ulovlig fiske. Norske myndigheter må klarere reise krav om tiltak mot uregistrert fiske.
3) Vi må bruke olje- og gassressursene i området til å skape økt vekst og bedre velferd. En fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser antas å ligge i det arktiske området, - en vesentlig del i Barentshavet. Norge må ta lederskap for utvikling av olje- og gassvirksomheten i nord. Vi må være aktivt med for å ha innflytelse. Samtidig må Norge gjennom egen aktivitet markere egne interesser.
Så må vi stille strenge miljøkrav. Og, vi må utvikle teknologi som gjør det mulig å innfri kravene. Slik kan vi påvirke både selskaper og finansinstitusjoner til å stille strengere krav til aktiviteten også på russisk side. Vi må utvikle petroleumsaktiviteten i samspill med Russland. Vi må ha ambisjon om å kunne bidra til utviklingen på russisk side. Men, først og fremst må vi rette oppmerksomheten mot mulighetene på norsk side. Det er der den fremste norske interessen ligger. Slik må vi ivareta våre strategiske interesser. Slik skal vi skape nye arbeidsplasser i kyst-Finnmark. Men slik kan vi også utvikle teknologiske løsninger som gir konkurransekraft for norske selskap på russisk side.
4) Bidra til sosial utvikling og bedre levekår for menneskene som bor i området. Gjennom ny næringsaktivitet skapes arbeidsplasser og inntekter som vil bidra til samfunnsutvikling både på norsk og russisk side. Vi må skape et sterkere fundament for lokalsamfunnene langs Finnmarkskysten. Men, ikke minst må ny aktivitet i området bidra til å bedre levekårene for våre naboer i nordvest-Russland. Det er også viktig for stabiliteten i området. Norske myndigheter må bidra til økt internasjonal støtte til økonomisk vekst i Nordvest-Russland. Og, vi må bidra til å løse de helsemessige utfordringene i området.
5) Vi må styrke kontakten mellom menneskene i området. Da er kultursamarbeid viktig. Da er utdanning og samarbeid viktig. Da er kontakten mellom mennesker og organisasjoner viktig. Norske myndigheter må langt mer målrettet støtte opp under dette arbeidet og unngå tilfeldige budsjettkutt som vi har sett de siste årene. Barentssamarbeidet må styrkes. Det må etableres et eget Barentsinstitutt i Kirkenes.
Utenrikspolitikken og innenrikspolitikken må sees i sammenheng. Økt næringsvirksomhet, nye arbeidsplasser og mer stabil bosetting i nord, gir Norge større tyngde for å markere norske interesser i nord. Det er et selv-stendig mål å sikre hovedtrekkene i vårt nasjonale bosettingsmønster. En offensiv nærings- og distriktspolitikk er nødvendig for å utløse de enorme mulighetene som er i Nord-Norge. Men en aktiv nærings- og distriktspolitikk i nord er også avgjørende for å sikre våre nasjonale interesser i en bredere internasjonal sammenheng.
Norge er nord! Og, Norge er kyst! Både i vår utenrikspolitikk og i vår innenrikspolitikk må vi derfor ha fokus på de særegne mulighetene og de særegne utfordringene som knytter seg til våre interesser i nord-områdene og i kyst- og havområdene.
Etter min vurdering må vi heise opp 5 satsingsområder i nordområde-politikken:
1) Det internasjonale samfunnet må gå sammen om å rydde opp i miljøproblemene på Kola. Her ligger enorme lagre av atomavfall. Dette er én av verdens største miljøutfordringer. Det er en trussel mot oss. Og mot verdenssamfunnet. Russland klarer ikke å løse denne utfordringen alene. Det er på høy tid at verdenssamfunnet – representert både ved EU, USA og andre – tar tak i denne utfordringen. Norske myndigheter må mer konsekvent sette dette på den internasjonale dagsorden.
2) Norge og Russland må sammen sikre en bærekraftig forvaltning av våre felles fiskebestander. Det forutsetter at vi sikrer en best mulig langsiktig forvaltning. Men, det forutsetter også en bedre kontroll med ressursuttaket. Vi har sett alvorlige eksempler på at russiske fiskefartøy driver ulovlig fiske. Norske myndigheter må klarere reise krav om tiltak mot uregistrert fiske.
3) Vi må bruke olje- og gassressursene i området til å skape økt vekst og bedre velferd. En fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser antas å ligge i det arktiske området, - en vesentlig del i Barentshavet. Norge må ta lederskap for utvikling av olje- og gassvirksomheten i nord. Vi må være aktivt med for å ha innflytelse. Samtidig må Norge gjennom egen aktivitet markere egne interesser.
Så må vi stille strenge miljøkrav. Og, vi må utvikle teknologi som gjør det mulig å innfri kravene. Slik kan vi påvirke både selskaper og finansinstitusjoner til å stille strengere krav til aktiviteten også på russisk side. Vi må utvikle petroleumsaktiviteten i samspill med Russland. Vi må ha ambisjon om å kunne bidra til utviklingen på russisk side. Men, først og fremst må vi rette oppmerksomheten mot mulighetene på norsk side. Det er der den fremste norske interessen ligger. Slik må vi ivareta våre strategiske interesser. Slik skal vi skape nye arbeidsplasser i kyst-Finnmark. Men slik kan vi også utvikle teknologiske løsninger som gir konkurransekraft for norske selskap på russisk side.
4) Bidra til sosial utvikling og bedre levekår for menneskene som bor i området. Gjennom ny næringsaktivitet skapes arbeidsplasser og inntekter som vil bidra til samfunnsutvikling både på norsk og russisk side. Vi må skape et sterkere fundament for lokalsamfunnene langs Finnmarkskysten. Men, ikke minst må ny aktivitet i området bidra til å bedre levekårene for våre naboer i nordvest-Russland. Det er også viktig for stabiliteten i området. Norske myndigheter må bidra til økt internasjonal støtte til økonomisk vekst i Nordvest-Russland. Og, vi må bidra til å løse de helsemessige utfordringene i området.
5) Vi må styrke kontakten mellom menneskene i området. Da er kultursamarbeid viktig. Da er utdanning og samarbeid viktig. Da er kontakten mellom mennesker og organisasjoner viktig. Norske myndigheter må langt mer målrettet støtte opp under dette arbeidet og unngå tilfeldige budsjettkutt som vi har sett de siste årene. Barentssamarbeidet må styrkes. Det må etableres et eget Barentsinstitutt i Kirkenes.
Utenrikspolitikken og innenrikspolitikken må sees i sammenheng. Økt næringsvirksomhet, nye arbeidsplasser og mer stabil bosetting i nord, gir Norge større tyngde for å markere norske interesser i nord. Det er et selv-stendig mål å sikre hovedtrekkene i vårt nasjonale bosettingsmønster. En offensiv nærings- og distriktspolitikk er nødvendig for å utløse de enorme mulighetene som er i Nord-Norge. Men en aktiv nærings- og distriktspolitikk i nord er også avgjørende for å sikre våre nasjonale interesser i en bredere internasjonal sammenheng.
