Pressemelding
Statsministerens Kontor -
17.07.2006
Nye retningslinjer for bruk av opsjoner i statlige selskaper
Regjeringen vil iverksette tiltak for å begrense den uheldige bruken av opsjoner i næringslivet.
- Fra nyttår skal nye bestemmelser i aksjeloven sikre at det er generalforsamlingen som vedtar denne type godtgjørelser til ledere. Dermed sikres full offentlighet om ordningene og eierne får direkte kontroll over denne type avtaler. Dette vil bidra til mer tilbakeholdenhet, sa Jens Stoltenberg på AUFs sommerleir på Utøya 15. april.
I tillegg vil staten som stor eier i næringslivet utarbeide klare retningslinjer for sin holdning til bruk av opsjoner i bedrifter der staten er eier. Hovedprinsippet for disse retningslinjene presenteres i eierskapsmeldingen som legges fram til høsten.
- Vårt utgangspunkt vil være at veletablerte statlige foretak ikke bør ha opsjonsordninger. Ledernes godtgjørelser bør bestå av lønn og eventuelle bonuser. I arbeidet med de nye retningslinjene vil vi særlig se på erfaringer fra Sverige som innførte strenge retningslinjer for opsjoner i 2003, sa Stoltenberg.
De svenske retningslinjene sier at i de aller fleste tilfeller bør statlig eide foretak unngå opsjoner. Videre heter det at eventuelle opsjoner bør omfatte alle ansatte, og at det ikke bør kunne innføres opsjoner som bare omfatter ledersjiktet.
Retningslinjene gjelder heleide selskap. I selskap der staten er deleier bør retningslinjene brukes så langt som mulig og i dialog med øvrige aksjonærer.
Det er dessuten et krav at det må være en tydelig sammenheng mellom opsjonsprogrammets mål og den ansattes arbeidsinnsats. Ytre faktorer som allmenne endringer i børskurser, råvarepriser, rente- og valutakursendringer skal ikke påvirke avlønningen.
- Vi vil med nye retningslinjer bidra til økt åpenhet og større forståelse for godtgjørelse til ledere, sa Jens Stoltenberg.
Det er ikke aktuelt å forby opsjoner, som kan være et formålstjenlig virkemiddel for mindre bedrifter i oppstartsfasen.
- Det er en viktig kvalitet ved det norske samfunnet at lønnsforskjellene er mindre enn i mange andre land. Det er en del av et større bilde; Barna til direktøren og arbeiderne går på de samme skolene, foreldrene deres bor på de samme sykehjemmene.
- Lederlønninger som øker langt utover veksten for andre grupper svekker denne kvaliteten ved det norske samfunnet. Det gir et samfunn preget av større forskjeller. Det ønsker vi ikke, sa Stoltenberg.
- Samtidig må vi stille kritiske spørsmål til en lederkultur der målet på egen suksess i stadig større grad synes å være egen avlønning. Svært mange i det norske samfunnet har valgt yrke ut ikke bare fra økonomiske betraktninger, men også ut fra et ønske om å være til nytte for andre – enten de arbeider i helsevesenet, i skolen eller andre steder. På samme måte må vi kunne forvente at personer i mektige stillinger i det private næringsliv også evner å se utover seg selv og sine egne privatøkonomiske interesser.
- Vi har sett i enkelte andre land tendenser til at lederlønningene har nådd et nivå som gjør at man må stille spørsmål ved om aksjonærenes interesser er ivaretatt på best mulig måte. Der hvor eierstyringen er for svak, kan ledelsen berike seg på aksjonærenes bekostning. Høye lederlønninger er derfor en utfordring også for staten i kraft av å være en betydelig eier i norsk næringsliv. Vi må som eiere balansere hensynet til konkurransedyktige lønninger for høyt kvalifisert arbeidskraft mot hensynet til å verne om våre eierinteresser, sa statsministeren.
- Fra nyttår skal nye bestemmelser i aksjeloven sikre at det er generalforsamlingen som vedtar denne type godtgjørelser til ledere. Dermed sikres full offentlighet om ordningene og eierne får direkte kontroll over denne type avtaler. Dette vil bidra til mer tilbakeholdenhet, sa Jens Stoltenberg på AUFs sommerleir på Utøya 15. april.
I tillegg vil staten som stor eier i næringslivet utarbeide klare retningslinjer for sin holdning til bruk av opsjoner i bedrifter der staten er eier. Hovedprinsippet for disse retningslinjene presenteres i eierskapsmeldingen som legges fram til høsten.
- Vårt utgangspunkt vil være at veletablerte statlige foretak ikke bør ha opsjonsordninger. Ledernes godtgjørelser bør bestå av lønn og eventuelle bonuser. I arbeidet med de nye retningslinjene vil vi særlig se på erfaringer fra Sverige som innførte strenge retningslinjer for opsjoner i 2003, sa Stoltenberg.
De svenske retningslinjene sier at i de aller fleste tilfeller bør statlig eide foretak unngå opsjoner. Videre heter det at eventuelle opsjoner bør omfatte alle ansatte, og at det ikke bør kunne innføres opsjoner som bare omfatter ledersjiktet.
Retningslinjene gjelder heleide selskap. I selskap der staten er deleier bør retningslinjene brukes så langt som mulig og i dialog med øvrige aksjonærer.
Det er dessuten et krav at det må være en tydelig sammenheng mellom opsjonsprogrammets mål og den ansattes arbeidsinnsats. Ytre faktorer som allmenne endringer i børskurser, råvarepriser, rente- og valutakursendringer skal ikke påvirke avlønningen.
- Vi vil med nye retningslinjer bidra til økt åpenhet og større forståelse for godtgjørelse til ledere, sa Jens Stoltenberg.
Det er ikke aktuelt å forby opsjoner, som kan være et formålstjenlig virkemiddel for mindre bedrifter i oppstartsfasen.
- Det er en viktig kvalitet ved det norske samfunnet at lønnsforskjellene er mindre enn i mange andre land. Det er en del av et større bilde; Barna til direktøren og arbeiderne går på de samme skolene, foreldrene deres bor på de samme sykehjemmene.
- Lederlønninger som øker langt utover veksten for andre grupper svekker denne kvaliteten ved det norske samfunnet. Det gir et samfunn preget av større forskjeller. Det ønsker vi ikke, sa Stoltenberg.
- Samtidig må vi stille kritiske spørsmål til en lederkultur der målet på egen suksess i stadig større grad synes å være egen avlønning. Svært mange i det norske samfunnet har valgt yrke ut ikke bare fra økonomiske betraktninger, men også ut fra et ønske om å være til nytte for andre – enten de arbeider i helsevesenet, i skolen eller andre steder. På samme måte må vi kunne forvente at personer i mektige stillinger i det private næringsliv også evner å se utover seg selv og sine egne privatøkonomiske interesser.
- Vi har sett i enkelte andre land tendenser til at lederlønningene har nådd et nivå som gjør at man må stille spørsmål ved om aksjonærenes interesser er ivaretatt på best mulig måte. Der hvor eierstyringen er for svak, kan ledelsen berike seg på aksjonærenes bekostning. Høye lederlønninger er derfor en utfordring også for staten i kraft av å være en betydelig eier i norsk næringsliv. Vi må som eiere balansere hensynet til konkurransedyktige lønninger for høyt kvalifisert arbeidskraft mot hensynet til å verne om våre eierinteresser, sa statsministeren.
