Pressemelding

Dyrebeskyttelsen Norge - 15.09.2022

Omkamp for hundenes rett til et godt liv

Etter at hundene og Dyrebeskyttelsen Norge vant hundeavlssaken i Oslo tingrett, er vi nå klare for ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Den utseendefokuserte hundeavlspraksisen har skapt det største dyrevelferdsproblemet vi har hos hunder i dag, og lidelsene er enorme. Besettelsen rundt raserenhet burde for lengst vært kastet på historiens skraphaug til fordel for vitenskap og omtanke for hundenes ve og vel.

Cavalieren er avlet med en hodeskalle som er for liten for hjernen. De aller fleste cavalierer får hjerteproblemer. Denne rasen predisponert for 25 ulike arvelige sykdommer. Foto: Pixabay

Dette er ikke et angrep

Problemet med dagens hundeavl er at avlen gjennom de siste 50-130 årene i for stor grad har vært basert på hundens utseende. I alle disse årene har man også tillatt at søskenbarn krysses med hverandre. Derfor har slektskapet eller innavlen blitt skyhøy, og mange raser lider i dag av flere titalls alvorlige arvelige sykdommer, som det er umulig å avle seg bort fra uten å hente inn friske gener. Systematisk avlsarbeid har altså skapt vår tids største dyrevelferdsproblem hos hunder. Cavalier king charles spaniel og engelsk bulldogg er to av rasene som er hardest rammet av dette avlsarbeidet.

Kjernen i saken som nå skal opp for lagmannsretten er en uenighet mellom Dyrebeskyttelsen Norge (DN) og Norsk Kennel Klub (NKK), raseklubbene og oppdretterne om hvordan ordlyden i avlsparagrafen i dyrevelferdsloven (§25) skal forstås.

Dyrebeskyttelsen Norge har hele tiden vært klar på at et forlik er den beste løsningen, men kun dersom det igangsettes vitenskapelige baserte kryssavlsprosjekter for å redde de to rasene saken gjelder; engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel. Fagfolk på begge sider er enige om at kryssavl er den raskeste måten å forbedre helsen til disse rasene på. Ved å foreta vitenskapelig kryssavl og vitenskapelig avlsarbeid for å bedre dyrenes helse, vil avl av disse hundene dermed kunne fortsette.

NKK har på sin side stått fast ved at disse rasene skal være av ren rase, og at kryssavl ikke er aktuelt. Dette er et urovekkende standpunkt som går kraftig på bekostning av helse, velferd og hundens livslengde.

-          Den steile holdningen som vi møter hos dem som skulle ivaretatt hundene er årsaken til at Dyrebeskyttelsen Norge ikke ser annen løsning enn å kjempe denne saken videre i rettssystemet, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær, Dyrebeskyttelsen Norge.

Helsetestene er et spill for galleriet

I over 20 år har det vært forsøkt med informasjon og dialog for å få til endring for hundene. I mellomtiden blir situasjonen for mange av rasehundene våre verre. At NKK gjemmer seg bak argumenter om helsetesting og at de har et systematisk avlsarbeid, er et spill for galleriet. For hvor har denne systematiserte avlen egentlig tatt hundene?

Alle cavalierer har, gjennom menneskestyrt avl, de anatomiske trekkene som kan føre til ekstrem hodepine. Alle engelske bulldoger har redusert pustefunksjon sammenlignet med hunder med normal nese, og de har en forventet livslengde på bare 7,4 år. Lista er uendelig lang. Hundene våre lider altså fordi systemene for avl av hund i Norge i dag utelukker vitenskap til fordel for raserenhet. De helsemessige utfordringene hos de to rasene har vært veldokumenterte og uomstridte i flere tiår. Kennelklubben og raseklubbene har gjennom mange år iverksatt uvitenskapelige tiltak i forsøk på å forbedre de alvorlige problemene de selv erkjenner at eksisterer. Tiltakene har selvfølgelig ikke hatt nevneverdig effekt, men bidrar til å føre valpekjøperne og det norske folk bak lyset. Og i flere tiår har det blitt født mengder med valper til svært utfordrende liv.

-          Det å tviholde på oppkonstruerte ideer om at ren rase skal trumfe hundenes rett til god helse og god funksjon, er et svik mot hundene våre. Vi kan avle hunder bedre og friskere, og hundene våre fortjener selvfølgelig at vi gjør vårt beste for å gi dem gode liv i en sunn kropp, sier Roaldset.

Ankesaken går i Borgarting Lagmannsrett fra 19.-23.september.

 
 
Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS