Pressemelding

Det er flere utfordringer knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Det kommer frem i en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som lanseres i dag. I rapporten fremmer NIM ni anbefalinger til myndighetene om hvordan rusbrukeres menneskerettigheter kan styrkes.

Les anbefalingene i rapporten her.

Formålet med rapporten er å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. Rapporten identifiserer særlig menneskerettslige svakheter knyttet til hjelpetilbudet til personer som bruker ulovlige rusmidler.

NIMs assisterende direktør Gro Nystuen uttaler at:

• Denne rapporten viser at rusbrukeres menneskerettigheter ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dag. Dette gjelder på en rekke samfunnsområder. Flere av funnene er alvorlige og bør følges opp av myndighetene.
• Vi ser særlig at det er menneskerettslige svakheter når det gjelder hjelpetilbudet til denne gruppen, både når det gjelder barn og voksne.
• NIM mener også at rusbrukeres diskrimineringsvern bør utredes. Dette er en stigmatisert, og til tider marginalisert, gruppe. Det er mye som tyder på at rusbrukere møter usaklig forskjellsbehandling innenfor flere samfunnsområder, blant annet i helsevesenet.
• NIM mener det er viktig at myndighetene sikrer at politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker utøves innenfor menneskerettslige rammer. Her har Riksadvokaten avdekket at tvangsmidler har blitt brukt i strid med straffeprosessuelle krav. Tvangsmidler i strid med loven kan krenke retten til privatliv etter EMK artikkel 8.
• Rapporten belyser også menneskerettslige sider ved avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Dette er et viktig spørsmål, som det har vært mye offentlige debatt om de siste årene.
• Det er behov for at menneskerettighetene til denne gruppa styrkes. Derfor fremmer NIM ni anbefalinger til myndighetene om styrking av rusbrukeres menneskerettigheter.

Rapporten tar blant annet opp:

Det er flere svakheter ved hjelpetilbudet til voksne som bruker ulovlige rusmidler

• Mye tyder på at dagens tilbud til voldsutsatte rusbrukere ikke fullt ut sikrer deres menneskerettigheter. Rusbrukere mangler et reelt krisesentertilbud mange steder i landet, og mye tyder på at det generelle hjelpetilbudet til gruppen er for svakt.
• Det har over lengre tid vært store regionale forskjeller i praktiseringen av kontrolltiltakene i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mye tyder også på at mange personer som har vært lenge i LAR og er godt rehabilitert, hittil har gjennomgått til dels strenge kontrollvilkår som kan ha vært problematiske i forhold til retten til privatliv. Nye LAR-retningslinjer ivaretar i større grad menneskerettslige krav til forholdsmessighet. Hvordan de nye retningslinjene gjennomføres i praksis, er foreløpig ikke kjent.
• Behandlingstilbudet til voksne med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) er svakt, og dette utfordrer retten til helse. Personer med ROP-lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers, og mottar et dårligere somatisk helsetilbud enn andre. I tillegg har de ofte et botilbud som ikke er tilfredsstillende.

Deler av forebyggings- og behandlingstilbudet til barn på rusfeltet fremstår utilstrekkelig

Rapporten viser at menneskerettighetene til barn som bruker ulovlige rusmidler er under press på flere områder, herunder retten til beskyttelse mot narkotika, retten til helsehjelp og retten til privatliv:

• Barn med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser står ofte uten et reelt behandlingstilbud, og gis i flere tilfeller behandling beregnet på voksne. Både i kommunesektoren og i spesialisthelsetjenesten mangler det både kompetanse og ressurser.
• Hjelpetilbudet til barn som bor på barnevernsinstitusjon og som bruker rusmidler fremstår utilstrekkelig. Det er en risiko for at det ikke alltid fanges opp i hvilken grad barnet har rusvansker ved plassering på barnevernsinstitusjon, noe som kan få alvorlige konsekvenser for barna det gjelder. Flere rapporter peker også på at barn med rusproblemer ikke alltid får den hjelpen de trenger mens de er på institusjon, herunder adekvat helsehjelp.
• Ungdom kan underlegges rusprøver for å kontrollere rusfrihet enten som del av en straffereaksjon, eller som del av en frivillig ruskontrakt. Det mangler dokumentasjon på at slike tiltak har effekt, og derfor er det uvisst om disse er egnede virkemidler etter barnekonvensjonen. Det mangler også regler som sikrer at samtykke til frivillige ruskontrakter blir innhentet uten press og med god nok informasjon om mulige konsekvenser ved positiv rusprøve.

Rusbrukeres vern mot diskriminering bør styrkes

• Personer som bruker ulovlige rusmidler er en stigmatisert, og til tider marginalisert, gruppe. Det er mye som tyder på at denne gruppen møter forskjellsbehandling innenfor en rekke ulike samfunnsområder, blant annet i helsevesenet. Rusbrukere har et visst vern mot diskriminering i lovverket, men det kan spørres om beskyttelsen favner om alle som bør ha et diskrimineringsvern. Dette bør utredes.

Menneskerettslige sider ved bruk av straff

I rapporten vurderer NIM også menneskerettslige sider ved to problemstillinger knyttet til straff: avkriminalisering og politiets tvangsmiddelbruk.

• NIM har vurdert menneskerettslige problemstillinger knyttet til straffelegging av befatning med mindre menger narkotika til eget bruk. Det eksisterer per i dag ikke en menneskerettslig plikt til å avkriminalisere slik befatning. Avkriminalisering er på den annen side neppe i strid med folkerettslige forpliktelser, såfremt statene har alternative tiltak for å beskytte mot skadelig og problematisk rusbruk, særlig overfor barn. Hvilke løsninger som velges vil derfor være et politisk spørsmål. En rekke internasjonale organer anbefaler avkriminalisering, blant annet for å bedre realisere retten til helse og barns rettigheter. Avkriminalisering er neppe i strid med folkerettslige forpliktelser, såfremt statene har alternative tiltak for å beskytte mot skadelig og problematisk rusbruk, særlig overfor barn.
• En undersøkelse fra Riksadvokaten avdekket våren 2022 mange tilfeller av tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker i strid med straffeprosessuelle krav. Tvangsmidler i strid med loven kan krenke retten til privatliv etter EMK artikkel 8. De som har vært utsatt for mulig urettmessig tvangsmiddelbruk, må derfor ha en praktisk måte å få prøvet lovligheten av inngrepet på.

Les hele rapporten her.

NIM planlegger å arrangere tre frokostseminarer om rus og menneskerettigheter i løpet av høsten. Datoene for seminarene er 21. oktober, 15. november og 6. desember. Mer informasjon blir tilgjengelig i NIMs kanaler snart.