Pressemelding
Nei Til EU -
17.02.2005
Norges internasjonale rolle utenfor EU
Den beste sikkerhetspolitikken vi kan føre i Norge er å ivareta en
internasjonal og fredsskapende rolle, og ikke gå inn i et EU som ruster opp.
Verden trenger ikke flere bevæpnede stormakter som driver maktkamp på den
globale arena, men selvstendige stemmer som kan opptre uavhengig av
maktblokkene. Utenfor EU viser Norge at vi som ressurssterk og aktiv
smånasjon kan bidra i konfliktløsning og spille en internasjonal
brobyggerrolle. Et av de beste eksemplene på dette har vi nylig sett i
Sudan, med bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen.
Jan Petersen redegjorde nylig for norsk sikkerhetspolitikk i Stortinget, og
synes det er et problem at Gerhard Schrøder har ymtet frampå at EU skal bli
mer sentral i forholdet mellom Europa og USA, og det på NATOs bekostning.
Jafolket mener, ikke overraskende, at dette er et avgjørende argument for
norsk EU-medlemsskap. Og de trekker raske konklusjoner: Saken er foreløpig
på idéstadiet hos statsministeren i en av EUs stormakter, men langt fra noen
vedtatt politikk for EU. Men jasiden frykter allerede at Norge og andre
NATO-land utenfor EU blir satt på et sidespor.
I utenriks- og sikkerhetspolitikken blir vi imidlertid satt på et sidespor
hvis vi går inn i EU. EU samordner i økende grad sin utenriks- og
sikkerhetspolitikk på en måte som gjør at medlemslandene ikke kan spille en
selvstendig internasjonal rolle. Medlemslandene i EU har i stor grad mistet
sin internasjonale handlefrihet. Forslaget til EU-grunnlov forsterker dette.
Nei til EU mener det fortsatt skal være norske folkevalgte som skal avgjøre
norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det kan de bare gjøre utenfor EU.
EU pålegger statene å ruste opp for å imøtekomme behovene til en felles
EU-hær. EU-grunnloven fastslår at EU kan ivareta sine interesser overalt i
verden, om nødvendig med militære midler og uten å stille krav til
FN-mandat. Vi er kritisk til at Norge skal tilslutte seg en slik politikk,
uten muligheter til å velge å spille en annen rolle. Vi bør heller ivareta
rollen som en aktiv, internasjonal småstat utenfor maktblokkene, og
videreføre arbeid og muligheter for fredsmegling og internasjonal
brobygging. Det er kanskje den viktigste sikkerhetspolitikken vi kan
investere i.
Heming Olaussen, leder i Nei til EU og
Tine Larsen, nestleder i Nei til EU
internasjonal og fredsskapende rolle, og ikke gå inn i et EU som ruster opp.
Verden trenger ikke flere bevæpnede stormakter som driver maktkamp på den
globale arena, men selvstendige stemmer som kan opptre uavhengig av
maktblokkene. Utenfor EU viser Norge at vi som ressurssterk og aktiv
smånasjon kan bidra i konfliktløsning og spille en internasjonal
brobyggerrolle. Et av de beste eksemplene på dette har vi nylig sett i
Sudan, med bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen.
Jan Petersen redegjorde nylig for norsk sikkerhetspolitikk i Stortinget, og
synes det er et problem at Gerhard Schrøder har ymtet frampå at EU skal bli
mer sentral i forholdet mellom Europa og USA, og det på NATOs bekostning.
Jafolket mener, ikke overraskende, at dette er et avgjørende argument for
norsk EU-medlemsskap. Og de trekker raske konklusjoner: Saken er foreløpig
på idéstadiet hos statsministeren i en av EUs stormakter, men langt fra noen
vedtatt politikk for EU. Men jasiden frykter allerede at Norge og andre
NATO-land utenfor EU blir satt på et sidespor.
I utenriks- og sikkerhetspolitikken blir vi imidlertid satt på et sidespor
hvis vi går inn i EU. EU samordner i økende grad sin utenriks- og
sikkerhetspolitikk på en måte som gjør at medlemslandene ikke kan spille en
selvstendig internasjonal rolle. Medlemslandene i EU har i stor grad mistet
sin internasjonale handlefrihet. Forslaget til EU-grunnlov forsterker dette.
Nei til EU mener det fortsatt skal være norske folkevalgte som skal avgjøre
norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det kan de bare gjøre utenfor EU.
EU pålegger statene å ruste opp for å imøtekomme behovene til en felles
EU-hær. EU-grunnloven fastslår at EU kan ivareta sine interesser overalt i
verden, om nødvendig med militære midler og uten å stille krav til
FN-mandat. Vi er kritisk til at Norge skal tilslutte seg en slik politikk,
uten muligheter til å velge å spille en annen rolle. Vi bør heller ivareta
rollen som en aktiv, internasjonal småstat utenfor maktblokkene, og
videreføre arbeid og muligheter for fredsmegling og internasjonal
brobygging. Det er kanskje den viktigste sikkerhetspolitikken vi kan
investere i.
Heming Olaussen, leder i Nei til EU og
Tine Larsen, nestleder i Nei til EU
