Pressemelding
Stortingsrepresentant Berit Brørby, Ap -
27.04.2006
Norge har alle muligheter
Mange områder i landet trenger sterkt til bedret kommunikasjon. Bedring av veistandarden vil være med på å få ned tallet på ulykker, og gi utkantnæringslivet muligheter til å frakte varer raskere og sikrere. Bedret veistandard vil også gjøre det enklere og tryggere for turistnæringen å få sine kunder på plass og å utvikle nye tilbud. For å stimulere til næringsutvikling, spesielt i distriktene, er et godt utbygd transportnett en nødvendig forutsetning. Dette gjelder også for bredbånd selv om jeg har forståelse for at utbyggingen tar tid. Soria Moria-erklæringen har som målsetting at hele landet skal ha tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007.
Jeg nevner dette innledningsvis fordi norsk næringsliv står overfor helt nye utfordringer i fremtiden. I motsetning til den forrige regjeringens nøytrale næringspolitikk – hvor det ingen næringspolitikk å ha syntes å være den beste politikk – er Arbeiderpartiet opptatt av det motsatte. For meg er det åpenbart at Norge har behov for en næringspolitikk, som vi har det for en arbeidsmarkedspolitikk. Dette må gå hånd i hånd.
Norge veksler om å ligge på ca 20. plass av verdens økonomier. Det er ikke verst for et lite land med rundt fem millioner innbyggere. Det sier seg selv at vi har behov for å gjøre ting på en annen måte enn store land, som har mange flere muligheter. Vår mulighet ligger i innovasjon – og at vi kan oppnå større produktivitet og bedre bruk av de menneskelige ressurser. Det er viktig at myndigheter, næringsliv og forskning utvikler et tettere, mer systematisk og mer forpliktende samvirke. Det store innslaget av statlige eierskap blir av mange trukket fram som en strukturell svakhet for Norge, men erfaringen viser jo det motsatte.
Aktiv arbeidsmarkedspolitikk
Nordmenn er arbeidsomme. Vi er også flinke til å omstille oss. Det som kjennetegner Norge er at vi har høy arbeidsproduktivitet, lav ledighet, høy deltakelse i arbeidslivet, men at vi kanskje fortsatt bruker arbeidskraftsressursene noe for dårlig. Det er spesielt det store antall deltidsarbeidere og et ganske høyt antall førtidspensjonerte som trekker ned. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og overgang til flere heltidsansatte, kan bøte på en god del av dette.
Den norske modellen gir også ansatte en trygghet, og jeg er glad for at vi har reversert de borgerlige partienes vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser og styrket arbeidstakernes vern i Arbeidsmiljøloven.
Nordmenn er innovative, men vi er likevel svakest i Norden på innovasjon og nyskaping. I en undersøkelse som Economist la frem kom Norge dårligst ut blant de nordiske landene når det gjelder innovasjon og IT-modenhet. Men mulighetene er der. Og best er vi, når vi må skjerpe oss som følge av internasjonal konkurranse. Men konkurransepolitikk er krevende og vi må våge å utnytte og koble våre viktigste konkurransefortrinn; store naturgitte ressurser, en sterk statlig kapitalbase og et høyt kompetansenivå på utvalgte områder. Vi må også lære fra gode prosesser i Norge og andre land. Sveriges pensjons- og skattereformer, og vår egen Pensjonskommisjon er eksempler på at gode prosesser gir omforent og helhetlig strukturpolitikk. Et annet område som viser at strukturpolitikk lykkes, er politisk romslighet overfor barnefamiliene. Takket være en bred satsing over mange år, skiller befolkningsutviklingen i Norge seg fra den ugunstige befolkningssammensetningen som mange land i Vest-Europa preges av. Fortsetter den nåværende utviklingen, vil Norge i løpet av de neste tjue årene gå forbi både Danmark og Finland i folketall, og bli det nest største landet i Norden. Tverrpolitisk strukturpolitikk virker med andre ord.
Industri er viktig for Norge. Industrien gir mange arbeidsplasser i alle deler av landet og store eksportinntekter. Vi har gode forutsetninger for mangesidig industri. Vi har sterke kompetansemiljøer og betydelige naturressurser. Reiseliv er et av de områdene hvor Ap mener Norge har spesielle fortrinn. Reiselivsnæringene er derfor utpekt som satsingsområde i Soria Moria-erklæringen. Den norske modellen gir også ansatte en trygghet, og jeg er glad vi har reversert de borgerlige partienes vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser og styrket vern i Arbeidsmiljøloven. Gjennomføring av en trygg arbeidsmiljølov er et av de viktigste eksemplene på betydningen at vi har fått et nytt politisk flertall.
Jeg nevner dette innledningsvis fordi norsk næringsliv står overfor helt nye utfordringer i fremtiden. I motsetning til den forrige regjeringens nøytrale næringspolitikk – hvor det ingen næringspolitikk å ha syntes å være den beste politikk – er Arbeiderpartiet opptatt av det motsatte. For meg er det åpenbart at Norge har behov for en næringspolitikk, som vi har det for en arbeidsmarkedspolitikk. Dette må gå hånd i hånd.
Norge veksler om å ligge på ca 20. plass av verdens økonomier. Det er ikke verst for et lite land med rundt fem millioner innbyggere. Det sier seg selv at vi har behov for å gjøre ting på en annen måte enn store land, som har mange flere muligheter. Vår mulighet ligger i innovasjon – og at vi kan oppnå større produktivitet og bedre bruk av de menneskelige ressurser. Det er viktig at myndigheter, næringsliv og forskning utvikler et tettere, mer systematisk og mer forpliktende samvirke. Det store innslaget av statlige eierskap blir av mange trukket fram som en strukturell svakhet for Norge, men erfaringen viser jo det motsatte.
Aktiv arbeidsmarkedspolitikk
Nordmenn er arbeidsomme. Vi er også flinke til å omstille oss. Det som kjennetegner Norge er at vi har høy arbeidsproduktivitet, lav ledighet, høy deltakelse i arbeidslivet, men at vi kanskje fortsatt bruker arbeidskraftsressursene noe for dårlig. Det er spesielt det store antall deltidsarbeidere og et ganske høyt antall førtidspensjonerte som trekker ned. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og overgang til flere heltidsansatte, kan bøte på en god del av dette.
Den norske modellen gir også ansatte en trygghet, og jeg er glad for at vi har reversert de borgerlige partienes vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser og styrket arbeidstakernes vern i Arbeidsmiljøloven.
Nordmenn er innovative, men vi er likevel svakest i Norden på innovasjon og nyskaping. I en undersøkelse som Economist la frem kom Norge dårligst ut blant de nordiske landene når det gjelder innovasjon og IT-modenhet. Men mulighetene er der. Og best er vi, når vi må skjerpe oss som følge av internasjonal konkurranse. Men konkurransepolitikk er krevende og vi må våge å utnytte og koble våre viktigste konkurransefortrinn; store naturgitte ressurser, en sterk statlig kapitalbase og et høyt kompetansenivå på utvalgte områder. Vi må også lære fra gode prosesser i Norge og andre land. Sveriges pensjons- og skattereformer, og vår egen Pensjonskommisjon er eksempler på at gode prosesser gir omforent og helhetlig strukturpolitikk. Et annet område som viser at strukturpolitikk lykkes, er politisk romslighet overfor barnefamiliene. Takket være en bred satsing over mange år, skiller befolkningsutviklingen i Norge seg fra den ugunstige befolkningssammensetningen som mange land i Vest-Europa preges av. Fortsetter den nåværende utviklingen, vil Norge i løpet av de neste tjue årene gå forbi både Danmark og Finland i folketall, og bli det nest største landet i Norden. Tverrpolitisk strukturpolitikk virker med andre ord.
Industri er viktig for Norge. Industrien gir mange arbeidsplasser i alle deler av landet og store eksportinntekter. Vi har gode forutsetninger for mangesidig industri. Vi har sterke kompetansemiljøer og betydelige naturressurser. Reiseliv er et av de områdene hvor Ap mener Norge har spesielle fortrinn. Reiselivsnæringene er derfor utpekt som satsingsområde i Soria Moria-erklæringen. Den norske modellen gir også ansatte en trygghet, og jeg er glad vi har reversert de borgerlige partienes vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser og styrket vern i Arbeidsmiljøloven. Gjennomføring av en trygg arbeidsmiljølov er et av de viktigste eksemplene på betydningen at vi har fått et nytt politisk flertall.
