Pressemelding
Roy Waage, leder i Kystpartiet -
17.01.2007
Oljekatastrofer kan unngås
Kystpartiets gikk i forrige stortingsperiode inn for en kraftig opprustning av oljevernberedskapen, en mye strengere og mer detaljert plan for skipstrafikken langs kysten, og mye sterkere losplikt enn det vi har i dag. Kystpartiet fikk ikke gjennomslag for sine krav. Kystberedskapen ble ikke tatt alvorlig!
I dag er oljevernberedskapen langs kysten en katastrofe og som vil avle fram stadig nye miljøkatastrofer. Denne situasjonen er vedtatt av Stortinget. En profesjonelt gjennomført redningsaksjon førte heldigvis til at menneskeliv ikke gikk tapt da ”Server” gikk på grunn av knakk i to utenfor Fedje fredag. Likevel endte forliset i en stor naturkatastrofe. Vi tør knapt tenke på hvordan situasjonen ville vært hvis ulykken hadde rammet et tankskip med 150. 000 tonn olje i tankene, mange av tankskipene som går langs norskekysten frakter faktisk mye mer olje.
Ukontrollerte utslipp fra slike båter vil ende i både nasjonale og internasjonale katastrofer. Norske politikere og myndigheter har nektet å innse at dette kan skje. De store lovnader kommer hver gang en stor ulykke skjer – og hver gang en ny plan lanseres. Men det følges ikke opp med nok midler og en sterk nok vilje til å bygge opp et forsvarsverk mot gigantutslipp av olje. I fjor vinter lanserte Regjeringen sin forvaltningsplan for det kommende oljeeventyret i havområdene i nord. Fortsatt dekkes strekningen Røst-Murmansk av to slepebåter. Responstiden ved en ulykke i Barentshavet eller i Finnmarks fjæresteiner er mye, mye lengre enn på Fedje. Tenk om én av de 206 oljetankerne som i fjor fraktet russisk olje langs norskekysten brakk i to en stormfull natt.”
Enorm fraktøkning
Noen tall viser alvoret i situasjonen. I fjor ble det fraktet ti millioner tonn olje langs norskekysten. Tallet blir nesten tidoblet om man også tar med oljefraktene til og fra Mongstad og Sture. Mye tyder på at oljevernberedskapen er blitt dårligere de siste årene.
Klimaendringene fører til at periodene med kaldt og stabilt vintervær blir sjeldnere. I stedet ser det ut til at vi må venne oss til sterke stormer vinteren gjennom. At også dette må tas i betraktning når beredskapen skal gjennomgås, er det verdt å minne om. De siste 10 årene har 130 skip over 25 bruttotonn forlist på norskekysten. Samtidig har over 2000 opplevd havarier - havarier som i ytterste konsekvens kunne ført til forlis. Tendensen er økende.
En annen tendens er at kysten daglig trafikkeres av fartøyer som aldri skulle hatt tillatelse til å seile. Besetningene består av utilstrekkelige skolerte, underbetalte folk fra lavkostland, som knapt kan et ord engelsk, langt mindre norsk. Blant skrekkeksemplene kan nevnes; - Kapteiner som aldri har seilt annet enn på åpent hav, fartøyer uten nødvendige kart, fravær av det mest nødvendige navigasjonsutstyr, fravær av redningsutstyr, manglende sertifikater, alvorlig underbemanning, manglende vedlikehold osv., osv.
Det er en beslutningsvegring i norsk politikk når det gjelder kontrollen av båter og mannskap, krav til kvalitet og kompetanse og oljevernberedskap. Ansvaret er fullstendig pulverisert - og fordelt på flere departementer, ulike etater og organisasjoner. Til slutt; Det som best illustrerer politikernes ønsketenkning er at de har redusert losplikten til en illusjon. Enkelte stortingspolitikere har faktisk gått inn for å gjøre det frivillig å bruke los.
Kystpartiet ber og krever at regjering og storting nå tar ansvar og bringer oljevernberedskapen opp på et verdig og forsvarlig nivå, før neste ulykke rammer Norskekysten.
I dag er oljevernberedskapen langs kysten en katastrofe og som vil avle fram stadig nye miljøkatastrofer. Denne situasjonen er vedtatt av Stortinget. En profesjonelt gjennomført redningsaksjon førte heldigvis til at menneskeliv ikke gikk tapt da ”Server” gikk på grunn av knakk i to utenfor Fedje fredag. Likevel endte forliset i en stor naturkatastrofe. Vi tør knapt tenke på hvordan situasjonen ville vært hvis ulykken hadde rammet et tankskip med 150. 000 tonn olje i tankene, mange av tankskipene som går langs norskekysten frakter faktisk mye mer olje.
Ukontrollerte utslipp fra slike båter vil ende i både nasjonale og internasjonale katastrofer. Norske politikere og myndigheter har nektet å innse at dette kan skje. De store lovnader kommer hver gang en stor ulykke skjer – og hver gang en ny plan lanseres. Men det følges ikke opp med nok midler og en sterk nok vilje til å bygge opp et forsvarsverk mot gigantutslipp av olje. I fjor vinter lanserte Regjeringen sin forvaltningsplan for det kommende oljeeventyret i havområdene i nord. Fortsatt dekkes strekningen Røst-Murmansk av to slepebåter. Responstiden ved en ulykke i Barentshavet eller i Finnmarks fjæresteiner er mye, mye lengre enn på Fedje. Tenk om én av de 206 oljetankerne som i fjor fraktet russisk olje langs norskekysten brakk i to en stormfull natt.”
Enorm fraktøkning
Noen tall viser alvoret i situasjonen. I fjor ble det fraktet ti millioner tonn olje langs norskekysten. Tallet blir nesten tidoblet om man også tar med oljefraktene til og fra Mongstad og Sture. Mye tyder på at oljevernberedskapen er blitt dårligere de siste årene.
Klimaendringene fører til at periodene med kaldt og stabilt vintervær blir sjeldnere. I stedet ser det ut til at vi må venne oss til sterke stormer vinteren gjennom. At også dette må tas i betraktning når beredskapen skal gjennomgås, er det verdt å minne om. De siste 10 årene har 130 skip over 25 bruttotonn forlist på norskekysten. Samtidig har over 2000 opplevd havarier - havarier som i ytterste konsekvens kunne ført til forlis. Tendensen er økende.
En annen tendens er at kysten daglig trafikkeres av fartøyer som aldri skulle hatt tillatelse til å seile. Besetningene består av utilstrekkelige skolerte, underbetalte folk fra lavkostland, som knapt kan et ord engelsk, langt mindre norsk. Blant skrekkeksemplene kan nevnes; - Kapteiner som aldri har seilt annet enn på åpent hav, fartøyer uten nødvendige kart, fravær av det mest nødvendige navigasjonsutstyr, fravær av redningsutstyr, manglende sertifikater, alvorlig underbemanning, manglende vedlikehold osv., osv.
Det er en beslutningsvegring i norsk politikk når det gjelder kontrollen av båter og mannskap, krav til kvalitet og kompetanse og oljevernberedskap. Ansvaret er fullstendig pulverisert - og fordelt på flere departementer, ulike etater og organisasjoner. Til slutt; Det som best illustrerer politikernes ønsketenkning er at de har redusert losplikten til en illusjon. Enkelte stortingspolitikere har faktisk gått inn for å gjøre det frivillig å bruke los.
Kystpartiet ber og krever at regjering og storting nå tar ansvar og bringer oljevernberedskapen opp på et verdig og forsvarlig nivå, før neste ulykke rammer Norskekysten.
