Pressemelding

Samehets er et samfunnsproblem i Norge. Det har vi på ny fått illustrert da lille Magnus på 5 år ble hetset i 17-maitoget i Bodø. Hvis vi skal komme samehetsen til livs, må vi ta tak i de grunnleggende utfordringene.

Norge trenger en kulturendring. Når to jenter blir grovt trakassert og hetset av en ung mann på gata i Tromsø, hvorfor blir han ikke stoppet av vennegjengen sin? Når en 5 år gammel gutt opplever tilrop og hets på selveste 17 mai i Bodø fordi han går med samisk flagg – hvorfor er det ingen som tar til motmæle? Vi trenger en kultur der samehets er helt uakseptabelt.

I sametingsrådet har vi i vår jobbet med en handlingsplan mot samehets, og hatt tett dialog med flere som jobber med fenomenet i det daglige. Når vi har spurt om hva drivkraften i problemet er, så er det et tydelig svar som går igjen: kunnskapsmangel.

Jeg er helt overbevist om at det ikke er ondskap som ligger bak det meste av samehetsen. Problemet er at folk i Norge vet for lite både om samer, samehets, samisk historie, fornorskningspolitikken og hvilke konsekvenser den enda har i dag. Det trengs et enormt kunnskapsløft i befolkninga, for folk i alle aldre.

Hvis man bor i et samisk område, burde man kjenne til den lokale samiske tilstedeværelsen og historien. Her må skoleverket kjenne sin besøkelsestid, og sørge for at denne kunnskapen systematisk bygges inn i undervisningen fra første skoletrinn. Det finnes også en lang rekke institusjoner, både lokalt og nasjonalt, som kan og bør spille en rolle. Blant annet gjelder det media.

Med idrett som bidragsyter

Det samiske folket kan ikke på egen hånd løse samehetsproblemet. Derfor er vi avhengige av velvilje og deltakelse fra storsamfunnet og nasjonale aktører. Sametingsrådet ønsker å invitere med nasjonale organisasjoner og aktører i denne samfunnsdugnaden. For eksempel er idretten en bevegelse som kan være en viktig motor.

Tromsø Idrettslag (TIL) har satt et strålende eksempel ved å stå i spissen for prosjektet RomsaDál. De arbeider for å synliggjøre samisk språk og kultur på en positiv måte i Tromsø, og med det bidra til å normalisere det samiske i samfunnet. De drar med seg mange andre i byen, og samisk både synes og høres flere og flere steder.

Samehetsen er et nasjonalt problem. Riktignok merkes den mer i samiske områder, men resten av landet går dessverre ikke fri. Nylig fortalte Anna Ellinor Hansrud om samehetsen hun opplevde i Kristiansand på 17 mai, og i fjor var det grove hendelser på gata i Hamar.

Et nasjonalt problem krever nasjonal innsats. Også Regjeringen må på banen. Sametingsrådet vil kreve at det lages en egen nasjonal handlingsplan mot samehets. En slik handlingsplan finnes mot diskriminering av og hat mot muslimer, og det bør utformes en lignende plan for samer. Regjeringen bør også bidra til et kunnskapsløft, og sette samfunnet i stand til å håndtere hetsen som forekommer.  

Norge har altså et samehetsproblem, og det bør vi ikke kunne være bekjent med i 2022. Med sametingets handlingsplan mot samehets inviteres og oppfordres det nå til nasjonal innsats.  Alle kan være med å spille en positiv rolle. Enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter på alle nivåer. Sammen kan vi skape nødvendig kulturendring.