Pressemelding

Norge øker bidraget til fondet for de fattigste landene i verden

Regjeringen bidrar med over 5 milliarder kroner til fondet som bekjemper fattigdom i de fattigste landene i verden. Det er mer enn i noe annet år tidligere.

Bidraget for perioden 2026-2028 er en økning på 50 prosent sammenlignet med forrige bidrag til International Development Association, IDA.

– Norge stiller opp for de aller fattigste. Det er i dag flere enn noen gang som sulter. Skal vi snu den negative fattigdomsutviklingen, trenger vi et krafttak. Pengene skal blant annet gå til å sikre folk mat, tilgang til elektrisitet og tiltak for å møte klimaendringene, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Effektiv bistand

IDA er Verdensbankens finansieringsordning for de 78 fattigste landene i verden. Den gir langsiktige lån med lav rente eller null rente, og gavebistand til de mest gjeldsrammede landene.

IDA skårer høyt i internasjonale evalueringer som vurderer om bistanden er effektiv og skaper resultater. Det viktigste beviset på at IDA fungerer, er at land som tidligere mottok IDA-støtte, nå selv bidrar. Kina, Sør-Korea og India er eksempler på slike land. 35 land har vokst ut av IDA.  

Hvert tredje år fyller de 55 giverlandene på med midler. Norges bidrag i denne runden er på 5,024 milliarder kroner, en økning fra 3,35 milliarder kroner i forrige runde. Dermed er årets bevilgning høyere enn noen gang tidligere. Verdensbankens mål er en samlet påfylling på 105 milliarder dollar (mot 93 milliarder dollar i IDA20).

Kraftig verktøy

– Dette fondet er ett av de kraftigste verktøyene i kampen mot fattigdom. Fondet har en unik forretningsmodell der 1 krone inn gir mer enn 3,5 kroner ut i finansiering til prosjekter og programmer. IDA har bevist at denne modellen gir solide resultater.  Med økende global fattigdom er dette en investering i global stabilitet og utvikling, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. 

Over to tredjedeler av IDA-støtten går til afrikanske land. Regjeringen presenterte i august en ny strategi for afrikanske land, som særlig legger vekt på å fremme bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Økningen til IDA er med på å sette strategien ut i live. I tillegg vil Norge utnytte IDAs viktige rolle i arbeidet med økt matsikkerhet og klimasmart landbruk.

Skape tillit

– I det norske bidraget settes det av midler som skal brukes til matsikkerhet, totalt 600 millioner kroner over tre år. Dette er viktig for å snu den negative utviklingen i verden i dag, hvor flere enn noen gang sulter. IDA tar utgangspunkt i landenes behov og det er viktig for å skape tillit i en verden preget av tillitskrise, sier utviklingsministeren. 

Norge, sammen med likesinnede giverland, har fått gjennomslag for at det store flertallet av IDA-land skal få finansiering til klimatilpasning. Det er de fattigste landene som kjenner mest på klimaendringene og penger til klimatilpasning er et ønske som ofte blir gjentatt av de fattigste landene. Fondet vil også bli sentralt i å nå målet om energitilgang for 300 millioner mennesker i Afrika innen 2030 (Mission 300). I tillegg vil blant annet tilgang på ren energi og bidrag til kvinner og likestilling, seksuell og reproduktiv helse (SRHR) og «grønne jobber» prioriteres høyt. 

– Norges bidrag er viktig, men det viktigste for verdens fattigste land er totalen i det som kalles giverlandspåfyllingen i IDA (IDA21). Vi håper at flere land prioriterer økte midler i denne runden, så finansieringsmålet kan nås. Det er kun seks år igjen til bærekraftsmålene skal være oppfylt, og da må alle gjøre mer, sier Kristiansen Tvinnereim.  

Fakta om International Development Association (IDA) 

IDA ble etablert allerede i 1960, er Verdensbankens kjerneinstitusjon for de 78 fattigste landene i verden, og den desidert største enkeltkanalen for ikke-øremerket multilateral bistand til disse landene. 

For hver dollar som giverlandene gir til IDA går det nå 3,5-4 dollar ut til de fattige landene. Dette skyldes en gunstig finansieringsmodell der giverbidrag kombineres med re-utlåning av tilbakebetalte midler og årlige overføringer fra Verdensbankens overskudd. Dette suppleres med innlån gjennom utstedelse av obligasjoner i finansmarkedene, der banken trekker veksler på sin AAA («Trippel A») kredittvurdering og oppnår gunstigst mulige innlånsvilkår. 

I oktober 2021 debuterte IDA i det norske finansmarkedet med en kapitalinnhenting på to milliarder kroner gjennom en femårig bærekraftsobligasjon («sustainable development bond»).