Pressemelding

En god samferdselsinfrastruktur er en viktig forutsetting for et konkurransedyktig næringsliv. En stor andel av næringslivet i Nord-Norge er transportintensivt i dag, og behovet for effektive og sikre transportkorridorer forventes å øke fremover. Mange veistrekninger i regionen møter ikke dagens krav til sikkerhet og standard, og vi har et stort etterslep på fylkesveinettet. Næringslivet i regionen er svært utålmodig med tanke på å få realisert viktige tiltak for å bedre fremkommeligheten i regionen, og har deltatt aktivt i mange innspillsrunder i utarbeidelsen av ny nasjonal transportplan.

NHO Arktis og landsforeningene i NHO har derfor sett frem til presentasjonen av ny Nasjonal Transportplan (NTP). NHO har etterlyst en ambisiøs, men realistisk økonomisk ramme for samferdselsinvesteringene de neste årene. I forkant av presentasjonen har det kommet noen lekkasjer om hvilke prosjekter som ligger inne. I dag ser vi helheten av Stortingsmeldingen som strekker seg fra 2025 til 2033. I fremleggelsen av NTP presiserer samferdselsministeren at regjeringen prioriterer utbedring og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, dette mener NHO er riktig prioritering.

E45 Kløfta er et av prosjektene vi NHO Arktis har løftet frem over flere år. Dette er en viktig langtransportrute i aksen Hammerfest-Alta-finskegrensen. I dag er strekningen en flaskehals for tungtrafikken, blant annet på grunn av at deler av strekningen er svært rasfarlig.

Det samme gjelder RV94 mot Hammerfest. Dette er eneste vegen inn og ut av logistikknutepunktet Hammerfest, og derfor en svært viktig sjømatkorridor og transportstrekning for frakt av flytende naturgass (LNG). I vinter har strekningen vært stengt flere ganger, og det får store konsekvenser for næringslivet og samfunnssikkerheten i Vest-Finnmark.

• Det er gledelig å se at prosjekter som næringslivet i nord har etterlyst lenge nå står høyt på prioriteringslisten i første seksårsperiode av NTP, sier Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør NHO Arktis.
• Det er likevel viktig å understreke at vi forventer vi at regjeringen følger dette opp i de kommende statsbudsjettene, fortsetter Simonsen.

Også E6 i Nord-Troms prioriteres i NTP. Dette gjelder E6 Olderdalen-Langslett som er inne i første periode, og E6 Nordkjosbotn-Hatteng. Begge overføres fra Nye veier til Statens vegvesen.

• Disse strekningene er viktig for å knytte Troms og Finnmark sammen, men også for å styrke vegsikkerheten på en viktig transportstrekning for næringsliv, befolkning og i beredskapsøyemed, sier Simonsen.

Tromsø

I Tromsø har kommunen, fylkeskommunen og staten samlet seg rundt byvekstavtalen. Byvekstavtalen er svært viktig for Tromsø kommune, og NHO Arktis forventer at staten opprettholder sine forpliktelser når det kommer til finansiering av avtalen. I kommende NTP ligger også flyplasstunnelen og den såkalte F2-sløyfen inne. Dette er et viktig prosjekt for infrastrukturen på Tromsøya, da tunnelen vil avlaste den svært trafikkerte tverrforbindelsen. Flyplasstunnelen, inkludert ny sløyfe til flyplassen, vil løse utfordringer knyttet til tungtransport, samtidig som det vil lette på flaskehalsene som oppstår i Breivika og i Giæverbukta.

• Vi skulle gjerne sett at dette prosjektet er inne i første periode av kommende NTP, men slik det foreligger så vil realisering av prosjektet la vente på seg ennå en stund til, sier Simonsen. 

Fylkesveger

Det er varslet en nasjonal satsing på fylkesveger, disse gis som frie midler til fylkeskommunene.   

• Det er kjent at det er stort etterslep på fylkesveger over hele landet. I Troms og Finnmark er store deler av vegnettet fylkesveger, og det er derfor helt nødvendig at det bevilges statlige midler til vedlikehold og oppgradering av fylkesveger. Fylkeskommunen har allerede gjort et solid arbeid med fylkesvegløftet, så med nye friske midler så forventer vi en videreføring av det gode arbeidet som allerede er lagt ned fra fylkeskommunens side, sier Stein Windfeldt, direktør EBA Nord-Norge.

• Sjømat Norge mener det er positivt at det gis mer midler til fylkes-/næringsveier, men det dekker ikke der reelle behovet. Vi forventer at sentrale fylkesvei- og riksveistrekninger som brukes av sjømatnæringen oppgraderes, sier Kine Mari Karlsen, regionsjef havbruk nord, Sjømat Norge

Sikkerhet og beredskap

Næringslivets konkurranseevne påvirkes av rammebetingelser, og derfor har næringslivet i nord etterlyst bedre samferdselsløsninger i lang tid. De siste årene har også vist oss at gode samferdselsløsninger også påvirker samfunnssikkerhet og beredskap. Forsvaret har stor tilstedeværelse i nord, og fem av de åtte vegene som Forsvaret har spilt inn, ligger i Troms.

• Den sikkerhetspolitiske situasjonen har gitt oss flere argumenter for at prosjekter i vår region må prioriteres de kommende årene. I NTP øremerker regjeringen midler til bruer som er kritisk for militær mobilitet, blant annet til bruer i Troms, sier Sigrid Ina Simonsen.

Fiskerihavner

I fremleggelsen av ny NTP fremhever fiskeri- og havministeren viktigheten av fiskerihavner. I statsbudsjettet som ble lagt frem i 2023 ble det bevilget penger til utbedring av fiskerihavnene i Senja, Kjøllefjord og Gamvik. I kommende NTP er prosjekter i Vardø og innseilingen til Årviksand i Skjervøy kommune lagt inn med prioritert i første periode.

• Det er et enormt etterslep på vedlikehold og utvikling av fiskerihavner, og dette har vært nedprioritert over lang tid. Vi er selvsagt glade for at det er flere fiskerihavner i regionen som løftes inn i første periode av NTP, men en utbedring av disse kan ikke begynne før det bevilges midler over kommende statsbudsjett. Det har lenge vært et ønske om å utbedre en rekker havner her i nord, sier Kine Mari Karlsen, regionsjef Sjømat Norge.

Svalbard

I NTP adresseres ingen konkrete prosjekter på Svalbard. Regjeringen viser til Nasjonal transportplan 2022-2033, der det vises til at behovene for havnefasiliteter i Longyearbyen har endret seg. Regjeringen viser til at Kystverket vil kartlegge behovene, og eventuelle nye tiltak vil spilles inn til neste stortingsmelding om Nasjonal transportplan.

• Vi registrerer at regjeringen utsetter investeringer knyttet til Longyearbyen havn, selv om prosjektet allerede er utredet og behovet har vært der i lang tid. Vi venter på hvilke signaler som gis i den kommende Svalbardmeldingen, sier Sigrid Ina Simonsen.