– Systematisk innsamling av genetisk materiale på svensk side gir et skikkelig løft for arbeidet med å overvåke fjellrevbestanden. Å sikre genetisk mangfold i delbestandene, blant annet gjennom å sette ut fjellrev, er like viktig som å øke antall rev, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Felles genetisk overvåking vil for eksempel gi et mye bedre grunnlag for å beslutte hvor tiltak bør settes inn for å knytte delbestander sammen, og hvor fjellrevvalper bør settes ut for å bidra til å bedre den genetiske helsa. Det vil styrke fjellrevbestandens mulighet til å overleve i lang tid framover.
Grensesprengende prosjekt
Takket være midler fra det grensesprengende EU-programmet Interreg Aurora er det mulig å sette i gang nye tiltak i det nordiske samarbeidsprosjektet Felles Fjellrev. På høyfjellet og tundraen i de tre samarbeidslandene beveger fjellrev seg uhindret over landegrensene. For å følge fjellrevens utvikling kreves derfor internasjonal utveksling av informasjon og kunnskap.
Det er bare et par år siden fjellreven var utdødd i Finland, men takket være utsetting på norsk side og støttefôring har arten klart å reetablere seg i landet igjen. Siden starten på 2 000-tallet har antall voksne fjellrever i de tre landene økt fra 40-60 til ca. 550 i dag.
Kartlegge fjellrevens bevegelser
I prosjektet vil fjellrevens bevegelser dokumenteres ved hjelp av GPS-sendere, DNA-prøvetaking av ekskrementer og viltkamera utplassert på fôrautomater og hi. Den innsamlede informasjonen gjør det mulig å evaluere pågående tiltak. Det gir mulighet for å følge fjellrev som settes ut i Norge, som like gjerne kan komme til å vandre til Finland eller Sverige og etablere seg der. GPS-merking er ett av tiltakene som nå er aktuelle på norsk side.
– Vi har fått finansiert radiomerking av noen av revene som skal settes ut, men venter på tillatelse fra myndighetene. Signaler fra GPS-sendere vil gi mer informasjon om hvor fjellreven vandrer og etablerer seg. Det vil gjøre det enklere å få et helhetlig bilde av status for arten, forteller seniorforsker Craig Jackson i NINA.
Flaggskip for klimaendringene
Arten fjellrev er utpekt til et såkalt flaggskip av Verdens naturvernunion (IUCN) for å dokumentere klimaendringene. Når klimaet endres, påvirkes fjellrevens tilgang på byttedyr, men i menneskenes fotspor følger også konkurrerende arter som rødrev. For å øke fjellrevens muligheter i konkurransen, skal forskerne i prosjektet se på muligheter til å begrense utbredelsen av rødreven med søkelys på alternativer til felling.
– Jakt på rødrev er blitt en måte for å kartlegge forekomst av sykdommer og parasitter hos fjellrev. Prøvetakingen av ekskrementer og døde dyr som skjer i prosjektet, gir oss bedre forutsetninger for å forebygge eventuelle utbrudd av sykdom som kan sette fjellrevbestanden tilbake, sier prosjektleder David Bell i Felles Fjellrev, hos Länsstyrelsen i Norrbotten
Informasjon kan hjelpe mot rødrevens spredning
En spesielt viktig sak for prosjektet er å kommunisere hva besøkende og beboere i fjellrevens omgivelser kan gjøre for å forhindre at rødreven trekker opp og inn i høyfjellet. Det finnes en tydelig sammenheng mellom rødrevens framgang og menneskelig infrastruktur i fjellet.
– Samtidig er det ikke allment kjent at det gagner rødreven, på bekostning av fjellreven, når vi etterlater oss matrester, slakteavfall, fiskeslo og trafikkdrepte dyr, sier Eide.
Ressurskrevende tiltak for å unngå utryddelse
Etablerte tiltak, som for eksempel jakt på rødrev og støttefôring av fjellrev, krever mye ressurser. Fjellrevens situasjon krever samtidig at slike tiltak fortsetter på både kort og lang sikt. En viktig del i prosjektet er derfor å evaluere eksisterende tiltak og samarbeidsformer for å minimere kostnadene og få mest mulig fjellrev igjen for pengene.
Prosjektet gjør det mulig for forskerne å samarbeide tettere med svenske og finske kolleger på regionalt nivå. Slik drar de veksel på hverandres erfaringer i enda større grad en tidligere. På svensk side skal de forsøke å sette opp pinner rundt enkelte fjellrevehi for å begrense ørnens mulighet til å ta valper. Etter modell fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal plasseres pinnene så tett at ørnen ikke greier å lande.
|