|
Da covid-19-pandemien rammet en hel verden og land etter land stengte ned, førte dette til en voldsom økning i vold mot kvinner. Samtidig ble pandemien brukt som unnskyldning for å innskrenke kvinners seksuelle rettigheter, samt at man fikk den største bølgen av barneekteskap på 25 år.
Nå lanseres en norsk bok som avdekker at i tillegg til sykdom og død førte pandemien med seg en mørk og dyster skjebne for mange av verdens kvinner, også i Norge.
Onsdag 9. august inviterer Sex og Politikk og Universitetsforlaget til boklansering: «Kvinnehelse i krisetid - Pandemiens konsekvenser i Norge og verden» av Kristine Sommerset Bjartnes.
Dette er første bok som tar for seg hvilke alvorlige konsekvenser pandemien fikk for kvinnehelse globalt og i Norge.
Historien har vist oss at store samfunnsmessige kriser ofte medfører et tilbakeslag for likestilling og kvinners rettigheter. Hvordan gikk det egentlig med kvinnene under koronapandemien - globalt og i Norge?
En norsk undersøkelse viser at i perioden mars 2020 – desember 2020 økte antall anmeldelser av partnervold med over 50 prosent, sammenlignet med tidligere.
Tallenes tale er tydelig og tragisk. Her er noen eksempler fra boken:
- I Hubei-provinsen i Kina, der covid-19-viruset først ble oppdaget, var antallet henvendelser til politiet om vold i nære relasjoner tredoblet i februar 2020 sammenliknet med samme måned året før. 90 prosent av henvendelsene var relatert til pandemien.
- I Spania økte antallet henvendelser til hjelpelinjene med 58 prosent de første tre månedene av nedstigningen, sammenliknet med samme periode året før.
- I Italia økte antallet telefoner til den nasjonale hjelplinja med 73 prosent mellom mars og april 2020.
- I Colombias hovedstad Bogotá steg antallet oppringninger til politiets nødtelefon for vold mot kvinner med 225 prosent i perioden mars til mai 2020.
- WHO Europa meldte om 60 prosent økning i nødtelefoner fra kvinner som var utsatt for intim partnervold, da de sammenliknet tall fra regionen i april 2020 med samme måned året før.
- Det østafrikanske fellesskap meldte om en 48 prosents økning i henvendelser til politiet og hjelpetelefoner.
Som følge av pandemien skriver Unicef at verden er vitne til den største bølgen av barn som ble giftet bort på 25 år.
Et annet interessant poeng er at pandemien gjorde det vanskelig å protestere mot innstramninger av lover og tilgang til helsetjenester, fordi det heller ikke var lov å bevege seg utendørs eller samle seg i grupper. Samtidig blomstret også kreativiteten, slik som i Polen der Polish Women Strike bevegelsen troppet opp i biler, tutet og blokkerte rundkjøringer og hang plakater ut av vinduene, for å protestere mot ytterligere innstramninger i en allerede streng abortlov.
I «Kvinnehelse i krisetid» gir forfatter Kristine Bjartnes en grundig innføring i hva seksuelle rettigheter er og hvordan det praktiseres ulike steder i verden. Hun tar også for seg politikken bak, og viser hvordan kampen om kvinnekroppen fortsetter å forme både nasjonal og internasjonal lovgivning og praksis.
Forfatteren bruker pandemien som forstørrelsesglass og viser at den ikke bare synliggjør et tilbakeslag for kvinners helserettigheter, men også konsekvensene av en nedprioritering av kvinners seksuelle rettigheter over lang tid.
I forbindelse med lanseringen av boken inviteres det til en panelsamtale med et bredt spekter av deltakere som tar for seg bokens utfordrende tema.
- Jenny Holmsen, redaktør i Universitetsforlaget
- Kristine Sommerset Bjartnes, forfatter av Kvinnehelse i krisetid
- Bjørg Sandkjær, statssekretær i Utenriksdepartementet
- Kjersti Augland, assisterende daglig leder i Sex og Politikk
- Aïda Leistad Thomassen, leder av Barselopprøret
- Bassel Hatoum, tidligere leder av Skeiv Verden
- Kari Nyheim Solbrække, professor ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
- Elisabeth Swärd, forskningsansvarlig i Norske Kvinners Sanitetsforening
- Programmet ledes av Helene Svabø, doula og podcastvert for Femihelse
Etter panelsamtalen inviteres det til bokfest med DJ på takterrassen på Rockefeller.
Om forfatteren: Kristine Sommerset Bjartnes er bosatt i New York der hun jobber med spørsmål knyttet til seksualitet og reproduksjon. Hun er utdannet i Likestilling og mangfold ved NTNU. Bjartnes har tidligere ledet internasjonal avdeling i Sex og Politikk og vært nestleder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).
|
