|
Sondre Bolland er stipendiat på Institutt for informatikk, og forsker på informatikk-didaktikk, altså hvordan man best kan undervise informatikkunnskap til studenter ( [SNL] Informatikk: datalogi, på engelsk computer science). Han har akkurat publisert resultatene av Nasjonal Forkunnskapstest i Programmering.
Studien ser på resultatet av Kunnskapsløftet 2020 (LK20), som har gjort programmering til en obligatorisk del av videregående skole i Norge. Tre år etter at LK20 ble innført har det første kullet studenter begynt på høyere utdanning, og forskjellen er markant.
«De studentene som kommer rett fra videregående er gjennomsnittlig flinkere på programmering enn de som har noen år mellom videregående og oppstart på universitet,» forteller Bolland.
«Det virker som den nye læreplanen allerede gjør utslag, og det vil trolig bli et større sprik.»
I 2024 vil de nye yngste studentene som starter høyere utdanning ha hatt programmering siden 10. klasse, og i 2025 fra 9. klasse, og så videre. Fra 2032 vil de nye studentene være kjent med programmering helt fra de gikk i 2. klasse.
Majoriteten av studentene scorer fortsatt på den lave delen av skalaen, men et fåtall studenter er allerede svært dyktige i programmering før de starter med høyere utdanning, og kan i realiteten pensum fra hele det første semesteret.
Den store utfordringen for universitetene er å lage et godt undervisningsopplegg for folk som kommer med så forskjellig mengde erfaring.
«Planen fremover er endre oppstarten på studiene, slik at de som allerede kan programmere kan slippe å ta introduksjonsfaget til programmering,» forteller Bolland.
«Vi skal likevel fortsette å ha god undervisning for de som starter fra ‘scratch’.»
Det gjenstår å se hvor stort kompetansespriket vil bli mellom yngre og eldre førsteårsstudenter. Testen vil derfor bli gjort på nasjonalt nivå hvert år fremover, sånn at universitetene kan vite når de må gjøre endringer i undervisningen.
Om Nasjonal Forkunnskapstest i Programmering:
En programmeringstest ble tatt av 2,093 nye studenter ved syv ulike høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Etter datarensing ble 1,766 individer inkludert i analysen.
Testen bestod av 21 programmeringsoppgaver. Gjennomsnittet fikk 46.1% riktig, og det var signifikante variasjoner i akademisk bakgrunn blant studentene.
Studenter som fullførte videregående i 2023, etter LK20, oppnådde i gjennomsnitt 63.3%, mens de som fullførte før 2023 oppnådde 39.4%. Dette indikerer en positiv innvirkning av LK20 på programmeringskunnskap, selv om en betydelig del av studentpopulasjonen fortsatt kun viser grunnleggende kunnskaper.
Resultatene kan leses i sin helhet på https://programmeringstesten.no/
|
