Pressemelding

Norges største kraftverk er underveis i Nordsjøen

Byggingen av Norges første, store havvindpark vil snart begynne i Nordsjøen, like ved grensen til Danmark. Det vil både skape mange arbeidsplasser og føre til lavere strømpriser.

Jon Evang
Bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge

Med en kapasitet på 1500 MW vil Sørlige Nordsjø II bli Norges desidert største kraftverk. Til sammenlikning har det som i dag er Norges største kraftverk, vannkraftverket Kvilldal i Suldal kommune i Rogaland, en kapasitet på 1240 MW.

Havvinden vil gi billig og mye kraft, som alle norske strømkunder vil kunne glede seg over. De som kan glede seg mest, er husholdninger i Sørvest-Norge (NO2) – altså på Sørlandet, i Rogaland og i deler av Telemark. Det er nemlig dette prisområdet kraftproduksjonen fra Sørlige Nordsjø II vil strømme inn til når havvindparken står ferdig i 2031.

Sørlige Nordsjø II vil ha en forventet årlig kraftproduksjon på 7 TWh. Det er nok til å dekke rundt 18 prosent av det årlige strømforbruket til alle landets husholdninger. Med en så stor økning i kraftproduksjonen, vil oppstarten av Sørlige Nordsjø II sannsynligvis føre til at strømprisene faller, både i NO2 og i resten av landet.

Ifølge analytikere Teknisk Ukeblad har snakket med, vil prisfallet per kilowattime med strøm trolig bli på 4-10 øre i snitt i NO2, og på rundt 3 øre i resten av landet. 

Det er i NO2 vi i dag finner Norges høyeste strømpriser. Hvis analytikerne får rett, vil de de samlede, årlige strømregningene for husholdninger i NO2 med et gjennomsnittlig forbruk av strøm falle med mellom 700-1700 kroner når Sørlige Nordsjø II kommer i drift.

Strømprisen på kraftbørsen avgjøres til enhver tid av marginalkostnaden for å produsere den siste kilowattimen som trengs. Det betyr at strømprisen bestemmes av hvor mye det koster å produsere én kilowattime strøm ved det kraftverket som er dyrest i drift av alle de kraftverkene som må produsere strøm for at kraftforbruket skal dekkes.

Fordi vinden som driver turbinene er gratis, vil Sørlige Nordsjø II ha marginalkostnader nær null. Den vil derfor bidra til at vi får lavere strømpriser. På dager der det blåser nok til at vindkraft alene dekker forbruket, vil strømprisen være nær null.

Norge har enorme ambisjoner innen havvind, og Sørlige Nordsjø II er bare starten. Regjeringen har satt som mål at det innen 2040 skal tildeles områder for 30 GW med havvindproduksjon i Norge. Det er nesten like mye havvind som det Norge i dag har av vannkraft.

Dette er kraft som Norge og norsk industri trenger. Vi trenger mer fornybar energi til elektrifisering og ny industri, og for at Norge skal nå klimamålene. Vi trenger også mer fornybar energi for å fortsette å ha konkurransedyktige strømpriser, og for unngå at vi blir mer avhengige av å importere strøm fra nabolandene våre.

Nesten halvparten av norsk energibruk kommer fortsatt fra fossile kilder. Den andelen må reduseres for at vi skal nå klimamålene, og skal etter hvert ned i null.

EUs klimapolitikk gjør at norsk industri om få år vil stå overfor valget mellom å elektrifisere eller evakuere. Fra rundt 2040 forsvinner nemlig muligheten til å kjøpe utslippskvoter i EUs kvotemarked. Hvis industribedriftene ønsker å bli værende i Norge og Europa etter det, må det som i dag er fossilt bli elektrisk.

Norges strømforbruk er derfor ventet å stige kraftig i årene som kommer. Ifølge NVE vil økningen trolig bli på nesten 60 prosent over de neste 25 årene – fra 131 TWh i 2024 til 207 TWh i 2050.  

I tillegg til å levere den kraften Norge trenger, vil havvind også skape arbeidsplasser og inntekter langs hele norskekysten. Dette vil bli særlig viktig etter hvert som aktiviteten i olje- og gassnæringen begynner å avta.

Det vil bli store muligheter for norsk leverandørindustri og verft og havner langs hele norskekysten til å bidra både i utbyggingen og med fremtidig drift og vedlikehold av havvindparker.

Vår erfaring fra olje- og gassektoren gjør at har Norge et solid utgangspunkt for å kunne bli verdensledende innen havvind. Havvind utgjør allerede rundt to tredeler av norsk eksport innen fornybarnæringen, og kan komme til å bli vår neste store eksportnæring.

Over hele landet har bedrifter allerede begynt å forberede seg på at de snart vil få oppdrag innen bygging, drift og vedlikehold av havvindparker. Dette vil kreve store investeringer, blant annet for å bygge installasjons- og sammenstillingshavner.

Men få vil være villige til å gå inn med penger dersom de ikke føler seg trygge på at investeringen vil lønne seg. Vi ber derfor regjeringen om snarest mulig å annonsere en plan for når de neste havvindutlysningene vil komme, og holde seg til denne.

Først med økt forutsigbarhet vil havner, leverandørindustri og utbyggere få den tryggheten de trenger for å være villige til å investere langsiktig i norsk havvind.