Pressemelding

Hovedtrekkene i kunnskapsoppsummeringen er positive til tross for to år med korona. Elevene rapporterer om at de i all hovedsak trives. Det er fungerende direktør i Utdanningsdirektoratet Bente Barton Dahlberg glad for.

– Et trygt og godt skolemiljø er en forutsetning for at elevene skal kunne lære. Det er gledelig å se at de aller fleste elever trives på skolen og opplever tilhørighet og vennskap, sier Barton Dahlberg.

Tallene viser samtidig at 6 prosent av elevene og 4 prosent av lærlingene har opplevd å bli mobbet på skolen eller arbeidsplassen sin.

Læringsresultater

Norske elever får stadig bedre karakterer. Elevene i grunnskolen har fremdeles høyere standpunktkarakterer enn før koronapandemien. Jenter har i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag. Elevenes prestasjoner på nasjonale prøver har endret seg relativt lite over tid, med unntak av prestasjonene i engelsk på 5. trinn, som har blitt litt bedre.  

Færre elever per lærer

Det har blitt færre elever per lærer etter innføringen av norm for lærertetthet i 2018. Høyere lærertetthet ser så langt ikke ut til å gå på bekostning av andre yrkesgrupper i skolen eller andelen lærere uten formell kompetanse. 

8 prosent av elevene i grunnskolen mottar spesialundervisning

Andelen elever som mottar spesialundervisning er høyest på ungdomstrinnet. 10 prosent av guttene og 5 prosent av jentene får spesialundervisning. Dette tallet har vært ganske stabilt over tid. Andelen gutter med spesialundervisning i grunnskolen er noe lavere enn andelen gutter som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

Nesten halvparten av elevene får spesialundervisningen i den ordinære klassen.

Flere fullfører videregående opplæring

98 prosent av elevene som fullførte grunnskolen i 2021, startet i videregående opplæring samme høst. 

Det er nesten like mange elever som velger yrkesfag som studieforberedende på vg1.

Aldri har flere ungdommer fullført og bestått. 80 prosent av dem som begynte i vg1 i 2015, fullførte med studie- eller yrkeskompetanse innen to år etter normert tid.

78 prosent får læreplass og over 9 av 10 kandidater består fagprøven. Det er stadig lavere andel ungdommer uten og utenfor videregående opplæring.

Bruken av teknologi i barnehager og klasserom øker

De alle fleste elever i norsk skole har sin egen digitale enhet. På barneskolen er det vanligst å bruke nettbrett, mens PC eller Mac blir vanligere på ungdomsskolen og videregående. Skoleledere er stort sett fornøyde med både infrastruktur og digitale enheter for lærere og elever.

Utdanningsspeilet viser at de fleste skoler bruker både digitale og trykte læremidler.

Også de fleste barnehager bruker digitale verktøy for å dokumentere det pedagogiske arbeidet og til å kommunisere med foresatte, og 6 av 10 bruker det for å planlegge og vurdere aktiviteter i forbindelse med barns lek og læring.  

Høy barnehagedekning

– Vi ser at det har vært en betydelig forbedring av bemanningstettheten de siste årene. Det er i snitt 13 barn per barnehagelærer i både kommunale og private barnehager, sier Bente Barton Dahlberg.

I Norge går 9 av 10 barn i barnehagen og i aldersgruppen 3–5 år er andelen 97 prosent. Til sammenligning er OECD-gjennomsnittet på 83 prosent.

Det blir stadig færre av de minste barnehagene, og trenden er dermed færre og større enheter. Litt over halvparten av barnehagene er private. 

Om Utdanningsspeilet

Utdanningsspeilet er Utdanningsdirektoratets årlige publikasjon med statistikk og analyser om barnehage og grunnopplæring i Norge. Her sammenfatter vi tall og statistikk vi har publisert det siste året og oppsummerer viktige utviklingstrekk for det siste undervisningsåret.

– Vi i Utdanningsdirektoratet er opptatt av å vise og tilgjengeliggjøre kunnskapsgrunnlaget vårt. Det gjør vi blant annet gjennom Utdanningsspeilet som publiseres i dag, sier Bente Barton Dahlberg.

Les hele Utdanningsspeilet her, en årlig oppsummering av statistikk og forskning om barnehage og grunnopplæring i Norge.

Tidligere utgaver at Utdanningsspeilet finner du her. 

Flere funn omtalt i Utdanningsspeilet

•  20 prosent av barn i barnehager er minoritetsspråklige.
• 1 av 10 ansatte i barnehagen er menn.
• Ukrainske barn med oppholdstillatelse, har rett på barnehageplass. De aller fleste av disse har fått tilbud om plass.
• Det er 70 000 lærere i grunnskolen. I tillegg er det 22 000 assistenter, 1 500 sosialpedagogiske rådgivere og 1 200 utdannings- og yrkesrådgivere som arbeider med elevrettet arbeid.
• 150 000 barn deltar i skolefritidsordningen. 6 av 10 barn på 1.–4. trinn går på SFO.
• Elevenes prestasjoner på nasjonale prøver har endret seg lite over tid, med unntak av i engelsk på 5. trinn, som har blitt litt bedre. Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk.
• Lave karakterer fra grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Familiebakgrunn har en indirekte effekt ved at elever som har foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning.
• 186 000 elever går i videregående skole og stadig flere fullfører videregående opplæring.
• Det er 27 300 lærere i videregående skoler. De fleste lærerne har lærerutdanning.
• 27 prosent av elevene på yrkesfaglig vg1 går på helse- og oppvekstfag, som er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet.
• Det er 46 700 lærlinger i Norge, en økning på 1 700 fra året før. I tillegg var det 1 840 lærekandidater og nesten 1 020 som hadde kontrakt om fagbrev på jobb.
• Selv om de fleste elever trives på skolen har likevel elevenes trivsel og motivasjon sunket noe over tid, og det er flere elever enn tidligere som oppgir at de kjeder seg på skolen.
• 2,2 prosent av alle elevene svarer at de har opplevd digital mobbing.
• Elevene bruker digitale verktøy for å lære i de aller fleste fagene og skolen lærer dem å være kritisk til informasjonen de finner på nettet.
• Skoleledere er stort sett fornøyde med både infrastruktur og digitale enheter for lærere og elever.

Les hele Utdanningsspeilet her.