|
Folk som bor i distrikt blir stadig mer positiv til elbil. I fjor svarte tre av ti i distriktene at deres neste elbil skal være en elbil. I høst svarte fire av ti det samme. Det viser undersøkelser Norstat har gjennomført for NAF.
- Dette handler om steder som Nesna, Namsskogan, Seljord, Lyngen og Vegårshei. Utviklingen er entydig. Stadig flere vil ha elbil der skepsisen har vært størst, mener Sødal.
Fritak for avgifter på kjøp av elbil og lave brukskostnader har vært viktige for det rekordhøye elbilsalget i Norge. Ni av ti privatkjøpte biler er nå en elbil. I tillegg blir modellutvalget stadig bedre. De siste årene har det kommet elbiler som dekker manges behov for størrelse, rekkevidde og hengerfeste.
- Modellutvalget har blitt så bra at de aller fleste nå kan finne en elbil som passer deres behov, sier Sødal. – Derfor er det synd at regjeringen foreslår nye avgifter på elbil, nå som distriktene står på terskelen for å skaffe seg elbil, sier han.
I forslaget til statsbudsjett har regjeringen foreslått å innføre en vektavgift ved kjøp av elbil. Den er i realiteten en rekkeviddeavgift, siden større og tyngre batterier gir lengre rekkevidde. SV sier nei til vektavgiften i sitt alternative budsjett. Dermed er saken på bordet i forhandlingene på Stortinget.
- Nå forhandler regjeringen og SV om budsjettet for 2023. Vektavgiften er i spill, og for distriktene kan utfallet av disse forhandlingene bli avgjørende. Det er fordi en ny vektavgift vil gi økte priser på elbiler som er særlig aktuelle i Distrikts-Norge, forklarer Nils Sødal.
Tabell:
Vurder påstanden: Jeg vil at min neste bil skal være en elbil
|
2021
|
Sentralitetsgruppe
|
|
|
| |
1 + 2
|
3 + 4
|
5 + 6
|
|
Svært enig / Enig
|
59 %
|
40 %
|
33 %
|
|
Verken eller / Vet ikke
|
26 %
|
33 %
|
27 %
|
|
Svært uenig / Uenig
|
15 %
|
27 %
|
39 %
|
| |
|
|
|
|
2022
|
Sentralitetsgruppe
|
|
|
| |
1 + 2
|
3 + 4
|
5 + 6
|
|
Svært enig / Enig
|
57 %
|
47 %
|
40 %
|
|
Verken eller / Vet ikke
|
27 %
|
28 %
|
30 %
|
|
Svært uenig / Uenig
|
16 %
|
25 %
|
30 %
|
Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud.
Mest sentrale strøk (kategori 1) Oslo og enkelte omkringliggende kommuner, som Rælingen og Nordre Follo.
Eksempler på kategori 2: Bergen, Trondheim, Stavanger, Gjerdrum, Drammen, Fredrikstad, Sandnes, Drammen, Fredrikstad, Horten.
Eksempler på kategori 3: Bodø, Lillehammer, Kongsvinger, Indre Østfold, Kongsberg, Askøy, Tromsø, Haugesund, Gjesdal, Ålesund, Malvik, Kristiansand, Arendal, Sandefjord, Skien, Porsgrunn
Eksempler på kategori 4: Rana, Molde, Kristiansund, Narvik, Sortland Østre Toten, Nord-Aurdal, Marker, Gol, Rana, Narvik og Sortland, Melhus, Steinkjer, Frosta, Stord, Sveio, Lindesnes, Lyngdal, Alta, Hammerfest, Tysvær, Bjerkreim, Notodden, Nome
Eksempler på kategori 5: Vågan, Brønnøy, Hadsel, Selbu, Grong, Grue, Alvdal, Ål, Hemsedal, Kinn, Austevoll, Vegårshei, Hægebostad, Vads, Kirkenes, Sokndal, Sauda, Hustadvika, Tingvoll, Seljord, Hjartdal
Eksempler på de minst sentrale kommunene er Nesna, Bindal og Træna, Namsskogan og Røyrvik, Dovre, Tolga og Engerdal, Luster, Vik, Solund, Nore og Uvdal, Bygland, Valle Bykle, Lyngen, Gamvik, Hasvik, Suldal, Kvitsøy og Utsira, Fjord, Aure og Smøla, Nissedal, Tokke og Fyresdal
|
