Pressemelding
Kystpartiets leder, Bengt Stabrun Johansen -
11.10.2012
Norsk tilknytning til EU bør endres
Kystpartiet er fornøyd med at flere fagforbund nå setter fokus på Norges tilknytning til EU via EØS avtalen, og ønsker å se på alternativer til denne.
Dersom Norge sier opp EØS avtalen, vil handelsavtalen fra 1973 mellom Norge og EU samt bestemmelsene i WTO regulere våre handelsforbindelser med EU.
Handelsavtalen av 1973 mellom EU og Norge er en ikke-dynamisk mellomstatlig avtale uten overnasjonale kontroll- og domstolsorganer. Med utgangspunkt i denne avtalen vil det være enkelt for partene å foreta eventuelle oppdateringer.
EØS-avtalen er dynamisk, slik at Norge må tilpasse seg stadig nye bestemmelser i EUs indre marked. Kontrollorganet ESA og EFTA-domstolen har stor makt i tolkningen av disse bestemmelsene, som vedtas i EU-organer der Norge ikke har stemmerett.
En ren handelsavtale med EU vil gi store administrative og økonomiske innsparinger for Norge. I EØS betaler Norge årlig 4,6 milliarder kroner til EU. Det går 2,8 milliarder til EØS-bidrag, 1,7 milliarder til ulike programmer og byråer i EU og 100 millioner til drift av ESA og EFTA-domstolen. Bare halvparten av Norges bidrag på 1,3 milliarder årlig til EUs forskningsprogram kommer tilbake til norsk forskning.
Færøyene har ytret ønske om å bli med i EFTA, men Sveits sier nei. Hvis Sveits ikke er villig til å endre standpunkt i denne saken, mener Kystpartiet at Norge heller bør satse på et vestnordisk handelspolitisk samarbeid mellom Færøyene, Grønland, Island og Norge.
I kraft av sin kontroll over enorme naturressurser i nord- Atlanteren kan vest- Norden spille en viktig, selvstendig rolle i verdenshandelen. Norge bør søke om medlemskap i Vestnordisk Råd – som i dag består av Færøyene, Grønnland og Island.
I WTO vil Kystpartiet at Norge skal samarbeide med de land som ønsker å fastholde nødvendige nasjonale beskyttelsesmekanismer. Det er en stor fordel at interessekonflikter i WTO løses på mellomstatlig nivå. I EØS kan enkeltpersoner og bedrifter klage norske myndigheter inn for ESA og EFTA-domstolen.
I WTO av 1996 har Norge forpliktet seg til en begrenset liberalisering av handelen med varer og tjenester. Men i henhold til avtalen kan et medlemsland trekke tilbake enhver forpliktelse etter 3 år fra den dag forpliktelsen trådte i kraft. Andre medlemsland som får sine forpliktelser berørt av en slik tilbaketrekning, kan kreve kompensasjonsforhandlinger.
Etter 1996 har Norge kommet med nye tilbud om liberaliseringer. Men dette er forhandlingstilbud som kan trekkes tilbake.
I EØS kan Norge reservere seg mot nye enkeltdirektiver fra EU. Norge har bare startet reservasjonsprosess i ett eneste tilfelle, nemlig det tredje postdirektivet. Derfor vet man foreløpig lite om hvordan EU reagerer på bruk av reservasjonsretten.
Norge har en rekke samarbeidsavtaler med EU som ikke omfattes av EØS. Flere av disse avtalene bør vurderes på nytt. Den viktigste av disse er den liberalistiske og føderalistiske Schengen-avtalen, som Kystpartiet ønsker å si opp. I Schengen-systemet er passkontroll på grensen mellom deltakerlandene forbudt. Sveits er ikke med i EØS, men har en rekke bilaterale, ikke-dynamiske samarbeidsavtaler med EU. Mange av disse avtalene er bundet sammen på en uheldig måte og innebærer en sterk tilpasning til EU. Den sveitsiske modellen er neppe aktuell for Norge.
Kystpartiets leder
Bengt Stabrun Johansen.
Dersom Norge sier opp EØS avtalen, vil handelsavtalen fra 1973 mellom Norge og EU samt bestemmelsene i WTO regulere våre handelsforbindelser med EU.
Handelsavtalen av 1973 mellom EU og Norge er en ikke-dynamisk mellomstatlig avtale uten overnasjonale kontroll- og domstolsorganer. Med utgangspunkt i denne avtalen vil det være enkelt for partene å foreta eventuelle oppdateringer.
EØS-avtalen er dynamisk, slik at Norge må tilpasse seg stadig nye bestemmelser i EUs indre marked. Kontrollorganet ESA og EFTA-domstolen har stor makt i tolkningen av disse bestemmelsene, som vedtas i EU-organer der Norge ikke har stemmerett.
En ren handelsavtale med EU vil gi store administrative og økonomiske innsparinger for Norge. I EØS betaler Norge årlig 4,6 milliarder kroner til EU. Det går 2,8 milliarder til EØS-bidrag, 1,7 milliarder til ulike programmer og byråer i EU og 100 millioner til drift av ESA og EFTA-domstolen. Bare halvparten av Norges bidrag på 1,3 milliarder årlig til EUs forskningsprogram kommer tilbake til norsk forskning.
Færøyene har ytret ønske om å bli med i EFTA, men Sveits sier nei. Hvis Sveits ikke er villig til å endre standpunkt i denne saken, mener Kystpartiet at Norge heller bør satse på et vestnordisk handelspolitisk samarbeid mellom Færøyene, Grønland, Island og Norge.
I kraft av sin kontroll over enorme naturressurser i nord- Atlanteren kan vest- Norden spille en viktig, selvstendig rolle i verdenshandelen. Norge bør søke om medlemskap i Vestnordisk Råd – som i dag består av Færøyene, Grønnland og Island.
I WTO vil Kystpartiet at Norge skal samarbeide med de land som ønsker å fastholde nødvendige nasjonale beskyttelsesmekanismer. Det er en stor fordel at interessekonflikter i WTO løses på mellomstatlig nivå. I EØS kan enkeltpersoner og bedrifter klage norske myndigheter inn for ESA og EFTA-domstolen.
I WTO av 1996 har Norge forpliktet seg til en begrenset liberalisering av handelen med varer og tjenester. Men i henhold til avtalen kan et medlemsland trekke tilbake enhver forpliktelse etter 3 år fra den dag forpliktelsen trådte i kraft. Andre medlemsland som får sine forpliktelser berørt av en slik tilbaketrekning, kan kreve kompensasjonsforhandlinger.
Etter 1996 har Norge kommet med nye tilbud om liberaliseringer. Men dette er forhandlingstilbud som kan trekkes tilbake.
I EØS kan Norge reservere seg mot nye enkeltdirektiver fra EU. Norge har bare startet reservasjonsprosess i ett eneste tilfelle, nemlig det tredje postdirektivet. Derfor vet man foreløpig lite om hvordan EU reagerer på bruk av reservasjonsretten.
Norge har en rekke samarbeidsavtaler med EU som ikke omfattes av EØS. Flere av disse avtalene bør vurderes på nytt. Den viktigste av disse er den liberalistiske og føderalistiske Schengen-avtalen, som Kystpartiet ønsker å si opp. I Schengen-systemet er passkontroll på grensen mellom deltakerlandene forbudt. Sveits er ikke med i EØS, men har en rekke bilaterale, ikke-dynamiske samarbeidsavtaler med EU. Mange av disse avtalene er bundet sammen på en uheldig måte og innebærer en sterk tilpasning til EU. Den sveitsiske modellen er neppe aktuell for Norge.
Kystpartiets leder
Bengt Stabrun Johansen.
