Pressemelding
Finansdepartementet -
22.03.2013
Nye lovregler om kapitalkrav for banker
Finansdepartementet har i dag lagt fram lovforslag om nye kapitalkrav for banker mv. I lys av erfaringene med den internasjonale finanskrisen er det bred enighet internasjonalt om at kapitalkrav og virksomhetsregler for banker må styrkes. Norske myndigheter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å styrke bankenes kapital generelt. - Jeg mener det er viktig nå å få på plass nye lovregler om kapital som gjennomfører det nye internasjonale regelverket. Trygge, solide og gode banker tjener oss alle, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Finansdepartementet foreslår at reglene skal gjelde fra 1. juli 2013, og at kravene gradvis skal trappes opp.
- Den internasjonale finanskrisen har vist oss hvor sårbare bankene er og at svikt i tilliten til bankene kan spre seg raskt. Problemer i bankene kan få svært negative følger, for produksjon og sysselsetting, for enkeltmennesker, eiere og kunder. Vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet viste hvor viktig egenkapital og soliditet er. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at bankene er solide og har god egenkapital. Det er derfor viktig å bygge opp kapital i gode tider, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Lovforslaget bygger på Basel III og EU-kommisjonen sitt forslag. Etter planen skal det om kort tid fattes formelle vedtak om nye regler i EU, de såkalte CRD IV-reglene.
Departementets lovforslag innebærer både nye minstekrav til ren kjernekapital og fire nye bufferkapitalkrav for banker, kredittforetak og morselskap i bankkonsern. For verdipapirforetak foreslås bare nye minstekrav til ren kjernekapital, ikke bufferkrav. Systemet med nye kapitalkrav er gitt i det nye internasjonale regelverket.
- Vi velger å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristen i det internasjonale regelverket, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Også enkelte andre land, deriblant Sverige og Sveits, har valgt tidlig innføring.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) anbefalte 8. desember 2011 etter en stresstest å kreve at de store bankene skal ha ren kjernekapitaldekning på 9 prosent fra 1. juli 2012. Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker er på minst 9 prosent fra 1. juli 2012 (også kalt "EBA-kravet"). Dette var en vesentlig økning fra det internasjonale kravet på minst 2 prosent ren kjernekapital.
Nye lovkrav til kapital
Etter lovforslaget skal banker ha minst 4,5 prosent ren kjernekapital. Kravet om minst 8 prosent kapital videreføres, slik at det i tillegg blir krav om minst 3,5 prosent annen ansvarlig kapital. Videre foreslås krav om en bevaringsbuffer på 2,5 prosent ren kjernekapital og en systemrisikobuffer som det første året skal være på 2 prosent ren kjernekapital. Summen av det foreslåtte nye minstekravet til ren kjernekapital og bufferkravene pr. 1. juli 2013 tilsvarer nivået på 9 prosent ren kjernekapital. Forslaget til nye krav til ren kjernekapital fra 1. juli 2013 er derfor allerede oppfylt.
Etter lovforslaget skal systemrisikobufferen for alle banker øke fra 2 prosent til 3 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2014, slik at det samlet blir krav på til sammen 10 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2014. Videre foreslås det at en egen buffer for systemviktige banker (som er spesielt viktige for økonomien), skal legges på med 1 prosent pr. 1. juli 2015 og 2 prosent pr. 1. juli 2016. Økningen i systemrisikobuffer og det særskilte bufferkravet for systemviktige institusjoner vil kunne kreve en gradvis økning av kjernekapitaldekningen utover det nivået de aktuelle bankene og holdingforetakene har i dag. Norske banker hadde pr. 31.12.2012 samlet sett litt over 11 prosent ren kjernekapital etter en økning på over 1 prosentpoeng i løpet av fjoråret.
I tillegg til de konkrete lovkravene som foreslås lovfestet, foreslås det også hjemmel til å gi regler om en motsyklisk kapitalbuffer på mellom 0 og 2,5 prosent ren kjernekapital. Denne fastsettes i forskrift, og nivået skal tilpasses konjunktursituasjonen og etter råd fra Norges Bank i samarbeid med Finanstilsynet. Lovforslaget inneholder også krav til rapportering av uvektet kjernekapitalandel, samt utvidede lovhjemler for å kunne gjennomføre andre regler om kapital og likviditet mv. som blir gjort gjeldende i EØS-området, det vil si resten av CRD IV.
- Den internasjonale finanskrisen har vist oss hvor sårbare bankene er og at svikt i tilliten til bankene kan spre seg raskt. Problemer i bankene kan få svært negative følger, for produksjon og sysselsetting, for enkeltmennesker, eiere og kunder. Vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet viste hvor viktig egenkapital og soliditet er. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at bankene er solide og har god egenkapital. Det er derfor viktig å bygge opp kapital i gode tider, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Lovforslaget bygger på Basel III og EU-kommisjonen sitt forslag. Etter planen skal det om kort tid fattes formelle vedtak om nye regler i EU, de såkalte CRD IV-reglene.
Departementets lovforslag innebærer både nye minstekrav til ren kjernekapital og fire nye bufferkapitalkrav for banker, kredittforetak og morselskap i bankkonsern. For verdipapirforetak foreslås bare nye minstekrav til ren kjernekapital, ikke bufferkrav. Systemet med nye kapitalkrav er gitt i det nye internasjonale regelverket.
- Vi velger å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristen i det internasjonale regelverket, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Også enkelte andre land, deriblant Sverige og Sveits, har valgt tidlig innføring.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) anbefalte 8. desember 2011 etter en stresstest å kreve at de store bankene skal ha ren kjernekapitaldekning på 9 prosent fra 1. juli 2012. Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker er på minst 9 prosent fra 1. juli 2012 (også kalt "EBA-kravet"). Dette var en vesentlig økning fra det internasjonale kravet på minst 2 prosent ren kjernekapital.
Nye lovkrav til kapital
Etter lovforslaget skal banker ha minst 4,5 prosent ren kjernekapital. Kravet om minst 8 prosent kapital videreføres, slik at det i tillegg blir krav om minst 3,5 prosent annen ansvarlig kapital. Videre foreslås krav om en bevaringsbuffer på 2,5 prosent ren kjernekapital og en systemrisikobuffer som det første året skal være på 2 prosent ren kjernekapital. Summen av det foreslåtte nye minstekravet til ren kjernekapital og bufferkravene pr. 1. juli 2013 tilsvarer nivået på 9 prosent ren kjernekapital. Forslaget til nye krav til ren kjernekapital fra 1. juli 2013 er derfor allerede oppfylt.
Etter lovforslaget skal systemrisikobufferen for alle banker øke fra 2 prosent til 3 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2014, slik at det samlet blir krav på til sammen 10 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2014. Videre foreslås det at en egen buffer for systemviktige banker (som er spesielt viktige for økonomien), skal legges på med 1 prosent pr. 1. juli 2015 og 2 prosent pr. 1. juli 2016. Økningen i systemrisikobuffer og det særskilte bufferkravet for systemviktige institusjoner vil kunne kreve en gradvis økning av kjernekapitaldekningen utover det nivået de aktuelle bankene og holdingforetakene har i dag. Norske banker hadde pr. 31.12.2012 samlet sett litt over 11 prosent ren kjernekapital etter en økning på over 1 prosentpoeng i løpet av fjoråret.
I tillegg til de konkrete lovkravene som foreslås lovfestet, foreslås det også hjemmel til å gi regler om en motsyklisk kapitalbuffer på mellom 0 og 2,5 prosent ren kjernekapital. Denne fastsettes i forskrift, og nivået skal tilpasses konjunktursituasjonen og etter råd fra Norges Bank i samarbeid med Finanstilsynet. Lovforslaget inneholder også krav til rapportering av uvektet kjernekapitalandel, samt utvidede lovhjemler for å kunne gjennomføre andre regler om kapital og likviditet mv. som blir gjort gjeldende i EØS-området, det vil si resten av CRD IV.
