Pressemelding
Fiskeri- og havbruknæringens landsforening -
27.06.2012
Norge kan tredoble sjømatproduksjonen
Det er mangel på sjømat i verden. Norge har naturgitte forhold til å tredoble produksjonen av laks og ørret til 2,7 millioner tonn i 2025.
Det vil dekke sjømatbehovet for 100 millioner mennesker og samtidig skape 56.000 lønnsomme distriktsarbeidsplasser, viser en ny rapport.
Verdens helseorganisasjon anbefaler økt konsum av sjømat av hensyn til folkehelsen. Samtidig forvalter Norge noen av verdens rikeste fiskebestander og har en kystlinje som er svært godt egnet til havbruk. Regjeringen har en ambisjon om å utvikle Norge til verdens fremste sjømatnasjon, og FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) mener dette er et realistisk mål gjennom en bedre utnyttelse av villfiskressursene og utvikling av havbrukssektoren.
I rapporten ”Sjømat 2025” beskriver FHL hvordan havbruket kan bidra til økt mattilførsel. Det krever styrket innsats på havbruksforskning, teknologiutvikling, miljøtiltak og tilrettelegging for økt produksjon. Rapporten blir lagt frem på møtet i Nordisk ministerråd i Trondheim 27. juni. FHL inviterer nå politikere, offentlige institusjoner, forskere og miljøbevegelsen til å diskutere hvordan man kan løse de konkrete utfordringene for å øke sjømatproduksjonen.
- Som et kinderegg
- Å øke sjømatproduksjonen i Norge er som et sunt kinderegg. Akvakultur er en svært effektiv form for matproduksjon, og det vil bidra til å dempe mangelen på sjømat i verden. Samtidig skaper havbruk vesentlig næringsutvikling, arbeidsplasser og stor verdiskaping i landet vårt, sier Fredd Wilsgård, nestleder i styret i FHL.
Rapporten viser at bare skatter og avgifter fra havbruksnæringen i 2025 vil beløpe seg til over 20 milliarder kroner, noe som alene kan finansiere 25.000 sykehjemsplasser eller 158.000 barnehageplasser.
- Det forutsetter at det fastsettes langsiktige politiske mål for utviklingen, og hensynene til både miljø, matproduksjon, lønnsomme bedrifter og levende lokalsamfunn må da avveies. På den måten kan havbruket gi et bærende bidrag til velferdsstaten og visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon, understreker Wilsgård.
Akseptabel miljøpåvirkning
Rapporten ”Sjømat 2025” tar utgangspunkt i at Norge har unike naturgitte forhold for å drive havbruk, og at en vekst i matproduksjonen må skje innenfor bærekraftige rammer. Sentrale tema er kontroll med lakselus og rømming, et område der næringen selv har satt inn omfattende ekstratiltak de siste årene med gode resultater.
FHL mener at politikerne har ansvar for å fastsette hva som er grensene for akseptabel miljøpåvirkning fra havbruket, basert på faglige råd fra internasjonalt ledende fagmiljøer. Miljøovervåkningen må baseres på målbare indikatorer, og næringen på sin side må gjennomføre tiltak slik at en ikke overskrider grensene.
Arealer for sjømatproduksjon
Rapporten belyser også andre vesentlige utfordringer som sikring av fiskehelse, tilgang på fôrressurser, utnyttelse av restråstoff, teknologi og forskningsbehov.
En av de store utfordringene framover er tilgang på kystarealer for matproduksjon i sjø. Selv om antall lokaliteter er blitt færre, samtidig som det produseres mer laks og ørret enn noen gang, har næringen behov for flere og godt egnede lokaliteter.
- Norge har en kystsone med stort potensial for sjømatproduksjon. At det i 2011 ble produsert én million tonn laksefisk på kun 0,5 % av kystsonearealet illustrerer mulighetene tydelig, sier Wilsgård.
Sameksistens
FHL er opptatt av å bidra til sameksistens for å kunne utløse sjømatpotensialet i alle sektorer. Dette innebærer behov for mer forskning knyttet til økologi, strømforhold langs kysten, gyte- og vandringsmønster for ville fiskebestander, og i hvilken grad havbruksproduksjon påvirker villfisk. Utvikling av nye fangstmetoder for bruk ved havbruksanlegg er også noe som kan styrke næringsgrunnlaget for de tradisjonelle fiskeriene.
- Denne rapporten viser et potensial som havbruksaktørene kan strekke seg etter, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i en framtidig produksjonsvekst. Vi håper dette gir et godt grunnlag for en dialog med myndigheter, forskningsmiljøer og miljøinteresser for å realisere sjømatpotensialet i Norge, sier Fredd Wilsgård.
Det vil dekke sjømatbehovet for 100 millioner mennesker og samtidig skape 56.000 lønnsomme distriktsarbeidsplasser, viser en ny rapport.
Verdens helseorganisasjon anbefaler økt konsum av sjømat av hensyn til folkehelsen. Samtidig forvalter Norge noen av verdens rikeste fiskebestander og har en kystlinje som er svært godt egnet til havbruk. Regjeringen har en ambisjon om å utvikle Norge til verdens fremste sjømatnasjon, og FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) mener dette er et realistisk mål gjennom en bedre utnyttelse av villfiskressursene og utvikling av havbrukssektoren.
I rapporten ”Sjømat 2025” beskriver FHL hvordan havbruket kan bidra til økt mattilførsel. Det krever styrket innsats på havbruksforskning, teknologiutvikling, miljøtiltak og tilrettelegging for økt produksjon. Rapporten blir lagt frem på møtet i Nordisk ministerråd i Trondheim 27. juni. FHL inviterer nå politikere, offentlige institusjoner, forskere og miljøbevegelsen til å diskutere hvordan man kan løse de konkrete utfordringene for å øke sjømatproduksjonen.
- Som et kinderegg
- Å øke sjømatproduksjonen i Norge er som et sunt kinderegg. Akvakultur er en svært effektiv form for matproduksjon, og det vil bidra til å dempe mangelen på sjømat i verden. Samtidig skaper havbruk vesentlig næringsutvikling, arbeidsplasser og stor verdiskaping i landet vårt, sier Fredd Wilsgård, nestleder i styret i FHL.
Rapporten viser at bare skatter og avgifter fra havbruksnæringen i 2025 vil beløpe seg til over 20 milliarder kroner, noe som alene kan finansiere 25.000 sykehjemsplasser eller 158.000 barnehageplasser.
- Det forutsetter at det fastsettes langsiktige politiske mål for utviklingen, og hensynene til både miljø, matproduksjon, lønnsomme bedrifter og levende lokalsamfunn må da avveies. På den måten kan havbruket gi et bærende bidrag til velferdsstaten og visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon, understreker Wilsgård.
Akseptabel miljøpåvirkning
Rapporten ”Sjømat 2025” tar utgangspunkt i at Norge har unike naturgitte forhold for å drive havbruk, og at en vekst i matproduksjonen må skje innenfor bærekraftige rammer. Sentrale tema er kontroll med lakselus og rømming, et område der næringen selv har satt inn omfattende ekstratiltak de siste årene med gode resultater.
FHL mener at politikerne har ansvar for å fastsette hva som er grensene for akseptabel miljøpåvirkning fra havbruket, basert på faglige råd fra internasjonalt ledende fagmiljøer. Miljøovervåkningen må baseres på målbare indikatorer, og næringen på sin side må gjennomføre tiltak slik at en ikke overskrider grensene.
Arealer for sjømatproduksjon
Rapporten belyser også andre vesentlige utfordringer som sikring av fiskehelse, tilgang på fôrressurser, utnyttelse av restråstoff, teknologi og forskningsbehov.
En av de store utfordringene framover er tilgang på kystarealer for matproduksjon i sjø. Selv om antall lokaliteter er blitt færre, samtidig som det produseres mer laks og ørret enn noen gang, har næringen behov for flere og godt egnede lokaliteter.
- Norge har en kystsone med stort potensial for sjømatproduksjon. At det i 2011 ble produsert én million tonn laksefisk på kun 0,5 % av kystsonearealet illustrerer mulighetene tydelig, sier Wilsgård.
Sameksistens
FHL er opptatt av å bidra til sameksistens for å kunne utløse sjømatpotensialet i alle sektorer. Dette innebærer behov for mer forskning knyttet til økologi, strømforhold langs kysten, gyte- og vandringsmønster for ville fiskebestander, og i hvilken grad havbruksproduksjon påvirker villfisk. Utvikling av nye fangstmetoder for bruk ved havbruksanlegg er også noe som kan styrke næringsgrunnlaget for de tradisjonelle fiskeriene.
- Denne rapporten viser et potensial som havbruksaktørene kan strekke seg etter, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i en framtidig produksjonsvekst. Vi håper dette gir et godt grunnlag for en dialog med myndigheter, forskningsmiljøer og miljøinteresser for å realisere sjømatpotensialet i Norge, sier Fredd Wilsgård.
