Pressemelding
Sveinung Flem, leder i Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd -
24.11.2015
Ny usikkerhet for sjømatnæringen
Kronikk Sjømatmeldingen 23.11.2015
Sveinung Flem, leder i Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd
Ny usikkerhet for sjømatnæringen
Ingen er mer omstillingsvillige enn norske fiskere, som lever med en skiftende natur og et globalt marked med kraftige svingninger. Det vanskeligste å forholde seg til er stadig nye runder om de politiske rammevilkårene.
Forrige uke la regjeringen frem sin stortingsmelding om sjømatindustrien. En samlet næring forventet å få avklaringer og svar som skal styrke hele verdikjeden. Noen avklaringer kom. Men vi fikk også nye fundamentale spørsmål, usikkerhet – og forslag om et nytt ekspertutvalg.
La det være sagt med en gang: Meldingen inneholder mange gode og viktige forslag for næringen. Fiskesalgslagene mener det er svært gledelig at regjeringen vil satse mer på forskning og innovasjon. Målet om fri markedsadgang til EU og andre viktige markeder er svært positive signal, som salgslagene og hele sjømatnæringen stiller seg bak.
Derimot er vi sterkt negative til forslagene om å endre fiskesalgslagsloven. Det er mindre enn to år siden loven trådte i kraft. Den ble til etter omfattende runder med høringer, innspill, debatt og behandling på alle tenkelige nivåer. Tveterås-utvalget, som ble nedsatt av tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen for å se på sjømatindustriens rammevilkår, gikk svært langt i å foreslå nye og omstridte løsninger på prinsipielt viktige områder. Noen av dem viste seg å være så kontroversielle at fiskeriminister Elisabeth Aspaker selv fant det nødvendig å skyte dem ned i et foredrag i sommer.
Tveterås-utvalget var i sin innstilling klare på at den nye fiskesalgslagsloven måtte få lov til å virke lenger:
«Loven, som den fremstår i dag, synes ikke å ha negativ betydning for verken verdiskaping, industriens lønnsomhet eller mulighetene for vertikal koordinering i verdikjeden».
Med denne uttalelsen fra Tveterås-utvalget som bakteppe, er det til å undres over at regjeringen likevel har valgt å foreslå vidtrekkende og prinsipielle endringer i loven.
Regjeringen varslet blant annet at den skal arbeide for å endre omsetningsformer og forretningsvilkår som fungerer godt i dag, komplekse mekanismer som hele næringen er avhengig av.
Det vil vi advare sterkt mot. Omsetningsformene er ikke et problem i dag. Mer enn 50 prosent av all førstehåndsomsetning i Norge skjer ved auksjon, og nesten utelukkende på kostnadseffektive nettbaserte løsninger. I tillegg benyttes kontraktsmarkedet når rederne ønsker et tettere samarbeid med sine kjøpere. Omsetningssystemet skal – som det står i sjømatmeldingen - sikre at fisken omsettes til de kjøperne som har høyest betalingsvilje. Dette målet er godt ivaretatt i dag, og salgslagene har de beste forutsetninger for å ivareta dette også i fremtiden.
Regjeringen sier videre at den vil fjerne salgslagenes enerett til endelig fastsettelse av minstepris. Minsteprissystemet er bygd for å skape en bunn i markedet gjennom sesongtoppen og systemet bidrar til å sikre norsk verdiskaping når prisene faller på ferskmarkedene i Europa. Minsteprisen bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for aktørene i ei næring hvor alt svinger. Aktører i landindustrien mener at forslaget om å fjerne salgslagenes enerett til endelig fastsettelse av minstepris, kan bidra til å redusere minsteprisen. Fra salgslagenes side er det uakseptabelt at den minste flåten, som er mest avhengig av minsteprisen og som allerede i dag får langt dårligere betalt enn de større fartøyene som kan tilby fisken sin i et globalt marked, skal få ytterligere redusert sine inntekter.
Vi frykter økt byråkratisering og politisering om departementets forslag går gjennom. Det vil være stikk i strid med intensjonen. Salgslagene må i dag ta ansvar for fastsatte minstepriser og forretningsregler, dette ansvaret blir pulverisert med de løsninger som det tas til orde for i stortingsmeldingen. Et enstemmig landsmøte i Norges Fiskarlag ga i forrige uke utrykk for sterk bekymring med hensyn til de foreslåtte endringene.
Kontinuerlig omstilling gjennom generasjoner har gjort norsk fiskerinæring til den suksessen vi ser i dag. I 2012 utgjorde fangst av norsk villfisk og aktiviteter knyttet til dette, 24 milliarder i verdiskapning og 25.000 arbeidsplasser.
De fortjener forutsigbarhet.
Sveinung Flem, leder i Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd
Ny usikkerhet for sjømatnæringen
Ingen er mer omstillingsvillige enn norske fiskere, som lever med en skiftende natur og et globalt marked med kraftige svingninger. Det vanskeligste å forholde seg til er stadig nye runder om de politiske rammevilkårene.
Forrige uke la regjeringen frem sin stortingsmelding om sjømatindustrien. En samlet næring forventet å få avklaringer og svar som skal styrke hele verdikjeden. Noen avklaringer kom. Men vi fikk også nye fundamentale spørsmål, usikkerhet – og forslag om et nytt ekspertutvalg.
La det være sagt med en gang: Meldingen inneholder mange gode og viktige forslag for næringen. Fiskesalgslagene mener det er svært gledelig at regjeringen vil satse mer på forskning og innovasjon. Målet om fri markedsadgang til EU og andre viktige markeder er svært positive signal, som salgslagene og hele sjømatnæringen stiller seg bak.
Derimot er vi sterkt negative til forslagene om å endre fiskesalgslagsloven. Det er mindre enn to år siden loven trådte i kraft. Den ble til etter omfattende runder med høringer, innspill, debatt og behandling på alle tenkelige nivåer. Tveterås-utvalget, som ble nedsatt av tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen for å se på sjømatindustriens rammevilkår, gikk svært langt i å foreslå nye og omstridte løsninger på prinsipielt viktige områder. Noen av dem viste seg å være så kontroversielle at fiskeriminister Elisabeth Aspaker selv fant det nødvendig å skyte dem ned i et foredrag i sommer.
Tveterås-utvalget var i sin innstilling klare på at den nye fiskesalgslagsloven måtte få lov til å virke lenger:
«Loven, som den fremstår i dag, synes ikke å ha negativ betydning for verken verdiskaping, industriens lønnsomhet eller mulighetene for vertikal koordinering i verdikjeden».
Med denne uttalelsen fra Tveterås-utvalget som bakteppe, er det til å undres over at regjeringen likevel har valgt å foreslå vidtrekkende og prinsipielle endringer i loven.
Regjeringen varslet blant annet at den skal arbeide for å endre omsetningsformer og forretningsvilkår som fungerer godt i dag, komplekse mekanismer som hele næringen er avhengig av.
Det vil vi advare sterkt mot. Omsetningsformene er ikke et problem i dag. Mer enn 50 prosent av all førstehåndsomsetning i Norge skjer ved auksjon, og nesten utelukkende på kostnadseffektive nettbaserte løsninger. I tillegg benyttes kontraktsmarkedet når rederne ønsker et tettere samarbeid med sine kjøpere. Omsetningssystemet skal – som det står i sjømatmeldingen - sikre at fisken omsettes til de kjøperne som har høyest betalingsvilje. Dette målet er godt ivaretatt i dag, og salgslagene har de beste forutsetninger for å ivareta dette også i fremtiden.
Regjeringen sier videre at den vil fjerne salgslagenes enerett til endelig fastsettelse av minstepris. Minsteprissystemet er bygd for å skape en bunn i markedet gjennom sesongtoppen og systemet bidrar til å sikre norsk verdiskaping når prisene faller på ferskmarkedene i Europa. Minsteprisen bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for aktørene i ei næring hvor alt svinger. Aktører i landindustrien mener at forslaget om å fjerne salgslagenes enerett til endelig fastsettelse av minstepris, kan bidra til å redusere minsteprisen. Fra salgslagenes side er det uakseptabelt at den minste flåten, som er mest avhengig av minsteprisen og som allerede i dag får langt dårligere betalt enn de større fartøyene som kan tilby fisken sin i et globalt marked, skal få ytterligere redusert sine inntekter.
Vi frykter økt byråkratisering og politisering om departementets forslag går gjennom. Det vil være stikk i strid med intensjonen. Salgslagene må i dag ta ansvar for fastsatte minstepriser og forretningsregler, dette ansvaret blir pulverisert med de løsninger som det tas til orde for i stortingsmeldingen. Et enstemmig landsmøte i Norges Fiskarlag ga i forrige uke utrykk for sterk bekymring med hensyn til de foreslåtte endringene.
Kontinuerlig omstilling gjennom generasjoner har gjort norsk fiskerinæring til den suksessen vi ser i dag. I 2012 utgjorde fangst av norsk villfisk og aktiviteter knyttet til dette, 24 milliarder i verdiskapning og 25.000 arbeidsplasser.
De fortjener forutsigbarhet.
