|
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og er et resultat av helsemyndighetens tidlige satsing på offentlig-privat samarbeid for å håndtere covid-19-pandemien.
Nyere studier viser sammenheng mellom mengden spesifikke antistoffer i blodet og beskyttelse mot koronasykdom. Ved å identifisere og måle mengden antistoffer i blodet som er rettet mot et viktig molekyl på overflaten av viruset, kan testen vise graden av beskyttelse hos den enkelte, i grupper og i befolkningen som helhet. Den nye antistofftesten er svært pålitelig, enkel å bruke, kan brukes i alle laboratorier på eksisterende analyseinstrumenter og gir svar på under 10 minutter.
Vi har lagt den mest krevende delen av pandemien bak oss, men helsemyndighetene understreker at vi må være forberedt på nye smittebølger som følge av virusmutasjoner og begrenset varighet av vaksinene.
– Testen identifiserer og kvantifiserer mengden immunoglobuliner (IgG og IgM) i pasientens blod som reagerer med de viktige P-antigenene i koronaviruset i pasientens blod. Mengden spesifikt immunoglobulin viser effekten av vaksinen og kan bestemme om pasienten trenger en boostervaksine, og gi en indikasjon på befolkningens beskyttelse, sier Ørjan Olsvik, professor og prosjektleder ved UiT.
– Tidligere antistofftester påviser antistoffer mot koronavirus generelt og kan ha stor feilmargin. Denne nye testen går nærmest kirurgisk til verks. Den måler presist hvilket virus det er snakk om og er dermed mer pålitelig enn tidligere antistofftester. Testen er spesialutviklet for å finne antistoffer som binder seg til tuppen av "spike"-proteinet på de ulike covid-19-variantene som gjør at viruset kan feste seg til cellene våre og å gå inn i kroppen. Dette er de samme antistoffene som vaksinen mot covid-19-viruset genererer, forsetter Olsvik.
Sammen med Gentian har UiT-forskerne utført testarbeid knyttet til antistofftesten.
– Samarbeidet med UiT har gjort det mulig for prosjektet å lykkes på kort tid. Ørjan og teamet i Tromsø ga uvurderlige faglige innspill for å identifisere det riktige antigenet. Nå er et klinisk kjemiinstrument installert ved UiT, og teamet vil starte opp viktig klinisk utprøving der de bruker Gentian sin antistofftest, sier Torsten Knüttel, visepresident forskning og utvikling ved Gentian.
Kan målrette vaksinering og redusere behovet for inngripende tiltak
Antistofftesting kan bli et nyttig verktøy for myndighetene i den langsiktige overvåkingen og styringen av samfunnets håndtering av covid-19. Teknologien kan også enkelt tilpasses fremtidige pandemier.
– Den er et effektivt verktøy for å bestemme oppfølging gjennom pålitelig overvåking av virusets oppførsel og befolkningens immunitet før og etter vaksinering eller sykdom, sier administrerende direktør Hilja Ibert i Gentian Diagnostics.
Testen kan brukes til å identifisere pasienter som er smittet med ulike virusvarianter, nåværende eller fremtidige. På den måten kan vi vurdere hvilken vaksine som bør brukes. Forskningsrådet har vært en viktig samarbeidspartner for å lykkes.
– På under ett år har UiT og det Moss-baserte selskapet Gentian utviklet en ny teknologi som gir nye muligheter i håndtering av både koronapandemien og framtidige pandemier, sier Ole Johan Borge, direktør for helseforskning og helseinnovasjon i Forskningsrådet.
– Dette er et godt eksempel på hvordan vi lykkes når akademia, næringsliv og myndighetene samarbeider om innovasjon, legger han til.
Vaksinenes effekt er tidsbegrenset
Når kroppen danner antistoffer, beskyttes vi mot sykdom. Mengden antistoffer reduseres med tiden. Vaksinene som brukes i håndtering av koronapandemien er basert på mRNA-teknologi. De gir betydelig kortere beskyttelse enn tradisjonelle vaksiner. Hvor raskt reduksjonen i antistoffer skjer varierer fra person til person. Blant annet ser vi at mengden antistoffer reduseres raskere hos personer med autoimmun sykdom og eldre.
Antistofftesten er god samfunnsøkonomi. Når man kjenner graden av immunitet i befolkningen kan tiltakene målrettes langt bedre enn det er gjort under korona. Det betyr at vi kan slippe like inngripende tiltak som vi har hatt og redusere de betydelige konsekvensene for næringsliv, enkeltindivider og samfunnet.
Oppslutningen om vaksinasjon er høy i Norge. Over 90 prosent av befolkningen over 18 år har to vaksinedoser, men langt fra like mange har ønsket å ta en tredje dose. Vi kan se en tendens til vaksinasjonstretthet samtidig som det diskuteres behov for en fjerde boostervaksine hos utsatte grupper. Kunnskap om lavt antistoffnivå og enkeltindividers individuelle behov for revaksinering kan bidra til å opprettholde oppslutningen og lojaliteten til myndighetenes anbefaling om vaksinasjon.
|
