|
De kutter transporten og pakker fisken i emballasje som det går an å gjenvinne. Resultatet er lavere klimaavtrykk.
– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier seniorforsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima. Hun har arbeidet med et nytt konsept som får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.
Pakning og transport
I første omgang fant partnerne bak SupremeFilet-prosjektet frem til emballasje som er både mindre og mer miljøvennlig. Tidligere har kjøtt og fisk stort sett blitt pakket i plast som er satt sammen av flere lag med forskjellige typer plastmaterialer. Nå er emballasjen byttet ut med gjenvinnbar plast. Den består i hovedsak av bare én type plastmateriale, slik at den kan smeltes ned og brukes på nytt.
Det neste som hjelper klimaet, er mindre transport. Sammen har disse tiltakene fått ned klimabelastningen med 30 prosent. – Det nye produktkonseptet har bidratt til lavere klimagassutslipp per kilo produkt, forteller Anlaug Ådland Hansen.
Tall gir bedring
Forskerne har sammenlignet tallene både med tidligere tall fra Gunnar Klo, vesterålsbedriften som har bearbeidet og pakket fisken i prosjektet, og med andre analyser som Norsus, Norsk institutt for bærekraftsforskning, har gjort tidligere.
– Vi trenger tall for å gjøre forbedringer. Hvis vi ikke kan måle, kan vi heller ikke forbedre, sier Hansen.
Alt på ett sted
Mye av forbedringen handler om at alt gjøres på ett sted. – De pakker og prosesserer én gang, sier seniorforsker Erik Svanes hos Norsus.
Da blir det en forskjell sammenlignet med om fisken skulle tas imot ett sted og behandles et annet sted i Norge eller Europa. – Dette konseptet sparer miljøet for både emballasje og transport, forklarer Svanes.
Dessuten er holdbarheten bedre ivaretatt med det nye produktkonseptet. – Men det har vi ikke klart å regne på miljøeffekten av, for vi har ikke tall på svinn hjemme hos folk før og etter. Antagelig er det mindre svinn, også, sier han. – Det er også viktig at det ikke bare er klimabelastningen som er redusert, men også en lang rekke andre utslipp – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje.
Det dreier seg ikke bare om å få tall som bekrefter sunn fornuft, ifølge Svanes. Det er ikke vanskelig å skjønne at mindre emballasje og mindre transport er bra:
– Men det er viktig å finne ut hvor stor forbedring hvert tiltak har gitt. Dette kan hjelpe resten av sjømatbransjen til å gjøre tilsvarende forbedringer.
Sjekket skrei
– Generelt kan vi si at her har de kommet ned i miljøpåvirkningen nesten så langt som det er mulig å komme med dagens teknologi, sier han. – Vi har analysert et produkt fra skrei, funnet ut at det har liten negativ påvirkning på miljøet og funnet ut hvordan det har klart å komme så langt ned.
Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.
– Det er gjort forbedringer både i prosesseringen, emballasjematerialet, transporten og distribusjonen frem til forbruker. Også avfallsbehandlingen blir forbedret, fordi mindre emballasje og gjenvinnbar emballasje fører til lavere miljøpåvirkning. Funnene vi har gjort og kunnskapen vi har opparbeidet oss i dette prosjektet, viser at det er riktig å satse på lokal prosessering av norsk fiskeråstoff, sier Anlaug Ådland Hansen.
Faktaboks
SupremeFilet
Prosjektet SupremeFilet skal skape mer attraktive hvitfiskprodukter med lavt miljøavtrykk.
Gunnar Klo AS eier prosjektet, mens Nofima har ledet forskningen. I tillegg deltar Fresh PL, Südpack, Multivac, Oda og Norsus. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Emballasjematerialet som er testet ut i prosjektet, består i hovedsak av polypropylen. Sammen med et tynt barrieresjikt gir det både god bevaring av kvalitet og kan gjenvinnes til bruk for nye emballasjematerialer.
|
