Pressemelding
Terje Løkken, styreleder i Norsk Elvarmeforening -
26.08.2008
Norske strømkunder og klimautslipp
Norge skiller seg fra andre land når det gjelder hvordan vi varmer boliger og annen bygningsmasse. Elektriske varmesystemer i form av panelovner eller elektrisk gulvvarme har stor utbredelse.
På tross av sin popularitet skjer det en tiltagende negativ fokusering av elektrisk oppvarming. Norske myndigheter ønsker at stadig flere bygg skal varmes med vannbårne systemer som enten varmes med egen fyring eller ved tilkopling til fjernvarmeanlegg. Statsforetaket Enova har oppdraget å fremme energiomlegging bort fra fossile brensler og elektrisitet. Kostnadene har politikerne sørget for at forbrukerne selv må betale ved kombinasjon av økte skatter og økte avgifter på nettleien for strøm.
Norske strømkunder er i liten grad kjent med at deres valg av rimelige, effektive og miljøvennlige varmeløsninger i økende grad angripes av kunnskapsløse politikere og kommersielle aktører for konkurrerende teknologier.
Regjeringen hevder at redusert bruk av elektrisitet til oppvarming og stimulans til økt bruk av fornybare energikilder er nødvendig for å redusere CO2-utslippene, slik Kyoto-avtalen krever. Dessverre belastes norske bolig- og bygningseiere med ukorrekte og villedende resonnementer.
I disse dager forbereder Olje- og energidepartementet endringer i energiloven som åpner for en energimerkeordning av norske bygg. Norsk boligeiere bør være årvåkne: Sterke krefter argumenterer for at bruk av elektrisitet skal belastes for utslipp av CO2, og krever CO2-vekting av strømforbruk i Norge.
Interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme skriver i en høringsuttalelse til den nasjonale strategien Energi21 at lavenergisystemer uten bruk av CO2-vekting vil kunne gi "suboptimale løsninger". Organisasjonen hevder at fortsatt satsing på elvarme i bygg, selv om de blir mer effektive og bruker mindre el enn før, vil føre til økte klimautslipp fordi vi importerer kullbasert strøm i fyringssesongen.
Ved et større høringsmøte i juni om den kommende energimerkeordningen, tok representanter for miljøorganisasjoner og byggenæringen til orde for å innføre en CO2-vekting av norsk strømforbruk.
Disse synspunktene har dessverre støttespillere i det politiske miljøet. Uten stortingsbehandling vedtok Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 nye energikrav i byggeforskriftene hvor det heter at
"Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker".
Argumentene for å belaste norske strømkunder med CO2 kostnader ved produksjon av elektrisitet i andre europeiske land er ukorrekte og villedende.
Fornybare energikilder forutsetter så godt som alle, bortsett fra biovarme, at elektrisitet er energibærer. Elektrisitet er energibærer for både vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, kraft fra solceller og vannkraft. Det er derfor urimelig av regjeringen å klassifisere elektrisitet på linje med fossile brensler.
Stortinget vedtok i 2004 klimakvoteloven som ivaretar alle norske forpliktelser. Verken i denne loven, i Kyoto-avtalen eller EØS-avtalen, finnes det noe grunnlag for å hevde at norske strømforbrukere skal ta ansvar for CO2 utslipp ved europeiske kullkraftverk. All elektrisitet som importeres til Norge er allerede klarert i forhold til de miljørammebetingelsene for utslipp av CO2 som regulerer kraftproduksjonen i produsentens hjemland.
Argumentene for CO2 vekting av norsk elforbruk ser bort fra markedsmekanismene og finansiell handel med kraftavtaler. Hvilke kraftproduserende enheter som leverer kraft til nettet i Norge avgjøres av andre vurderinger hos markedsaktørene enn den rent tekniske produksjonskapasiteten.
Det er kritikkverdig at hverken Kommunaldepartementet i arbeidet med byggeforskriftene i 2007 eller Olje- og energidepartementet i forberedelsene til energimerkeordingen har noen referanser til klimakvoteloven.
Det finnes ingen dokumentert begrunnelse på hvorfor retten til å varme bygninger med direktevirkende elektrisitet skal reduseres eller belastes med en negativ energiattest i den kommende energimerkeordningen. Bygninger som varmes med elektriske varmesystemer har gjennomgående de laveste energiutgiftene, investeringskostnadene medtatt. De har det laveste energiforbruket, og de har muligheter for effektiv og rask temperaturregulering som andre systemer ikke kan konkurrere med.
Det finnes ingen gode argumenter for å øke belastningen på alle de som har valgt elektriske varmeløsninger for sin bolig eller andre bygninger.
Terje Løkken, styreleder i Norsk Elvarmeforening
Norsk Elvarmeforening er en bransjeforening med formål å fremme rasjonell og ressursøkonomisk bruk av elektrisitet til oppvarming av bygninger og naturlig tilgrensende områder. Foreningen driver opplysningsvirksomhet om elvarme rettet mot sluttbrukere, myndighetsorganer og myndighetsoppnevnte organer, samt organisasjoner som kan påvirke bruk av elvarme i Norge. Norsk Elvarmeforneing har for tiden 35 medlemsbedrifter
På tross av sin popularitet skjer det en tiltagende negativ fokusering av elektrisk oppvarming. Norske myndigheter ønsker at stadig flere bygg skal varmes med vannbårne systemer som enten varmes med egen fyring eller ved tilkopling til fjernvarmeanlegg. Statsforetaket Enova har oppdraget å fremme energiomlegging bort fra fossile brensler og elektrisitet. Kostnadene har politikerne sørget for at forbrukerne selv må betale ved kombinasjon av økte skatter og økte avgifter på nettleien for strøm.
Norske strømkunder er i liten grad kjent med at deres valg av rimelige, effektive og miljøvennlige varmeløsninger i økende grad angripes av kunnskapsløse politikere og kommersielle aktører for konkurrerende teknologier.
Regjeringen hevder at redusert bruk av elektrisitet til oppvarming og stimulans til økt bruk av fornybare energikilder er nødvendig for å redusere CO2-utslippene, slik Kyoto-avtalen krever. Dessverre belastes norske bolig- og bygningseiere med ukorrekte og villedende resonnementer.
I disse dager forbereder Olje- og energidepartementet endringer i energiloven som åpner for en energimerkeordning av norske bygg. Norsk boligeiere bør være årvåkne: Sterke krefter argumenterer for at bruk av elektrisitet skal belastes for utslipp av CO2, og krever CO2-vekting av strømforbruk i Norge.
Interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme skriver i en høringsuttalelse til den nasjonale strategien Energi21 at lavenergisystemer uten bruk av CO2-vekting vil kunne gi "suboptimale løsninger". Organisasjonen hevder at fortsatt satsing på elvarme i bygg, selv om de blir mer effektive og bruker mindre el enn før, vil føre til økte klimautslipp fordi vi importerer kullbasert strøm i fyringssesongen.
Ved et større høringsmøte i juni om den kommende energimerkeordningen, tok representanter for miljøorganisasjoner og byggenæringen til orde for å innføre en CO2-vekting av norsk strømforbruk.
Disse synspunktene har dessverre støttespillere i det politiske miljøet. Uten stortingsbehandling vedtok Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 nye energikrav i byggeforskriftene hvor det heter at
"Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker".
Argumentene for å belaste norske strømkunder med CO2 kostnader ved produksjon av elektrisitet i andre europeiske land er ukorrekte og villedende.
Fornybare energikilder forutsetter så godt som alle, bortsett fra biovarme, at elektrisitet er energibærer. Elektrisitet er energibærer for både vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, kraft fra solceller og vannkraft. Det er derfor urimelig av regjeringen å klassifisere elektrisitet på linje med fossile brensler.
Stortinget vedtok i 2004 klimakvoteloven som ivaretar alle norske forpliktelser. Verken i denne loven, i Kyoto-avtalen eller EØS-avtalen, finnes det noe grunnlag for å hevde at norske strømforbrukere skal ta ansvar for CO2 utslipp ved europeiske kullkraftverk. All elektrisitet som importeres til Norge er allerede klarert i forhold til de miljørammebetingelsene for utslipp av CO2 som regulerer kraftproduksjonen i produsentens hjemland.
Argumentene for CO2 vekting av norsk elforbruk ser bort fra markedsmekanismene og finansiell handel med kraftavtaler. Hvilke kraftproduserende enheter som leverer kraft til nettet i Norge avgjøres av andre vurderinger hos markedsaktørene enn den rent tekniske produksjonskapasiteten.
Det er kritikkverdig at hverken Kommunaldepartementet i arbeidet med byggeforskriftene i 2007 eller Olje- og energidepartementet i forberedelsene til energimerkeordingen har noen referanser til klimakvoteloven.
Det finnes ingen dokumentert begrunnelse på hvorfor retten til å varme bygninger med direktevirkende elektrisitet skal reduseres eller belastes med en negativ energiattest i den kommende energimerkeordningen. Bygninger som varmes med elektriske varmesystemer har gjennomgående de laveste energiutgiftene, investeringskostnadene medtatt. De har det laveste energiforbruket, og de har muligheter for effektiv og rask temperaturregulering som andre systemer ikke kan konkurrere med.
Det finnes ingen gode argumenter for å øke belastningen på alle de som har valgt elektriske varmeløsninger for sin bolig eller andre bygninger.
Terje Løkken, styreleder i Norsk Elvarmeforening
Norsk Elvarmeforening er en bransjeforening med formål å fremme rasjonell og ressursøkonomisk bruk av elektrisitet til oppvarming av bygninger og naturlig tilgrensende områder. Foreningen driver opplysningsvirksomhet om elvarme rettet mot sluttbrukere, myndighetsorganer og myndighetsoppnevnte organer, samt organisasjoner som kan påvirke bruk av elvarme i Norge. Norsk Elvarmeforneing har for tiden 35 medlemsbedrifter
