Pressemelding
Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen (AP) -
15.05.2008
OL er en nordområdesak og dermed også en ”Jonas-sak”
Sms eller ikke sms er et absurd fokus enten det nå kommer fra Brennpunktredaksjonen eller journalist Esten O. Sæther i Dagbladet. Hvor lavt går det an å synke i debatten der disse med så vag bakgrunn klistrer et løgnerstempel på en av de dyktigste og mest redelige utenriksminsitre jeg kan tenke meg. Dersom en skal komme med en slik påstand, må en ha mer å fare med når en vet at at slike meldinger ganske enkelt kan manipuleres. Det er som det er dokumentert både i Dagsavisa og Nordlys, en trenger ikke å være rakettforsker for å få dette til.
Jeg har ingen grunn til å tvile på det utenriksministeren sier og som det ærlige menneske han er, bruker han tid og krefter på å finne ut av saka. Spør du meg så ville det være flott om han på ulike måter oppmuntret de som jobber med et så utfordrende prosjekt. Dersom de lykkes, vil arrangementet gi ringvirkninger både før, under og etter arrangementet til hele landet. Et olympisk arrangement i Tromsø og Nord-Norge er i høyeste grad en Jonas-sak.
Denne saken har en umåtelig viktig utenrikspolitisk dimensjon og ikke minst en
Nordområde-dimensjon som må løftes fram. Etter min mening har utenriksministeren sett de muligheter som ligger i et slikt arrangement i Tromsø som et viktig ledd i nordområdestrategien. Dette både for å få verdens øyne rettet mot nord, øke samhandlingen med Nordvest Russland og Nordkalotten for øvrig. Hva kan ikke olympiske leker rett ved ”iskanten” bety for næringslivet og ikke minst reiselivet i etterkant av et OL-arrangement.
Børge Stensbøl har på direkte henvendelse fra utenriksministerens kontor, benektet at han har mottatt en slik sms fra Jonas Gahr Støre. Dette har han også gjentatt offentlig i media. Journalister med noenlunde etisk luktesans i behold, burde enten skaffe bevis eller beklage så direkte mistenkeliggjøring om løgn. Jeg viser ikke minst til Esten O. Sæthers kommentar i Dagbladet og Brennpunkt-redaksjonens framstilling.
Så framstilles ulike medier også deler av Idrettsstyret og ikke minst de som stemte for Tromsø, nærmest som idioter. De har ikke gjort noe annet enn å ta en avgjørelse etter egne selvstendige vurderinger som de selv sier til Nordlys 8.mai. Dette ikke minst der de har vurdert hvilke av de norske søkerne som har størst reell sjanse for å vinne fram i internasjonal sammenheng.
Det er et ærlig standpunkt å være både for eller imot en slik sak også for idrettsstyrerepresentanter, men når Brennpunkt og andre påstår de er styrt av Regjeringen er dette drøy kost. Meg bekjent har regjeringsmedlemmer ikke gjort henvendelser til idrettsstyremedlemmer for å påvirke deres avgjørelse, men understreket med kulturminister Trond Giske i spissen at dette er et valg som er tillagt idrettsstyret. Nå er dette valget tatt og da bør vi komme videre i prosessen.
For tiden foregår det et bredt anlagt kvalitetssikringsarbeid i forhold til selve søknaden og tallene med hensyn til behandlingen av statsgaranti. Da burde de som gjør dette arbeidet i byråkratiet få gjøre sin jobb uten at milliardbeløpene fyker gjennom lufta. Deretter er det de politiske myndigheters jobb å vurdere grunnlaget for statsgarantien og fatte beslutning om denne skal gis eller ikke.
Det deler av media nå bevisst eller ubevist bruker tida til, svekker tilliten til et olympisk arrangement i Nord-Norge både hos beslutningstakere i IOC, hos den norske befolkning og de ulike ledd i idretten selv. Sist, men ikke minst gjør dette arbeidet som Tromsø 2018 skal gjøre veldig utfordrende.
Det er lov å gi uttrykk for litt entusiasme selv om arrangementet denne gangen dessverre ikke planlegges avviklet i Sinsens-krysset. Her er et arrangement ”vi bør hive oss i kalosjan” for å markedsføre, slik Erling Nordvik uttrykte det i en annen sammenheng for en del år siden.
Da olympiske leker på Lillehammer ble avviklet med stor suksess, var det veldig mange fra nord som støttet opp under arrangementet. Vi valfartet til Lillehammer enten for å hjelpe til som frivillig eller for å være publikum.
Jeg har ingen grunn til å tvile på det utenriksministeren sier og som det ærlige menneske han er, bruker han tid og krefter på å finne ut av saka. Spør du meg så ville det være flott om han på ulike måter oppmuntret de som jobber med et så utfordrende prosjekt. Dersom de lykkes, vil arrangementet gi ringvirkninger både før, under og etter arrangementet til hele landet. Et olympisk arrangement i Tromsø og Nord-Norge er i høyeste grad en Jonas-sak.
Denne saken har en umåtelig viktig utenrikspolitisk dimensjon og ikke minst en
Nordområde-dimensjon som må løftes fram. Etter min mening har utenriksministeren sett de muligheter som ligger i et slikt arrangement i Tromsø som et viktig ledd i nordområdestrategien. Dette både for å få verdens øyne rettet mot nord, øke samhandlingen med Nordvest Russland og Nordkalotten for øvrig. Hva kan ikke olympiske leker rett ved ”iskanten” bety for næringslivet og ikke minst reiselivet i etterkant av et OL-arrangement.
Børge Stensbøl har på direkte henvendelse fra utenriksministerens kontor, benektet at han har mottatt en slik sms fra Jonas Gahr Støre. Dette har han også gjentatt offentlig i media. Journalister med noenlunde etisk luktesans i behold, burde enten skaffe bevis eller beklage så direkte mistenkeliggjøring om løgn. Jeg viser ikke minst til Esten O. Sæthers kommentar i Dagbladet og Brennpunkt-redaksjonens framstilling.
Så framstilles ulike medier også deler av Idrettsstyret og ikke minst de som stemte for Tromsø, nærmest som idioter. De har ikke gjort noe annet enn å ta en avgjørelse etter egne selvstendige vurderinger som de selv sier til Nordlys 8.mai. Dette ikke minst der de har vurdert hvilke av de norske søkerne som har størst reell sjanse for å vinne fram i internasjonal sammenheng.
Det er et ærlig standpunkt å være både for eller imot en slik sak også for idrettsstyrerepresentanter, men når Brennpunkt og andre påstår de er styrt av Regjeringen er dette drøy kost. Meg bekjent har regjeringsmedlemmer ikke gjort henvendelser til idrettsstyremedlemmer for å påvirke deres avgjørelse, men understreket med kulturminister Trond Giske i spissen at dette er et valg som er tillagt idrettsstyret. Nå er dette valget tatt og da bør vi komme videre i prosessen.
For tiden foregår det et bredt anlagt kvalitetssikringsarbeid i forhold til selve søknaden og tallene med hensyn til behandlingen av statsgaranti. Da burde de som gjør dette arbeidet i byråkratiet få gjøre sin jobb uten at milliardbeløpene fyker gjennom lufta. Deretter er det de politiske myndigheters jobb å vurdere grunnlaget for statsgarantien og fatte beslutning om denne skal gis eller ikke.
Det deler av media nå bevisst eller ubevist bruker tida til, svekker tilliten til et olympisk arrangement i Nord-Norge både hos beslutningstakere i IOC, hos den norske befolkning og de ulike ledd i idretten selv. Sist, men ikke minst gjør dette arbeidet som Tromsø 2018 skal gjøre veldig utfordrende.
Det er lov å gi uttrykk for litt entusiasme selv om arrangementet denne gangen dessverre ikke planlegges avviklet i Sinsens-krysset. Her er et arrangement ”vi bør hive oss i kalosjan” for å markedsføre, slik Erling Nordvik uttrykte det i en annen sammenheng for en del år siden.
Da olympiske leker på Lillehammer ble avviklet med stor suksess, var det veldig mange fra nord som støttet opp under arrangementet. Vi valfartet til Lillehammer enten for å hjelpe til som frivillig eller for å være publikum.
