Pressemelding
Gynkreftforeningen -
18.07.2008
Norske kvinner ønsker kreftvaksine
I følge en fersk befolkningsundersøkelse ønsker at 8 av 10 nordmenn ønsker at norske jenter skal få tilbud om kreftvaksine. Hver tredje dag dør en norsk kvinne av livmorhalskreft. Hvert år får 300 norske kvinner livmorhalskreft. Som det 13. landet i Europa starter Danmark nå kreftvaksinering av unge jenter i oktober 2009.
- Fagfolkene har gitt sine klare anbefalinger. Nå må politikerne handle. Vi kan ikke sitte stille å se på at 300 unge kvinner hvert år får kreft, når det finnes en vaksine. Norske jenter må få den samme muligheten til å beskytte seg mot kreft som sine medsøstre i Europa, sier Erna Hogrenning leder i Gynkreftforeningen.
Etter en bred faglig vurdering anbefalte Folkehelseinstituttet å innføre kreftvaksinen i det nasjonale vaksineprogrammet allerede 12. april 2007. Saken har videre blitt behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i to møter, senest 26. mars 2008. Rådet anbefaler i likhet med anerkjente fagmiljøer, Kreftregisteret, Kreftforeningen, Norsk Gynekologisk forening og FHI at vaksinen blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Rådet anbefaler vaksinen både ut i fra faglige vurderinger og helseøkonomiske betraktninger
Sosiale ulikheter
I Danmark, som i resten av Europa, har utjevning av sosiale ulikheter i kvinnehelse vært et av hovedargumentene for innføring av kreftvaksinen. I likhet med andre land har Norge gode programmer for screening. Oppmøte til undersøkelsene, som kan oppdage kreft på et tidlig stadium, følger imidlertid sosiale skillelinjer. Lavere utdanning og lavere inntekt reduserer sannsynligheten for å møte opp til screening.
- Sosiale argumenter må veie tungt, sier Professor Ole Erik Iversen ved Haukeland Universitetssykehus. - Uten tilbud om gratis vaksinering, blir kreftvaksinen bare et tilbud til de som har god råd og gode kunnskaper. Det vil forsterke sosiale forskjeller.
Befolkningsundersøkelsen som Synovate nylig har gjennomført bekrefter at sosiale skillelinjer har betydning for forebygging av kreft. Folk med lav utdanning og lav inntekt har gjennomgående lavere kunnskap om vaksinen og lavere tilbøyelighet til å skulle kjøpe vaksinen på det private markedet. I samme undersøkelse sier 8 av 10 at de ville latt sine døtre vaksinere dersom dette var et gratis tilbud.
- 2 / 3 av de som får livmorhalskreft har ikke fulgt screeningprogrammet, avslutter Iversen.
83 % av de som får alvorlig livmorhalskreft og dør av det har heller ikke møtt til screening. Det kreftmedisinske miljøet og fagmiljøet for folkehelse står samlet for vaksinering. Nå handler det om politisk vilje!
Undersøkelsen viser:
- 83 % av de spurte ønsker at vaksinen skal tas inn i barnevaksineprogrammet.
- 84 % ville selv ha takket ja til gratis vaksinen
- Men bare 47 % sier de med ganske, eller stor sannsynlighet ville kjøpt vaksinen til seg selv eller sin datter på det private markedet. Vi ser en tendens til at det er flere med høy husholdningsinntekt enn øvrige i denne gruppen.
- Videre ser vi at det er signifikant flere med universitetsutdannelse som kjenner til at det finnes en vaksine mot HPV-viruset, enn gruppene med lavere utdanning
- Fagfolkene har gitt sine klare anbefalinger. Nå må politikerne handle. Vi kan ikke sitte stille å se på at 300 unge kvinner hvert år får kreft, når det finnes en vaksine. Norske jenter må få den samme muligheten til å beskytte seg mot kreft som sine medsøstre i Europa, sier Erna Hogrenning leder i Gynkreftforeningen.
Etter en bred faglig vurdering anbefalte Folkehelseinstituttet å innføre kreftvaksinen i det nasjonale vaksineprogrammet allerede 12. april 2007. Saken har videre blitt behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i to møter, senest 26. mars 2008. Rådet anbefaler i likhet med anerkjente fagmiljøer, Kreftregisteret, Kreftforeningen, Norsk Gynekologisk forening og FHI at vaksinen blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Rådet anbefaler vaksinen både ut i fra faglige vurderinger og helseøkonomiske betraktninger
Sosiale ulikheter
I Danmark, som i resten av Europa, har utjevning av sosiale ulikheter i kvinnehelse vært et av hovedargumentene for innføring av kreftvaksinen. I likhet med andre land har Norge gode programmer for screening. Oppmøte til undersøkelsene, som kan oppdage kreft på et tidlig stadium, følger imidlertid sosiale skillelinjer. Lavere utdanning og lavere inntekt reduserer sannsynligheten for å møte opp til screening.
- Sosiale argumenter må veie tungt, sier Professor Ole Erik Iversen ved Haukeland Universitetssykehus. - Uten tilbud om gratis vaksinering, blir kreftvaksinen bare et tilbud til de som har god råd og gode kunnskaper. Det vil forsterke sosiale forskjeller.
Befolkningsundersøkelsen som Synovate nylig har gjennomført bekrefter at sosiale skillelinjer har betydning for forebygging av kreft. Folk med lav utdanning og lav inntekt har gjennomgående lavere kunnskap om vaksinen og lavere tilbøyelighet til å skulle kjøpe vaksinen på det private markedet. I samme undersøkelse sier 8 av 10 at de ville latt sine døtre vaksinere dersom dette var et gratis tilbud.
- 2 / 3 av de som får livmorhalskreft har ikke fulgt screeningprogrammet, avslutter Iversen.
83 % av de som får alvorlig livmorhalskreft og dør av det har heller ikke møtt til screening. Det kreftmedisinske miljøet og fagmiljøet for folkehelse står samlet for vaksinering. Nå handler det om politisk vilje!
Undersøkelsen viser:
- 83 % av de spurte ønsker at vaksinen skal tas inn i barnevaksineprogrammet.
- 84 % ville selv ha takket ja til gratis vaksinen
- Men bare 47 % sier de med ganske, eller stor sannsynlighet ville kjøpt vaksinen til seg selv eller sin datter på det private markedet. Vi ser en tendens til at det er flere med høy husholdningsinntekt enn øvrige i denne gruppen.
- Videre ser vi at det er signifikant flere med universitetsutdannelse som kjenner til at det finnes en vaksine mot HPV-viruset, enn gruppene med lavere utdanning
